Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 5. sep. 2023 kl. 07:36 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (webinarene ute av drift inntil videre)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Karen Platou ble innvalgt som første faste kvinnelige representant på Stortinget i 1921. Her med medlemmer av lønningskomitéen.
September er tid for valg - denne gangen lokalvalg - og i oktober åpnes det 168. storting med en høytidelig seremoni og kongens trontale. Vi bruker månedens dugnad til å kartlegge kvinner på Stortinget. Den første med fast representasjon, Karen Platou (H), ble valgt inn i 1921, ti år etter at Anna Rogstad kom inn som den første kvinnelige vararepresentanten. Stortingsvalget i 1921 var det femte etter at de første kvinnene fikk stemmerett og ble valgbare her i landet.

Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. Fra kampen for stemmerett for kvinner på slutten av 1800-tallet til at kvinner i dag kan ha en hvilken som helst maktposisjon i norsk politikk. I perioden 2021-2025 sitter 76 kvinner og 92 menn fast på Stortinget. Om vi regner med vararepresentantene, er antallet kvinner og menn likt.

Det betyr ikke at det fulgte en strøm av kvinner i Platous fotspor. Fram til 1933 fikk bare åtte nye kvinner fast plass. Først etter andre verdenskrig økte kvinneandelen langsomt, men jevnt. Likevel var andelen kvinner oppe i en av ti først på 1970-tallet, og ikke før i 1985 var en av fire stortingsrepresentanter kvinner.

På wikien har vi begynt på en tabell over stortingskvinner. Målet er å få fylt ut manglende opplysninger i løpet av september. Tabellen består foreløpig i hovedsak av faste representanter, men vi vil gjerne ha inn vararepresentanter også. Både i tabellen og i form av artikler og disse kvinnene, som garantert har vært sentrale i lokalpolitikken og i annet samfunnsengasjert virke. En kolonne i tabellen lenker til kvinnenes biografi på Stortingets nettsted, men vi trenger ikke en kopi av disse punktvise biografiene på wikien. Skriv heller biografier som løpende tekst og bruk andre kilder i tillegg. For eksempel aviser, jamfør forrige måneds dugnad, og andre kilder på Nettbiblioteket.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Jarlsberg hovedgård ved Tønsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Jarlsberg grevskap har sin bakgrunn i Griffenfeld grevskap som i 1673 ble opprettet for Peder Schumacher som var blitt adlet under navnet Griffenfeld. Grevskapet bestod av det tidligere Tønsberg len. Griffenfeld falt i unåde i 1676. Christian V tok grevskapet tilbake og solgte det i 1678, nå under navnet Tønsberg grevskap, til sin halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve. Det var han som gav grevskapet navnet Jarlsberg. Gyldenløve hadde også Larvik grevskap, og i 1683 solgte han Jarlsberg grevskap til Gustav Wilhelm von Wedel. Samtidig gikk byen Tønsberg ut av grevskapet, sammen med det underliggende ladestedet Holmestrand. Grevskapene ble avviklet i henhold til adelsloven av 1821 og omdannet til Jarlsberg og Larvik amt. Privatgodset som lå til Jarlsberg hovedgård, ble omdannet til et stamhus for slekten Wedel Jarlsberg i 1842.   Les mer …

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell. Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.   Les mer …

Rikard Nordraak
Rikard Nordraak (født 12. juni 1842 på Fødselsstiftelsen i Christiania, død 20. mars 1866 i Berlin) var komponist og en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Fordi han døde allerede før han hadde fylt 24 år, fikk han ikke skape mange og store verker, som sine samtidige Edvard Grieg og Johan Svendsen, men ble imidlertid en vesentlig inspirasjonskilde for særlig Grieg. Han er mest kjent som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson (faren var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).   Les mer …

Åker.
Foto: Cato Edvardsen (2006).
Åker (gnr. 7/1) er en gard i Ridabu i Vang på Hedmarken, nå Hamar kommune. Den er en av de eldste gardene i Hedmark, med rundt to tusen års bosetningshistorie. I yngre jernalder og vikingtid var Åker et maktsentrum, ei rolle som Hamarkaupangen tok over i 1046. Det rike Åkerfunnet bærer vitne om hvilken betydning stedet har hatt. I nyere tid har Åker vært adelig setegard, og hørt til blant andre Georg Reichwein, oberst Jacob v. Bülow (1636-1686) og dennes enke Anne Cathrine Samuelsdatter Thrane (død 1712), sistnevntes svoger Giord Andersen (1651-1720), Jørgen Otto Brockenhuus og Peder von Todderud. I etterkrigstida hørte garden til Forsvaret, og i dag forvaltes den av Statsbygg. Eiendommen er i dag på totalt om lag 161 mål. Opprinnelig var den mye større, men det meste er blitt fraskilt til boligfeltet på Ridabu. Gardsanlegget består av tolv bygninger, hvorav fem er fredet både innvendig og utvendig, og fjøslåven utvendig. I tillegg har garden et stort hageanlegg med karpedam. Navnet Åker kommer av norrønt Akr, «åker». Denne typen usammensatte gardsnavn er blant de eldste vi har i Norge. I Fagrskinna er garden nevnt som Akr, i Morkinskinna som Skjaldarakr.   Les mer …

Karen Marie Olsen
Foto: Ukjent
Karen Marie Olsen, født Biermann (født 7. mars 1813 i Aker, død 28. desember 1889 i Kristiania) var kjøpmannsdatter og kona til brukseier Iver Olsen. Etter hans død ble hun eier av Sandaker Brug og flere eiendommer i Kristiania og Aker, og hun satt lenge på eierskapet til disse før eldstesønnen tok over. Iver Olsen lot oppføre en stor villa, som i dag huser Thor Olsens barnehage, på Sandakerbakken, og Karen Marie Olsen ble boende der resten av sitt liv. De hadde mange gjester i huset, og også på fritidseiendommen Midtodden i Maridalen. Blant de besøkende finner vi kjente personer som Hallvard Rasch, Peter Chr. Asbjørnsen, J.F. Eckersberg, Aasmund Olavsson Vinje, L.F. Lindeman og Johannes Brun.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 588 artikler og 210 862 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Bernhard Dunker
Foto: Oslo Museum (ca. 1860-1865)
Må ikke forveksles med sønnen, embetsmannen Bernhard Dunker (1847–1914)

Bernhard Dunker, egentlig Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, død 28. juli 1870 i Christiania) var jurist, advokat, regjeringsadvokat, politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.Les mer...

Ukas bilde

C12442 Ornkeides Trondheim.jpg
Orn-keides (Arón kódesj, Hekhál, toraskåp) i resepsjonen ved Jødisk Museum (Trondheim), opprinnelig brukt i synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim, seinare i vinterrommet i synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim.
Foto: Olve Utne, 2014


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki