Forside:Setesdal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Distriktsmal2
{{Distriktsmal
|Flertall(er/ar)      = ar
|Flertall(er/ar)      = ar
}}
}}

Nåværende revisjon fra 13. des. 2010 kl. 23:00

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Iveland • Valle

Om Setesdal
Valle frå Åmli.
Foto: Siri Johannessen
(2008)
Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.

Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Bjørnarå Der Aust 24.7.1918. A.B. Wilse tok biletet, Norsk Folkemuseum skaffa kopien. Stoga, som er så gamal at ho godt kan vera bygd av den fyrste kjende bjørnaråbonden, vart kring 1950 seld til Norsk Folkemuseum på Bygdøy, og står der idag. Loptet, som er minst like gamalt, vart noko over 10 år seinare selt til Morten Henriksen, og står idag i Lislestogtunet i Bykle.

Der aust er eitt av bruka på Bjørnarå i Bykle kommune. Som nemnt framanfor har dette bruket vore det gamle hovudbølet, som det andre har gått ut i frå. Den gamle tunstaden låg austom der tunet i Der heime ligg i dag, på same sida av Bjørnaråni.

Denne tunstaden vart bytt ut då det i 1950 vart bygt nytt tun på Neset ut mot Bjørnaråhylen på sørsida av elva.

Den fyrste oppsitjaren her etter delinga i 1662 var som nemnt Olav Tarjeisson (e.), Store-Olav. Om ein kan feste lit til aldersoppgåvene i manntala frå 1664 og 1665, var han då 50 år, og altså fødd ca 1614. I 1645 var han gift, går det fram av koppskattmanntalet frå det året, men namnet åt kona hans finn me ikkje nemnt.

Sakefallslista frå 1646/47 syner at Olav då hadde måtta bøte 3 riksdalar for å ha vore i slagsmål med Gunnar Torgrimsson Flateland, som må ha vore syskenbarnet hans. Elles er det ikkje stort me har funne ut om han, då bortsett frå at han hadde ein son.

  • Store Olav Tarjeisson Bjørnarå, f ca 1614, d ca 1680
g m ukj. Born iallfall:

Lislestogbui som ho såg ut fyre Torjus Stavenes bygde henne om. Biletet her er eit utsnitt av eit større bilete, som er sikkert tidfest til 1933. Det kjem frå Ingebjørg Vegestog.

Lislestog er eit leigetomtområde under Utistog og Innistog i Bykle. Det ligg rett ovanfor kyrkja på motsett side av vegen. Parsellen, som han nå er, vart utskilt og matrikulert i 1967 og 1995, men her har vore hus og aktivitet mykje lenger. Nå er det bygdetun, men då staden fyrst vart bygd, var det kråmbu. Han som sette i gang med handel her var Ånund Å. Tveiten, den tredje av sønene åt Ånund Hallvardsson i Heimtveiti.

  • Ånund Ånundsson Tveiten, f 1849, d 1912
g 1875 m Sigrid Olavsdtr. Dysje, f 1835, d 1911. Born:
  • dødfødd gut, 1879
Sigrid Olavsdotter var dotter åt Olav Gunnarsson Nesland på Dysje og kona, Tone Tarjeisdotter.   Les mer …

Xylografi av August Schneider i Skilling-Magazin 1866. Teiknaren har teke seg ein del kunstnarleg fridom, skjønar me, men den næraste garden lyt vera Utistog, og det neste tunet er Innistog. Leonhard Jansen skaffa kopien av biletet.

Byklum er den sentrale garden i Kyrkjebygdi i Bykle, og sannsynlegvis også den eldste garden i bygda, som alle dei andre har utgangspunktet sitt i. At dette må vera såleis skjønar me både av at garden vart kyrkjestad, og dermed gav namn åt kyrkjesoknet, og av at han på 1600-talet framleis hadde den langt høgste landskylda i bygda.

Når det gjeld gardsnamnet Byklum, slår Amund B. Larsen fast at det er dativ, fleirtal, av innsjønamnet Bykil. Sjø-, fjord- og elvenamn «antager ofte flertal, naar de gaar over til Gaardnavne», skriv han. (Norske Gaardnavne VIII, 213). Dette har, såvidt me kan sjå, ikkje vore omstridt. Meir uvisst er det med tydingsinnhaldet. Larsen meiner at ordet «kanskje [kan] høre sammen med Verberne boka og bauka i Betydningen: pladske, skvulpe.». Eivind Vågslid (N A, 2, 689) aksepterer Larsens etymologi, men vil setje verbet bauka til å tyde 'grava'. Tarald Nomeland i den gamle gards- og ættesoga (216) satsar i staden på at grunnordet er bygill, m, som i gamalnorsk tyder noko som er buge eller bøygt på form: «Det høver på Bykilen, som ligg noko bugen midt i dalen», seier han. Alt det hermde høyrest i og for seg plausibelt ut, men me trur endå at det einaste ein kan vera nokonlunde trygg på, er konklusjonen frå Norsk Stadnamnleksikon (1975, 85), der det heiter at Bykil «ikkje er sikkert tolka.»

Om ein skulle gjeta på alderen på busetnaden her, er det vel rimeleg å satse på bronsealder eller yngre steinalder. Diverre har ein ikkje oldfunn som kan stadfeste denne tanken, så han lyt berre byggje på ei parallellføring med eldste gardane i Nordbygdi. Elles ligg det fyre ein bundel med gamal tradisjon, som samla sett tykkjest peike i retning av mykje høg alder.   Les mer …

Nordigard ca 1890. Rekonstruksjonsteikning av Arne Berg 1962. På teikninga er Nordigard kalla «Oppiga, Der nord», ser ein. Denne nemninga var i bruk til tunflytjinga i 1912.

Nordigard er eitt av gardsbruka i Hoslemo i Bykle kommune. Dette bruket, som til å byrje med hadde tun jamsides Uppigardstunet, har i dag husestaden sin lenger nede og litt lenger vest. Det har opphavet sitt i delinga av Uppigard mellom Tor og Kolbein Hadlessøner. Kva tid ein vil seia at[ dette var, vert vel nærast ei smakssak, men iallfall var det slik at Kolbein i 1874 fekk bygsla halve garden hjå faren, Hadle Torsteinsson Stråpa. I 1881 fekk Tor og Kolbein skøyte på kvar sin ideelle halvpart av garden, og i 1883 vart det halde offentleg delingsforretning, der deildene vart fastsette, og kvart av dei to bruka vart tildela ei landskyld på 1,07 skyldmark.

Fyrste oppsitjaren her var altså ovannemnde Kolbein.

  • Kolbein Hadlesson Hoslemo, f 1852, utflytt til Mo ca 1896, vidare til Aurdal, Vats i Ryfylke 1907, d 1935
g 1874 m Kirsti Jonsdtr. Fiskjetjønn, f 1849, d 1922.   Les mer …

Sigurd Aamlid
Foto: Norske skolefolk (1952)
Sigurd Aamlid (fødd 8. september 1889 i Valle i Setesdal, død 19. november 1964) var lærar, underoffiser, mål- og ungdomslagsmann. Lengst verka han i Kristiansand. Sigurd Aamlid vart gift med Gunnhild Tellefsen (1898-1976), dotter av kjøpmann Simon Tellefsen og Karen f. Lindebø. Gunnhild og Sigurd Aamlid hadde i 1934 to døtrer.   Les mer …

Byklestigen i 1974, før restaureringa.
Foto: Reidar Tveito

Byklestigen er ein del av den gamle vegen mellom Valle og Bykle i Setesdal. Det er eit farleg parti av vegen, som no er erstatta av riksveg 9 som går i tunnel her.

Ein veit ikkje når vegen fyrst vart opparbeida, men han byrja som ein bratt stig og er nemnt i 1780. Det vart sett opp rekkverk på begge sider av kleiva. Ein kunne ikkje ri opp stigen, og ein kunne heller ikkje ha kløv på hesten om ein var åleine. På vinteren var det særs farleg å nytte vegen, for vatn frå fjellet fraus til is. Fram til omkring 1770 var det få som torde å ta seg fram med hest her.

I 1997 vart stigen vald til Bykle kommune sitt kulturminne i kulturminneåret.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Setesdal
 
Andre artiklar