Kristofer Lange: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(39 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Kristofer Lange 70 år faksimile.jpg|Faksimile fra Morgenbladet 5. september 1956: utsnitt av omtale av Kristofer Lange i anledning hans 70-årsdag.}}
'''Kristofer Andreas Lange''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var ein [[arkitekt]], som virka i [[Oslo]] i perioden 1915-1965. Han var son av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]  (1854-1937).
'''[[Kristofer Lange|Kristofer Andreas Lange]]''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var [[arkitekt]] med virke i perioden 1915-1965. Han var sønn av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]  (1854-1937).
    
    
Han var utdanna ved [[Kristiania tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i åra 1909-1912, og arbeidde særleg med reguleringssaker.  
Han fikk utdannelse fra [[Kristiania tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], og fra [[Technische Hochschule Berlin]] i perioden 1909 til 1912, og arbeidet særlig med reguleringssaker.  


I 1912 tegnet han et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området.
I 1912 tegnet Lange et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området.


I 1919 vant han tevlinga om regulering av [[Harstad]] (seinare bearbeida av Sverre Pedersen), og i 1920 vann han tevling om ny byplan for Bodø. Det var difor naturleg for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere han til å utarbeide byplan for [[Bodø]] og reguleringsplan for [[Rognan]] etter bombinga i 1940. Han tegna også eit par bygningar i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og saman med [[Georg Greve]] tegna han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygninga vart planlagt i 1940, bygginga tok først til i 1946, og skolen vart innvia i 1949.  
I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av [[Harstad]] (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Etter at Byen var blitt bombet 27. mai 1940, var det naturlig for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere Lange til å utarbeide planen for selve gjenoppbyggingen. I tillegg fikk han ansvaret for reguleringsplanen for [[Rognan]] etter at tettstedet var blitt bombet i 1940.  


I Narvik tegna han Kolflaath-gården, ein forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.
Lange tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med [[Georg Greve]] tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygningen ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.  


Blant hans arbeid elles kan særleg nemnast [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (no Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] frå 1918, «Idrettens Hus» i [[Moss]] frå 1939, [[Horten kino]] frå 1936. I Oslo tegna han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (saman med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringa, Hauff for bygningane) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] (Majorstuhuset) i 1930, og eit lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har også laga reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy historielag|Nøtterøy]], og har teikna [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937).
I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.
 
Blant hans øvrige arbeider kan særlig [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (nå Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] fra 1918, diverse tomannsboliger i [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] i Kristiania 1922–1924 (sammen med [[Nicolai Beer]]), «Idrettens Hus» i [[Moss]] fra 1939, [[Horten kino]] fra 1936 nevnes. I Kristiania/Oslo tegnet han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (sammen med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] (Majorstuhuset) i 1930, og et lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har laget også reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy]], og tegnet [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937).


Lange er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Lange er gravlagd på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.
Linje 16: Linje 18:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Nedstigningstårn Frognerveien Eckersbergs gate Oslo 2013.jpg|Nedstigningstårn i [[art noveau]] til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nansenskolen Lillehammer 2016.jpg|Villa Thallaug, eldste del av [[Nansenskolen]] på Lillehammer (t.v.), 1918. Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter. {{byline|Elin Olsen}}
Fil:Nedstigningstårn Frognerveien Eckersbergs gate Oslo 2013.jpg|Nedstigningstårn i [[art nouveau]] til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien) (1913).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kristiania rådhus utkast Kristofer Lange 1916.jpg|Utkast til nytt [[Oslo rådhus|rådhus i Kristiania]] (1916). {{byline|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1916}}
Fil:Nansenskolen Lillehammer 2016.jpg|Villa Thallaug, eldste del av [[Nansenskolen]] på Lillehammer (t.v.), (1918). Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter. {{byline|Elin Olsen}}
Fil:Oslo Prestegårdsveien 41 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 41 i Oslo (1924, s.m. [[Nicolai Beer]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Oslo Prestegårdsveien 45-47 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 45-47 i Oslo (1924, s.m. [[Nicolai Beer]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Oslo Vækerøåsen 9 230113.jpg|Villa i [[Vækerøåsen (vei i Oslo)|Vækerøåsen]] på [[Ullern (strøk)|Ullern]] i [[Oslo kommune|Oslo]] (1930).{{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}}
Fil:Valkyrie plass stasjon.jpg|Selve stasjonsområdet på [[Valkyrie plass stasjon]] (1928) mens den var i drift.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG|[[Majorstuhuset]], [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64/ [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 (1928-1930).{{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Løvenskiolds gate 20 (Oslo).JPG|[[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 20 (1930){{byline|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2015}}
Fil:Grønlandsleiret 25 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 25 (1932). {{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]] (1943). {{byline|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}}
</gallery>
</gallery>
== Arbeider ==
* 1913: Folkeskole i [[Kristiansund]] etter 1. premie i konkurranse, sammen med [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]]
* Reguleringsplaner:
** 1917-1918: [[Skien]], etter konkurranse i 1916
** 1920: [[Sogn hageby]] etter 1. premie i konkurranse i 1920
** 1922: Tønsberg etter 1. premie i konkurranse i 1920
** 1923: [[Lund (Kristiansand)|Lund]] i [[Kristiansand]]
** 1930: Gunnarsbø-området i [[Tønsberg]]
** 1940-1943: [[Bodø]]
* Leiegårder i Oslo:
** 1928-1929: [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 57 - 63
** 1928-1930: [[Schives gate (Oslo)|Schives gate]] 1-3 (1929-1930) og 6-12 (1928-1930)
** 1930: [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 84 - 86
** 1930: [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 20–24
** 1931: [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]] 24
** 1933: [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 39
** 1931-1936: Bebyggelse på [[Dælenenga (strøk)|Dælenenga]], blant annet [[Christian Michelsens gate (Oslo)|Chr. Michelsens gate]] 2 og 9 (1934) og 15 - 17b (1935) og [[Dælenenggata]] 12 - 14 (1936), sammen med [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953),
**1934-1939: [[Sinsenbyen]] (med [[Thoralf Christian Hauff]], dvs bebyggelsen i [[Bjørn Stallares vei (Oslo)|Bjørn Stallares vei]], [[Båhusveien (Oslo)|Båhusveien]], [[Knut Alvssons vei]], [[Olaf Schous vei (Oslo)|Olaf Schous vei]], [[Siloveien (Oslo)|Siloveien]], [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]], [[Sinsenterrassen]], [[Schouterrassen]] og [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. 157–177
** 1935: Trondheimsveien 172-182
** 1949-1950: [[Sørkedalsveien]] 15-17 og 21-23, funksjonærboliger for [[A/S Holmenkolbanen]]
** 1951: [[Munkedamsveien]] 81
* Forretningsgårder og andre bygg: I Oslo når ikke annet er nevnt.
** 1916: [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] 25
** 1916-1917: Kristiania Materialprøvningsanstalt, [[Fuglehauggata]] 11
** 1918: [[Nansenskolen|Villa Thallaug]], [[Lillehammer]]
** 1921: Egen bolig, [[Charlotte Andersens vei]] 14
** 1922: Villaer i [[Thaulows vei (Oslo)|Thaulows vei]] 1, 3 og 5 for [[A/S Holmenkolbanen]]
** 1922: Tønsberg Industri- og Sjøfartsbank, [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] 20, Tønsberg
** 1923: Villa i [[Tyslevveien]] 38
** 1924: Villa i [[Risstubben]] 4
** 1928-1932: Majorstuhuset, [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64 og [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8
** 1928: [[Valkyrie plass stasjon]]  Undergrunnsstasjonen for [[A/S Holmenkolbanen]]
** 1928: Ominnredning av villa til [[St. Olavs klinikk (Tønsberg)|St. Olavs klinikk]] i Tønsberg for [[St. Elisabethsøstrene]]
** 1929: Lagerbygning på Herøya, [[Porsgrunn]]
** 1929: Bananmodneri på [[Filipstad]] (ødelagt 1943)
** 1932: Holtangården, [[Grønlandsleiret]] 25
** 1932: Treplantningsselskapets restaurant i Stenmalen, Tønsberg
** 1933: Grand Hotell med kinolokale, Tønsberg
** 1936: [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] 39, Tønsberg
** 1936: Egenesgården, Tønsberg
** 1936: Horten kino
** 1937: [[Tønsberg krematorium]] sammen med Ø. O. Klingenberg
** 1938: Fabrikkbygning, [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 19
** 1938: Trondheimsvn. 139
** 1939: Oslo Frie Missionsforening, [[Mariboes gate]] 2b og [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 26
** 1943: Gjenoppbygging av [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]], [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]]
** 1946-1951: Skolekompleks ved [[Bankgata (Bodø)|Bankgata]], Bodø, sammen med [[Georg Greve]]
** 1952: Norges Bank, Bodø
** 1953: Horten tekniske skole og kommunale yrkesskole
* Prosjekter:
** 1911: Premie transformatorkiosk i Kristiania
** 1912: 2. premie regulering og bebyggelse av [[Frydenberg (Oslo)|Frydenberg]] i Østre Aker
** 1915: 1. premie regulering og utbygging av Årstad, Bergen, sammen med [[Oscar Hoff]]
** 1915: Innkjøp, musikkpaviljong Stavanger
** 1918: Premie [[Oslo rådhus|Kristiania Rådhus]] (1916), nytt utkast (1918)
** 1917: 4. premie, Røde Kors-klinikk i Kristiania (medarbeider for Oscar Hoff)
** 1918: 3. premie bebyggelse på Fastings Minde til bruk for et kommende universitet i Bergen
** 1919: Premie regulering av [[Hammersborg]], Kristiania
** 1919: 1. premie regulering av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen)
** 1919: 1. premie regulering av Akershus-området i Kristiania (sammen med G. Oulie-Hansen), endelig prosjekt (1920)
** 1920: 1. premie regulering av Ytre Sandviken, Bergen
** 1920: 1. premie regulering av Bodø
** 1922: Regulering av [[Tromsø]]
** 1923: Innkjøpt regulering av [[Blindern (strøk)|Blindernområdet]], Kristiania
** 1924: Tyholmen i Arendal
** 1933: 1. premie regulering av [[Bakkehaugen (strøk)|Bakkehaugen]] i Vestre Aker
** 1946:  Administrasjonsbygning for [[A/S Holmenkolbanen]] på [[Vindern]]


== Kilder og lenker ==
== Kilder og lenker ==
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* [https://nkl.snl.no/Kristofer_Lange Kristofer Lange] i ''Norsk kunstnerleksikon''
* [https://nkl.snl.no/Kristofer_Lange Kristofer Lange] i ''Norsk kunstnerleksikon''
* [http://snl.no/Kristofer_Andreas_Lange biografi] hos [[Store Norske Leksikon]]
* [http://snl.no/Kristofer_Andreas_Lange biografi] hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/lange.kristofer.html Kristofer Lange] hos Arc!
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/lange.kristofer.html Kristofer Lange] hos Arc!
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/index.php?id=4683732 Om Bodø på nettstedet Gjenreisingsbyer]


{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{Gjenreisningsarkitekter}}
Linje 34: Linje 115:
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 22. mar. 2023 kl. 11:17

Faksimile fra Morgenbladet 5. september 1956: utsnitt av omtale av Kristofer Lange i anledning hans 70-årsdag.

Kristofer Andreas Lange (født 6. september 1886 i Kristiania, død 27. april 1977) var arkitekt med virke i perioden 1915-1965. Han var sønn av arkitekt Balthazar Conrad Lange (1854-1937).

Han fikk utdannelse fra Kristiania tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole, og fra Technische Hochschule Berlin i perioden 1909 til 1912, og arbeidet særlig med reguleringssaker.

I 1912 tegnet Lange et utkast til transformatorkiosk i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i art nouveau og ble premiert. Året etter ble flere slike nedstigningstårn oppført i byen, særlig i Frogner-området.

I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Etter at Byen var blitt bombet 27. mai 1940, var det naturlig for BSR å engasjere Lange til å utarbeide planen for selve gjenoppbyggingen. I tillegg fikk han ansvaret for reguleringsplanen for Rognan etter at tettstedet var blitt bombet i 1940.

Lange tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med Georg Greve tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygningen ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.

I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.

Blant hans øvrige arbeider kan særlig Villa Thallaug (nå Nansenskolens eldste del) på Lillehammer fra 1918, diverse tomannsboliger i Prestegårdsveien i Kristiania 1922–1924 (sammen med Nicolai Beer), «Idrettens Hus» i Moss fra 1939, Horten kino fra 1936 nevnes. I Kristiania/Oslo tegnet han Sogn hageby (1920), Valkyrie plass stasjon (nedlagt, men bevart) 1928, Sinsenbyen (sammen med Th. Chr. Hauff - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), Majorstuen stasjon (Majorstuhuset) i 1930, og et lite venteskur i betong på Slemdal stasjon. Han har laget også reguleringsplan for Nordre Nøtterøy, og tegnet Tønsberg krematorium med kapell, sammen med Ørn Olavssøn Klingenberg (1937).

Lange er gravlagd på Vestre gravlund i Oslo.

Galleri

Arbeider

Kilder og lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristofer_Lange&oldid=1849411»