Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri. MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer … Bårsetbåten er eit båtfunn som vart gjort i Bårsetmyra på Nord-Kvaløya i Karlsøy kommune i Troms i 1931. Båtrestane vart transportert til Tromsø Museum og rekonstruert som nirømming under leiing av Gutorm Gjessing i 1937. Ein alternativ rekonstruksjon, som sjurømming, vart gjort av Walter Meyer Pedersen og presentert som hovudoppgåve i arkeologi ved Universitetet i Tromsø i 2002. Dei to tolkningane er ganske ulike, inkludert i stamnforma. Stamnforma i den eldre rekonstruksjonen er markant krum, medan stamnforma i den nyare rekonstruksjonen har meir framspring og ein stamnkonstruksjon som liknar den vi blant anna finn i skipet og båtane frå Gokstadfunnet. Det er vanlig å rekne Bårsetbåten som «den eldste nordlandsbåten» — med krumstemningane som neste kjente ledd. Ein analyse av treverket ved Andreas Kirchhefer plasserer båten til 800-tallet og veksestaden for furua med rimelig sikkerheit til Nordland.   Les mer … DS «Hansteen» ved havn i Trondheim. Foto: Olve Utne (2007) DS «Hansteen» ble bygd ved Nylands Mek. Verksted i 1866 for Norges Geografiske Oppmåling (NGO) og oppkalt etter daværende sjef for NGO, professor Christopher Hansteen. Som statseid ble skipet utlånt til Johan Hjort for havforskning. Havforskeren Georg Ossian Sars tjenestegjorde også på D/S «Hansteen». I 1872 ble DS «Hansteen» befordret til kong Oscar II, som benyttet skipet under avdukingen av Haraldsstøtta, Haugesund, under Norges tusenårsfeiring i 1872. I 1898 ble fartøyet solgt til Innherred Forenede Dampskibsselskab og benyttet som lokalrutebåt på Trondheimsfjorden.   Les mer … Kråkenes fyrstasjon, fotografert omkring 1941. Kråkenes fyrstasjon er et lei- og innseilingsfyr i Kinn kommune i Nordfjord. 1904 ble det bevilget 42.000,- kr til å bygge en fyrstasjon i Nordvest-Vågsøy. Fyrbygget stod ferdig i 1906. Lykten ble tent den 1. oktober. I 1911 ble det ansatt en assistent og det ble bygget en bolig for assistenten. Under andre verdenskrig var fyret besatt av tyske tropper. I 1945 brant fyrbygget ned, etter at allierte fly bombet det. 1946 ble det satt opp en provisorisk lykt, og i 1950 var det nye fyrbygget ferdig. Fyret ble tilkoblet strømnettet i 1961.   Les mer … Kjeungskjær fyrstasjon. Foto: Per Hillesund Kjeungskjær fyrstasjon ligger på et lite skjær utenfor Ørlandet. Fyret er et 20,6 m høyt, åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket og fyrtårnet ble forhøyet i 1906. Naustet står tett inntil tårnet. Interiørene er i hovedtrekk bevart med blant annet en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går langt utover i sjøen til landingen. Landingsforholdene er brukbare i godt vær. Fyrstasjonen ligger i et område som er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.Kjeungskjær er en meget særpreget fyrstasjon, og anlegget har stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor.   Les mer … Holmengrå fyr i 2022 Foto: Karsten Madsen Holmengrå fyrstasjon er eit fyr i Fedje kommune i Nordhordland. Det vart oppretta i 1892. I 1986 vart det automatisert og avbemanna. 1. Fyrkommisjonen av 1828 hadde gjort framlegg om Holmengrå for eit nordre innseglingsfyr til Bergen. Men fyrkommisjonen av 1851 kom til eit anna resultat, då dei etter ei synfaring rådde til eit kyst- og innseglingsfyr på Hellisøy. Dette kom då i første omgang, sjå gnr 173. I 1890 kom det framlegg om å flytta fyret på Rongeværet i Austrheim (oppretta i 1870, sjå Austrheimb. III s 649) til Holmengrå. Rongeværet vart deretter nedlagt og erstatta av ei fyrlykt, og Holmengrå fyr vart bygd i 1892, på den nordlegaste holmen på Fedje. Det gav rettleiing for m.a. innseglinga til Sognesjøen. Fyrvesenet fekk skøyte for 1400 kr på holmen i 1893, frådelt Kremmarholmen gnr 169 bnr 2 same året. Det vart bygd ein fyrvaktarbustad med tårnlykt på taket, eit uthus og naust. I 1908 vart det bygd assistentbustad. I 1916 rapporterte fyrvaktaren at fyrbygningen var skadd pga uvær, sjøen slo ikkje sjeldan mot den. Same året vart fyrbygningen flytta eit stykke mot søraust til eit høgare punkt. I 1948 vart det vedteke at det ikkje lenger skulle vera familiebustader her. Fyrvaktarbustaden vart ominnreidd med hyblar og fellesrom, og assistentbustaden vart seld og riven. I 1955 vart det bygd eit nytt fyrtårn med maskinhus på vestsida av holmen. Fyret vart automatisert og avfolka i 1986. Forsvarsbygg fekk skøyte på fyrstasjonen i 2013.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Kystkultur Kystkultur Båtbygging Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur   Andre artikler Stavseng fyrstasjon Hemmestad Brygge Tønsberg kystkultursenter Sjølaksefiske med kilenot Egil Larssen Carl Andreas Hansen Henry Andersen Plastbåtprodusenter i Grimstad Fevik båtbyggeri Fredriksstad Motorfabrikk Stampåsbåt Bolinder Havline (sjark 1938) Dagmar Los (losskøyte, 1900) Nesebuen (fiskeskøyte, 1948) Sjø-Sara (Follabåt, 1880) Pauline (jekt 1897) Havsula (sjark 1979) Varpebåt (Kilefjorden 1939) Plattgatter Åvik (Audnedalsjekte 1985) Nordlandsbåt (Vadsø) Erkna (fiskefartøy 1907) Stoksundferja (Bilferje 1963) Hollandbåt (bygd på 1970-tallet) Feie (Losskøyte 1960) Polarstjernen (jakt 1855) Havgutten (Fiskefartøy 1919) Edøyskipet Den Gode Hensikt (1993)