St. Olafs kyrkje, óg kalla Engelskkyrkja, er ei anglikansk kyrkje i Balestrand. Ho vart reist i 1897, og er ei etterlikning av ei stavkyrkje, men ho er reist med laft, ikke stavar.
Bakgrunnen for at det ligg ei engelsk kyrkje i Balestrand er stadens popularitet hjå engelske turistar på 1800-talet. Ei av dei var Margaret Sophia Green Kvikne, som var prestedotter og klatrepioner. Ho gifta seg i 1890 med Knut Kvikne, som var vert på Kviknes Hotel i Balestrand. Ho døydde der av tuberkulose i 1894, og på dødsleiet hadde ho røpa for mannen at ho hadde ein draum om å få ei engelsk kyrkje på staden. Knut æra dette ynskjet, og skilde ut ei tomt. To amerikanske kvinner ga store pengegåvar, og berre tre år etter Margaret Kviknes død kunne kyrkja innviast. Les mer …
 Smia på Brennene. Foto: Margrete Berge Feidje i Feios, Vik kommune, var den største ljåsmia i Sogn. Den fyrste me kjenner til som brukte smia var Brenne-Jo, Jon S. Dræge. Han var smed på Brennene på 1870-tallet. Gudvin Tveit dreiv smia fram til 1940-tallet.
Me reiste opp på Brennene for å intervjua Jostein Tveit. Jostein er einebarn og son til Gudvin og Milla Tveit. Saman med kona Anna Tveit, har Jostein no ein stor familie. Intervjuet med Jostein Tveit om smia på Brennene er ein del av Feios kulturløype. Les mer …
 Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgenutgave 17. juni 1936: Omtale av Havørnulykken. Havørnulykken 16. juni 1936 var den første flyulykken innen sivil ruteflygning i Norge. Ulykken inntraff ved fjellet Lihesten i Hyllestad kommune, på nordsiden av munningen på Sognefjorden.
Ulykken har navn etter navnet på flyet, Havørn, som var et sjøfly av typen Junkers Ju-52/3M fra Det norske Luftfartsselskap (DNL, en av forløperene til SAS).
Flyet fløy rett inn i fjellveggen. Alle ombord, et mannskap på fire og tre passasjerer, mistet livet i ulykken. Redningsarbeidet etter ulykken var vanskelig. Fire fjellklatrere fra Norsk Tindeklubb hentet ned noen av de omkomne de mest utilgjengelige områdene, og ble senere hedret med Kongens gullmedalje for edel dåd. Henning Heyerdahl Tønsberg var en av de som var med på dette utfordrende arbeidet. Det var første gang fjellklatrere ble benyttet til redningsaksjoner i fjellet. Årsaken til ulykken ble i samtiden forklart med vanskelige værforhold og/eller navigasjonsfeil. Les mer …
 Sogndal folkehøgskule på Nes i Sogndal (ca 1910). Til høgre Helgheimsstova, no på De Heibergske Samlinger - Sogn folkemuseum. Til venstre Hauge-huset som framleis står på skuleområdet. Sogndal folkehøgskule (Sogndals folkehøiskole) vart skipa i 1871 av presten Jakob Liv Rosted Sverdrup i Sogndal i Sogn og Fjordane. Dette var ein av dei fyrste folkehøgskulane i Noreg og er, nest etter Sund folkehøgskole (frå 1868), den eldste som framleis er i drift.
Folkehøgskulen vart raskt etter starten etablert som eit danningssentrum og eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn. Skulestyrarane og lærarane hadde gjerne framståande posisjonar i samfunnet, somme òg som stortingsrepresentantar, og ei lang rekkje ungdom frå sognebygdene fekk si viktigaste utdanning og kulturelle fostring her. Skulen, som vart skipa på pietistisk grunnlag, har vore eit sentrum for målreisinga i Sogn og Fjordane. Les mer …
| 
