Pilestredet (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Grensen (Oslo)|Grensen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(37 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Grensen (Oslo)|Grensen]] ved [[Professor Aschehougs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved [[Fagerborg videregående skole]]. Omkring [[1820]] fikk den navnet ''Pilestrædveien'' på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81. | '''[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Grensen (Oslo)|Grensen]] ved [[Professor Aschehougs plass]] til [[Ullevålsveien]] ved [[Fagerborg videregående skole]]. Omkring [[1820]] fikk den navnet ''Pilestrædveien'' på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81. | ||
Før navnet ble gitt rundt 1820 var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet. | Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi [[Natmandshaugen]] hvor [[rakker]]en eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor [[Rikshospitalet]] senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra [[Jørgen Brochmann]], som eide [[Brochmannsløkken]]. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I [[1823]] flytta nattmannen til Korpehaugen i [[Stensparken (Oslo)|Stensparken]]. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet. | ||
Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]]. | Fram til [[1800-tallet]]s begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i [[1825]] ble solgt til [[Peder Kierulf]]. Han lot oppføre [[Bakkehuset (Natmandshaugen)|Bakkehuset]] på eiendommen, og rett overfor dette kom senere [[Henrik Wergeland]]s hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. I samme område fant man løkka [[Vendom]]. | ||
Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[ | Fra rundt [[1860]] starta utbygging av industri langs Pilestredet. [[Frydenlunds bryggeri]] etablerte seg på [[Frydenlundløkken]] i [[1859]]. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], heter offisielt [[Lilleparken (Oslo)|Lilleparken]], men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I [[1871]] flytta [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]] fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Karl Johans gate]] til Pilestredet 56. I [[Norabakken]], som er et navn på Pilestredet mellom [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] og [[Fagerborggata]], ble det produsert øl og mineralvann fa [[1877]] til [[1918]], og senere har det vært annen industri der. | ||
Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner. | Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i [[1990]] brutt mellom [[C.J. Hambros plass]] og [[Hammersborgtunnelen]], der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene [[Oslo sentrum|Sentrum]], [[Bydel St. Hanshaugen|St. Hanshaugen]] og [[Bydel Frogner|Frogner]], eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
|[[1877]] | |[[1877]] | ||
|Murgård | |Murgård | ||
|Oppført for boktrykker [[Anton Brøgger]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Overtatt av gullsmed [[David Andersen]] [[1895]], ominnreda og med ny fasade av [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Fra ca. [[1905]] [[Kristiania Visergutkontor]]. Tilbygg revet i [[2009]], eiendommen nå del av [[Grensen]] 20. | |Oppført for boktrykker [[Anton Brøgger]], ark. [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Overtatt av gullsmed [[David Andersen]] [[1895]], ominnreda og med ny fasade av [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Fra ca. [[1905]] [[Kristiania Visergutkontor]]. Tilbygg revet i [[2009]], eiendommen nå del av [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 20. | ||
|[[Fil:Pilestredet 1 i Oslo A-10505 Ub 0001 223.jpg|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 1 i Oslo A-10505 Ub 0001 223.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
|ca. [[1870]]–[[1900]] | |ca. [[1870]]–[[1900]] | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Samme bygning som [[Professor Aschehougs plass]] 1. Instrumentmaker [[M. Gallus]] hadde butikk her [[1875]]–[[1894]]. | |Samme bygning som [[Professor Aschehougs plass]] 1. Instrumentmaker [[M. Gallus]] hadde butikk her [[1875]]–[[1894]]. Etterfølgeren [[Gallus-Plesner]] holder til i bygningen. | ||
|[[Fil:Pilestredet 7 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 7 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 118: | Linje 118: | ||
| | | | ||
|Kontorbygning | |Kontorbygning | ||
|Tidl. bygning oppført [[1882]], ark. [[Wilhelm von Hanno]],for [[Kunstindustrimuseet]] og [[Kunstforeningen]], senere bl.a. [[Amaldus Nielsens Malerisamling]]. Revet ca. [[1965]], nybygg for [[Oslo Helseråd]], nå [[St. Olavs kvartal]]. | |Tidl. bygning oppført [[1882]], ark. [[Wilhelm von Hanno]],for [[Kunstindustrimuseet]] og [[Kunstforeningen]], senere bl.a. [[Amaldus Nielsens Malerisamling]]. Revet ca. [[1965]], nybygg for [[Oslo Helseråd]], nå [[St. Olavs kvartal]], ark. [[Erling Viksjø]]. | ||
|[[Fil:St. Olavs kvartal i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:St. Olavs kvartal i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 124: | Linje 124: | ||
|[[1898]]–[[1900]] | |[[1898]]–[[1900]] | ||
|[[Alfheimkomplekset]] | |[[Alfheimkomplekset]] | ||
|Oppført som del av kompleks som også omfatter [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 22 og 24, for [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]] | |Oppført som del av kompleks som også omfatter [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 22 og 24, for [[Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider]], ark. [[Herman Major Backer]]. | ||
| | |[[Fil:St. Olavs gate 22 i Oslo Alfheimkomplekset.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|28 | |28 | ||
|2012 | |2012 | ||
|Kontorbygning | |Kontorbygning | ||
|Oppført av Entra eiendom. Tegnet av Logg Arkitektur. | |Oppført av [[Entra eiendom]]. Tegnet av Logg Arkitektur. | ||
|[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 28 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 145: | Linje 145: | ||
|[[Fil:Pilestredet 30b i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 30b i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
| | |30c | ||
|ca. [[1870]] | |ca. [[1870]] | ||
|[[Blitz-huset]] | |[[Blitz-huset]] | ||
Linje 154: | Linje 154: | ||
|[[1931]]–[[1932]] | |[[1931]]–[[1932]] | ||
|[[Tullinløkka studenthus]] | |[[Tullinløkka studenthus]] | ||
|Oppført som hybelbygg, ark. [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen. | |Oppført som hybelbygg, ark. [[Eugen Th. Arnesen]] og [[Reidar Arnesen]]. Tidl. lå Wergelands hus [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta [[Ole Vig]] inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009. | ||
|[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 31 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 166: | Linje 166: | ||
| | | | ||
|[[Andrea Arntzens hus]] | |[[Andrea Arntzens hus]] | ||
|Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører [[Høgskolen i Oslo]]. | |Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører [[Høgskolen i Oslo og Akershus]]. | ||
|[[Fil:Pilestredet 32 i Oslo Andrea Arntzens hus.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 32 i Oslo Andrea Arntzens hus.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 178: | Linje 178: | ||
|[[1970]] | |[[1970]] | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Ark. [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], ark. [[Petter Bogen]], nå ingeniørutdanninga ved | |Ark. [[Jarle Berg]]. Oppført for [[Gjensidige]] som hovedkontor; også kontorlokaler for [[Telenor]]. Ombygd [[2008]], ark. [[Petter Bogen]], nå [[Christiania tekniske skole|ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo]]. | ||
|[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 35 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 214: | Linje 214: | ||
|[[1874]] | |[[1874]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark. [[ | |Ark. [[Eduard Carlén]]. | ||
|[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 41c i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 220: | Linje 220: | ||
|[[1897]] | |[[1897]] | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Ark. [[ | |Ark.: [[Carl Michalsen]]. Byggemeldt i 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget [[Hegdehaugsveien]] 1, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen. | ||
|[[Fil:Pilestredet 43 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 43 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 247: | Linje 247: | ||
|[[Fil:Pilestredet 51b i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 51b i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|52 | |52-54 | ||
|[[1859]]/[[1940]]/[[1993]] | |[[1859]]/[[1940]]/[[1993]] | ||
|[[Frydenlunds bryggeri]] | |[[Frydenlunds bryggeri]] | ||
Linje 259: | Linje 259: | ||
|[[Fil:Pilestredet 53a-e i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 53a-e i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|56 | |56-58 | ||
|[[ | |[[1871]] | ||
|Fabrikkbygning | |Fabrikkbygning og<br />tidl. direktørbolig | ||
|Oppført for [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Fra [[1988]] del av [[Høgskolen i Oslo]], senere også kontorer for bydelsadm., [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]]. | |Oppført for [[Conrad Langaards tobakksfabrikk]]. Fra [[1988]] del av [[Høgskolen i Oslo]], senere også kontorer for bydelsadm., [[Akademiet videregående skole]] og [[Sonans videregående skole]]. | ||
|[[Fil:Pilestredet 56 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 56 i Oslo.JPG|100px]] | ||
Linje 268: | Linje 268: | ||
|[[1920]] | |[[1920]] | ||
|[[Bislet Bad]] | |[[Bislet Bad]] | ||
|Tidl. løkka [[ | |Tidl. løkka [[Bislett (løkke)|Bislett]]. Badet oppført i [[nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]] | ||
|[[Fil:Pilestredet 60 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 60 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 274: | Linje 274: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|Tidl. [[Restaurant Oscarsgate]], en stjerne i Michelinguiden fra [[2008]], nedlagt [[2012]]. Nå flere serveringssteder. | |Tidl. [[Restaurant Oscarsgate]], en stjerne i Michelinguiden fra [[2008]], nedlagt [[2012]]. Nå flere serveringssteder. Gården har også adresse [[Oscars gate (Oslo)|Oscarsgate]] 2. | ||
|[[Fil:Pilestredet 63a-b i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 63a-b i Oslo.JPG|100px]]<br/>[[Fil:Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 296: | Linje 296: | ||
|- | |- | ||
|69 | |69 | ||
| | |[[1920]] | ||
|[[Oslo Vestre frikirke]] | |[[Oslo Vestre frikirke]] | ||
| | |[[Nordisk nybarokk]], ark: [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]] | ||
| | |[[Fil:Vestre frikirke Pilestredet 69.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|72 | |72 | ||
Linje 310: | Linje 310: | ||
|[[1937]] | |[[1937]] | ||
|Industribygg med bensinstasjon | |Industribygg med bensinstasjon | ||
|Oppført fra 1931 til 1937, ark. [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]]. | |Oppført fra 1931 til 1937, ark. [[Holger Sinding-Larsen]]. Tidl. [[St. Halvards bryggeri]], senere [[Nora Mineralvannfabrik]] til [[1918]], derav navnet [[Norabakken]] på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: [[Norsk Akkumulator Co.]], [[Telefunken]], [[Størens radiofabrikk]], [[Dag-Ny Margarinfabrikk]], [[Kristiania Brødfabrikk]] (til [[1992]]). Stor brann i brødfabrikken [[14. mars]] [[1982]], 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. [[Penguin Club]] etablert her [[1952]]. | ||
|[[Fil:Pilestredet 75c i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 75c i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 319: | Linje 319: | ||
|[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 77 i Oslo.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
| | |84B | ||
| | |1865 | ||
|[[Reiersens løkke]] | |[[Reiersens løkke]] | ||
| | |[[Byløkke]] fra omkring 1830. Kjøpt av [[Frederik Julius Petersen]] og Fredrik Haugen i 1855, og de anla byens første fyrstikkfabrikk her. Den ble nedlagt 1858, og året etter kjøpte hoffskredder [[H.C. Reiersen]] løkka. Han lot i 1865 oppføre murhuset som står der i dag. Kommunen overtok i 1896, og halve løkkeeiendommen ble utlagt til park. I hovedbygningen flytta [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]] inn, og var der til bygningen ble revet i 1935. Blant beboere i den bevarte murbygningen er [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], som var finansminister i [[Londonregjeringa]]. | ||
|[[Fil:Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG|100px]] | |[[Fil:Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|85 | |85 | ||
| | |1877 | ||
|[[Sophienberg løkke]] | |[[Sophienberg løkke]] | ||
| | |Omfattende ombygging og nybygging ved [[Nils Knudsen Bay]] til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 343: | Linje 343: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |89a | ||
|[[ | |[[1894]] | ||
|Tømmervilla og | |Leiegård | ||
|Villalignende leiegård i laftet tømmer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]]. | |||
|[[Fil:Pilestredet 89a.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|89b | |||
|[[1885]] | |||
|Tømmervilla | |||
|Halvannenetasjes laftet tømmervilla i [[sveitserstil]], tegnet av [[Nils Knudsen Bay]]. Asymmestrisk komposisjon, med utstikkende bjelkehoder og kraftig utstikkende svevegavl med verandautbygg under, tegnet av arkitekt [[Bernhard Steckmest]] mens huset var under oppføring i 1885, | |||
| | |||
|- | |||
|91a | |||
|[[1884]] | |||
|Tømmervilla | |||
|[[Sveitservilla]] i tømmer, arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. Delvis ødelagt av brann i 1921, og da lettere ombygget, arkitekt [[Einar Engelstad]]. Eier var skolemannen [[Sivert Svaar-Seljeseter]]. | |||
| | | | ||
|- | |||
|91b | |||
|[[1892]] | |||
|Leiegård | |||
|Murgård i 2 ½ etasje. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 359: | Linje 377: | ||
|Boligblokk | |Boligblokk | ||
|Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for [[Ullevål sykehus]] før og under [[første verdenskrig]]. | |Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for [[Ullevål sykehus]] før og under [[første verdenskrig]]. | ||
| | |||
|- | |||
|101 | |||
|[[1897]] | |||
|Leiegård | |||
|Leiegård i villautforming i 2 ½ etasje, i enkel [[sveitserstil]], arkitekt [[Frithjof Aslesen]]. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 364: | Linje 388: | ||
| | | | ||
|[[Fagerborg videregående skole]] | |[[Fagerborg videregående skole]] | ||
|Oppført 1915-1916. Ark. Harald Aars | |Oppført 1915-1916. Ark. [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] | ||
|[[Fil:Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|100px]] | |[[Fil:Fagerborg VGS 06.10.2012 13-55-52.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 373: | Linje 397: | ||
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | ||
* Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark]) | * Gul liste fra Oslo byantikvar ([http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no/getfile.php/byantikvaren%20%28BYA%29/Internett%20%28BYA%29/Dokumenter/gulliste/gulliste_ny.xlsx Excel-ark]) | ||
{{artikkelkoord|59.9238031|N|10.7314525|Ø}} | |||
[[Kategori:Pilestredet (Oslo)| ]] | [[Kategori:Pilestredet (Oslo)| ]] | ||
[[Kategori:Veger | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 28. okt. 2019 kl. 10:03
Pilestredet i Oslo strekker seg fra Grensen ved Professor Aschehougs plass til Ullevålsveien ved Fagerborg videregående skole. Omkring 1820 fikk den navnet Pilestrædveien på grunn av piletrærne som sto langs den. I 2013 finnes det bare noen få nyplantede piletrær langs veien, og ett i hagen til nr. 81.
Før navnet ble gitt rundt 1820, var veien kjent som Rakkerstrædet eller Natmandveien, fordi den gikk forbi Natmandshaugen hvor rakkeren eller nattmannen holdt til. Dette er stedet hvor Rikshospitalet senere ble reist. Navneforandringen kom på initiativ fra Jørgen Brochmann, som eide Brochmannsløkken. Han var misfornøyd med å bo i ei gate med et så simpelt navn. I 1823 flytta nattmannen til Korpehaugen i Stensparken. Navnet Natmandshaugen ble da overført til et område ved den øvre delen av Pilestredet.
Fram til 1800-tallets begynnelse var det nesten ingen bebyggelse langs veien. Man hadde nattmannens gamle hus, som i 1825 ble solgt til Peder Kierulf. Han lot oppføre Bakkehuset på eiendommen, og rett overfor dette kom senere Henrik Wergelands hus Hjerterum. I samme område fant man løkka Vendom.
Fra rundt 1860 starta utbygging av industri langs Pilestredet. Frydenlunds bryggeri etablerte seg på Frydenlundløkken i 1859. Plassen som dannes der, i krysset Pilestredet / Parkveien, heter offisielt Lilleparken, men har siden bryggeriet ble anlagt vært kjent som Ølplassen. I 1871 flytta Conrad Langaards tobakksfabrikk fra Storgata og Karl Johans gate til Pilestredet 56. I Norabakken, som er et navn på Pilestredet mellom Sporveisgata og Fagerborggata, ble det produsert øl og mineralvann fa 1877 til 1918, og senere har det vært annen industri der.
Gateløpet er som man ser over svært gammelt. Det ble i 1990 brutt mellom C.J. Hambros plass og Hammersborgtunnelen, der det nå bare er åpent for fotgjengere. Veien går gjennom bydelene Sentrum, St. Hanshaugen og Frogner, eller retter sagt mellom dem. Fra starten til krysset med St. Olavs gate er den grense mellom Sentrum og St. Hanshaugen, og resten av veien er den grense mellom Frogner og St. Hanshaugen. Det vil si at på partallssida ligger alle eiendommene i St. Hanshaugen, mens på oddetallssida ligger 1–27 i Sentrum og nr. 29 til slutten av veien er i Bydel Frogner.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1877 | Murgård | Oppført for boktrykker Anton Brøgger, ark. Jacob Wilhelm Nordan. Overtatt av gullsmed David Andersen 1895, ominnreda og med ny fasade av Harald Olsen. Fra ca. 1905 Kristiania Visergutkontor. Tilbygg revet i 2009, eiendommen nå del av Grensen 20. | |
3-5 | Professor Aschehougs plass | Tidl. bygninger revet da plassen ble anlagt. Plassen ligger der Pilestredet møter Kristian IVs gate og Grensen. | ||
6 | 1897 | City-Passasjen | Adresse til Akersgata, gjennomgående korridor. Ark. Ove Ekman. | |
7 | ca. 1870–1900 | Forretningsgård | Samme bygning som Professor Aschehougs plass 1. Instrumentmaker M. Gallus hadde butikk her 1875–1894. Etterfølgeren Gallus-Plesner holder til i bygningen. | |
8 | 1990-åra | Forretningsgård | Tidl. bygning oppført 1877 som utstillingslokale for møbler og pianoer. Senere brukt av Dagbladet sammen med Akersgata 49. Revet, nytt hus oppført i 1990-åra. | |
9 | ca. 1870–1900 | Kontorbygning | ||
10 | 1898 | Forretnings- og leiegård | Ark. Fin Horn. Solgt til Amandus Schibsted i 1912. Ombygd da det nye Schibstedbygget ble oppført. | |
12 | 1890-åra | Bygård | Hansen & Dysvik. | |
15 | 1898 | Bygård | Oppført som Christiania Ynglingeforenings hybelhus, åpna 1899. | |
15b | 1898 | Forretningsgård | Ark. Kristen Rivertz og Oscar Hoff, i jugendstil. Fra 1928 Kayser restaurant, senere Rosenkrantz restaurant. Fra 1979 til 1987 jazzklubben Hot House. | |
17 | 1959 | Forretningsbygg | oppført for Handelsreisendes Forening. Har hatt flere serveringssteder, som P17 i 1970-åra og Jazid 1995–2002. | |
18 | Tidl. Peckelgården, freda bygning fra 1700-tallet, skadd av brann 1974 og revet 1975; adressa har forsvunnet pga. omlegging av veier. | |||
19 | 1990 | Forretningsgård | Tidl. bygning oppført ca. 1880, revet 1989. Rosenkrantz apotek holdt til her, flytta og ble Youngstorget apotek. Del av Kristian August-kvartalet, ark. Telje-Torp-Aasen. Regjeringsadvokatens kontorer. | |
21 | ca. 1990 | Forretningsgård | Tidl. toetasjes gård oppført 1839–1840 av og for snekkermester Johan Chr. Meyer. Eid av salmaker J.A. Wentzel fra 1875. Sønnen Gustav Wentzel malte her. Atelier innreda 1889, brukt av maler Jens Wang og fotograf Olaf Væring. Revet ca. 1990. | |
22 | Bygningen revet 1988 pga. anlegget av Hammersborgtunnelen. Var oppført 1888, ark Nestor Thomassen, som Frelsesarmeens hovedkvarter. Brukt som dette til 1979, deretter P22, senter for narkomane, fram til riving. Nå baksiden av bygning med adresse Keysers gate. | |||
24 | Del av Universitetsgata 2. | |||
26 | Kontorbygning | Tidl. bygning oppført 1882, ark. Wilhelm von Hanno,for Kunstindustrimuseet og Kunstforeningen, senere bl.a. Amaldus Nielsens Malerisamling. Revet ca. 1965, nybygg for Oslo Helseråd, nå St. Olavs kvartal, ark. Erling Viksjø. | ||
27 | 1898–1900 | Alfheimkomplekset | Oppført som del av kompleks som også omfatter St. Olavs gate 22 og 24, for Alfheims mekaniske Fabrik for Møbel- og Bygningsarbeider, ark. Herman Major Backer. | |
28 | 2012 | Kontorbygning | Oppført av Entra eiendom. Tegnet av Logg Arkitektur. | |
29 | 1988 | Moderne leiegård | Ark. Eckhoff & Kjellhov | |
30b | Sent 1800-tall | Leiegård | Edvard Munch bodde her fra han var tre år gammel til han var elleve. | |
30c | ca. 1870 | Blitz-huset | Tidl. leiegård, tilholdssted for Kafé Blitz, RadiOrakel mm. | |
31 | 1931–1932 | Tullinløkka studenthus | Oppført som hybelbygg, ark. Eugen Th. Arnesen og Reidar Arnesen. Tidl. lå Wergelands hus Hjerterum på eiendommen; etter at Wergeland døde der i 1854 flytta Ole Vig inn, og han døde der i 1857. Studenthybler gjennom samskipnaden siden 2009. | |
32 (gammel) | Pilestredet Park | Tidl. Rikshospitalet, nå boligkompleks. Pilestredet Park har nå egne adresser, og nr. 32 brukes på en mindre del av eiendommen. | ||
32 (ny) | Andrea Arntzens hus | Ligger på hjørnet av den gamle eiendommen, tilhører Høgskolen i Oslo og Akershus. | ||
33 | 1961/1991 | Shellgården | Ark. Jarle Berg. Fullstendig ombygd 1990–1991, nå bl.a. Oslo kemnerkontor. | |
35 | 1970 | Forretningsgård | Ark. Jarle Berg. Oppført for Gjensidige som hovedkontor; også kontorlokaler for Telenor. Ombygd 2008, ark. Petter Bogen, nå ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Oslo. | |
36 | Pilestredet Studenthus | I tidl. bygning Kolstads privatklinikk, senere Læregutthjemmet med adr. nr. 34. | ||
39 | ca. 1870–1900 | Bygård | ||
39d | 1874 | Bygård | Ark. Christian Reuter | |
41(a) | 1875 | Bygård | Ark. E. Alfsen. På eiendommen også uthus oppført 1898, ark. Carl Konopka. | |
41b | ca. 1870–1900 | Bygård | På eiendommen også vognskjul med drengestue, oppført 1874. | |
41c | 1874 | Bygård | Ark. Eduard Carlén. | |
43 | 1897 | Bygård | Ark.: Carl Michalsen. Byggemeldt i 1897 for Grønneberg & Andersen, i likhet med nabobygget Hegdehaugsveien 1, som også er tegnet av Michalsen. Fem etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Forretninger i gateetasjen. | |
44-50 | ca. 1860 | Høgskolen i Oslo | Oppført for Frydenlunds bryggeri. | |
45 | ||||
47a-c | 1989 | Leiegård | Oppført for OBOS og Oslo Byfornyelse, ark. 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. | |
51b | ca. 1892 | Bygård | ||
52-54 | 1859/1940/1993 | Frydenlunds bryggeri | Oppført for bryggeriet, ark. A. Lencshow i 1859. Ombygd 1940 og 1941, ark. Carl Berner. Ombygd 1992–1993, ark. 4b arkitekter. Fra 1992 del av Høgskolen i Oslo, Anna Sethnes hus. | |
53a-e | 1988 | Lilleparken borettslag | Oppført for OBOS, ark. 4B arkitekter v/ Henrik F. Poppe. Sundts premie 1987–1988. | |
56-58 | 1871 | Fabrikkbygning og tidl. direktørbolig |
Oppført for Conrad Langaards tobakksfabrikk. Fra 1988 del av Høgskolen i Oslo, senere også kontorer for bydelsadm., Akademiet videregående skole og Sonans videregående skole. | |
60 | 1920 | Bislet Bad | Tidl. løkka Bislett. Badet oppført i nordisk nybarokk, ark: Harald Aars og Lorentz Harboe Ree | |
63 | Tidl. Restaurant Oscarsgate, en stjerne i Michelinguiden fra 2008, nedlagt 2012. Nå flere serveringssteder. Gården har også adresse Oscarsgate 2. | |||
65A | Bygård | |||
66 | Bygård | |||
67 | Bygård | |||
69 | 1920 | Oslo Vestre frikirke | Nordisk nybarokk, ark: Harald Aars og Lorentz Harboe Ree | |
72 | 1903 | Fagerborg kirke | Ark. Hagbarth Martin Schytte-Berg | |
75c | 1937 | Industribygg med bensinstasjon | Oppført fra 1931 til 1937, ark. Holger Sinding-Larsen. Tidl. St. Halvards bryggeri, senere Nora Mineralvannfabrik til 1918, derav navnet Norabakken på denne delen av Pilestredet. Andre bedrifter i bygget: Norsk Akkumulator Co., Telefunken, Størens radiofabrikk, Dag-Ny Margarinfabrikk, Kristiania Brødfabrikk (til 1992). Stor brann i brødfabrikken 14. mars 1982, 70 beboere i området evakuert, ingen skadd. Penguin Club etablert her 1952. | |
77 | Menighetssøsterhjemmets sykehus | Siden 2000 døgnsenter for psykiatriske pasienter. | ||
84B | 1865 | Reiersens løkke | Byløkke fra omkring 1830. Kjøpt av Frederik Julius Petersen og Fredrik Haugen i 1855, og de anla byens første fyrstikkfabrikk her. Den ble nedlagt 1858, og året etter kjøpte hoffskredder H.C. Reiersen løkka. Han lot i 1865 oppføre murhuset som står der i dag. Kommunen overtok i 1896, og halve løkkeeiendommen ble utlagt til park. I hovedbygningen flytta Cathinka Guldbergs gamlehjem inn, og var der til bygningen ble revet i 1935. Blant beboere i den bevarte murbygningen er Paul Hartmann, som var finansminister i Londonregjeringa. | |
85 | 1877 | Sophienberg løkke | Omfattende ombygging og nybygging ved Nils Knudsen Bay til dagens utseende. Uthus og fjøs ble oppført 1880-81 ved samme arkitekt. | |
88a-b | Blaasenborg | Bygård, oppkalt etter Blåsen i Stensparken like ved. | ||
88c-98 | 1912–1922 | Det engelske kvartal | Bygd på Stensløkken, ark. Einar Tengelstad. Må ikke forveksles med Det engelske kvarter. | |
89a | 1894 | Leiegård | Villalignende leiegård i laftet tømmer, ark: Johan Storm Munch. | |
89b | 1885 | Tømmervilla | Halvannenetasjes laftet tømmervilla i sveitserstil, tegnet av Nils Knudsen Bay. Asymmestrisk komposisjon, med utstikkende bjelkehoder og kraftig utstikkende svevegavl med verandautbygg under, tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest mens huset var under oppføring i 1885, | |
91a | 1884 | Tømmervilla | Sveitservilla i tømmer, arkitekt Frithjof Aslesen. Delvis ødelagt av brann i 1921, og da lettere ombygget, arkitekt Einar Engelstad. Eier var skolemannen Sivert Svaar-Seljeseter. | |
91b | 1892 | Leiegård | Murgård i 2 ½ etasje. | |
95 | ca. 1890 | Villa | Rolf Stranger født her 1891. | |
100 | Boligblokk | Tidl. to treetasjes leiegårder, nr. 100 og 102, fra 1800-tallet. Var søsterhjem for Ullevål sykehus før og under første verdenskrig. | ||
101 | 1897 | Leiegård | Leiegård i villautforming i 2 ½ etasje, i enkel sveitserstil, arkitekt Frithjof Aslesen. | |
109 | Fagerborg videregående skole | Oppført 1915-1916. Ark. Harald Aars |
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)