Kristofer Lange: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ryddet litt i blandingsspråk)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''Kristofer Andreas Lange''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var ein [[arkitekt]], som virka i [[Oslo]] i perioden 1915-1965. Han var son av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]  (1854-1937).
'''Kristofer Andreas Lange''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var [[arkitekt]], som virket  i perioden 1915-1965. Han var sønn av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]  (1854-1937).
    
    
Han var utdanna ved [[Kristiania tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i åra 1909-1912, og arbeidde særleg med reguleringssaker.  
Han fikk utdannelse fra [[Kristiania tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i perioden 1909 til 1912, og arbeidet særlig med reguleringssaker.  


I 1912 tegnet han et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området.
I 1912 tegnet han et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området.


I 1919 vant han tevlinga om regulering av [[Harstad]] (seinare bearbeida av Sverre Pedersen), og i 1920 vann han tevling om ny byplan for Bodø. Det var difor naturleg for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere han til å utarbeide byplan for [[Bodø]] og reguleringsplan for [[Rognan]] etter bombinga i 1940. Han tegna også eit par bygningar i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og saman med [[Georg Greve]] tegna han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygninga vart planlagt i 1940, bygginga tok først til i 1946, og skolen vart innvia i 1949.  
I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av [[Harstad]] (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Det var derfor naturlig for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere han til å utarbeide byplan for [[Bodø]] og reguleringsplan for [[Rognan]] etter bombingen i 1940. Han tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med [[Georg Greve]] tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygninga ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.  


I Narvik tegna han Kolflaath-gården, ein forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.
I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.


Blant hans arbeid elles kan særleg nemnast [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (no Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] frå 1918, «Idrettens Hus» i [[Moss]] frå 1939, [[Horten kino]] frå 1936. I Oslo tegna han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (saman med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringa, Hauff for bygningane) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] (Majorstuhuset) i 1930, og eit lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har også laga reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy historielag|Nøtterøy]], og har teikna [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937).
Blant hans øvrige arbeider kan særlig [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (nå Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] fra 1918, «Idrettens Hus» i [[Moss]] fra 1939, [[Horten kino]] fra 1936 nevnes. I Kristiania/Oslo tegnet han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (sammen med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] (Majorstuhuset) i 1930, og et lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har laget også reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy]], og tegnet [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937).


Lange er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Lange er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Linje 106: Linje 106:
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 6. jul. 2018 kl. 19:44

Mal:Thumb høyre Kristofer Andreas Lange (født 6. september 1886 i Kristiania, død 27. april 1977) var arkitekt, som virket i perioden 1915-1965. Han var sønn av arkitekt Balthazar Conrad Lange (1854-1937).

Han fikk utdannelse fra Kristiania tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole, og fra Technische Hochschule Berlin i perioden 1909 til 1912, og arbeidet særlig med reguleringssaker.

I 1912 tegnet han et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i art nouveau og ble premiert. Året etter ble flere slike nedstigningstårn oppført i byen, særlig i Frogner-området.

I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Det var derfor naturlig for BSR å engasjere han til å utarbeide byplan for Bodø og reguleringsplan for Rognan etter bombingen i 1940. Han tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med Georg Greve tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygninga ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.

I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.

Blant hans øvrige arbeider kan særlig Villa Thallaug (nå Nansenskolens eldste del) på Lillehammer fra 1918, «Idrettens Hus» i Moss fra 1939, Horten kino fra 1936 nevnes. I Kristiania/Oslo tegnet han Sogn hageby (1920), Valkyrie plass stasjon (nedlagt, men bevart) 1928, Sinsenbyen (sammen med Th. Chr. Hauff - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), Majorstuen stasjon (Majorstuhuset) i 1930, og et lite venteskur i betong på Slemdal stasjon. Han har laget også reguleringsplan for Nordre Nøtterøy, og tegnet Tønsberg krematorium med kapell, sammen med Ørn Olavssøn Klingenberg (1937).

Lange er gravlagd på Vestre gravlund i Oslo.

Galleri

Arbeider

Kilder og lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristofer_Lange&oldid=1110539»