Sanna (Træna gnr. 4)

Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna) er en gård i Træna kommune, Nordland.

Sanna
Fra venstre sees fjellene Gia, Gumpen, Saufjellet, Mjåtinden, Breitinden og Trænstaven. Foran Saufjellet sees Kjølen med Kirkhellaren. Bildet er tatt på Husøya i 2012
Alt. navn:	Sande
Først nevnt:	om. 1220
Fylke:	18 Nordland
Kommune:	1835 Træna
Gnr.:	4
Postnummer:	8770 Træna

Gården omfatter øyen Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls holmer og skjær. Fra Søholmen med Træna fyr i sør til Kangvadskjæran i nord strekker gården seg to mil (elleve nautiske mil). Polarsirkelen går for øvrig gjennom Kangvadskjæran. Gården grenser til Norskehavet i vest, til Selvær i nord og til Husøya i øst, foruten til Lovund i Lurøy kommune i øst og til Skibbåtsvær i Herøy kommune i sør.

Karakteristisk natur har gjort Sanna til en av Helgelands severdigheter. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellene 338 meter opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er Trænstaven et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyen er for øvrig kjent for omkring tjue hellere og grotter, blant andre Kirkhellaren. Også hvite sandstrender, rullestensfjære og jettegryter bidrar til øyens påståtte mystikk.

Gården har hatt bosetning i 9.000 år. På Sanna finnes det over tretti hustufter, som blant annet er fra eldre stenalder.

Eierforhold før 1400-tallet kjennes ikke, men det er nærliggende å tenke at Træna i vikingetiden hørte til maktområdet til sysselmann Åsmund Grankjellsson på Dønnes eller til høvding Hårek på Tjøtta. Før 1666 lå Sanna under kirke- og kongemakt. Etter 1666 var Sanna, i likhet med andre gårder i Træna, del av Trængodset. På 1800-tallet var slekten Jeppesen fra Danmark eiere, før det i 1830-årene ble innlemmet i Husbygodset. Frem til 1949 hørte gården således til Husbygodset.

Dagens bebyggelse kalles Sannagården, som senest fra middelalderen er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et halvviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. Forsvaret, herunder NATOs radarstasjon på Sanna, er stort sett eneste arbeidsplass. I sommerhalvåret er Sanna likevel et folksomt sted: i tillegg til folk som har hytte der, besøkes Sanna både av naturturister, herunder klatrere og padlere, og av kulturturister, herunder Trænafestivalens publikum.

Arkeologi

Sanna har hatt bosetning i 9.000 år. Arkeologisk beskrives øyen som uvanlig. Sanna er nemlig et av få steder hvor man omtrent uavbrutt kan følge hvordan bosetning, herunder hus og redskaper, har utviklet seg gjennom flere tusenår. Dette sees blant annet i Hellarvika, hvor man finner sirkulære hustufter fra eldre stenalder og rektangulære hustufter fra mellom yngre stenalder og førromersk jernalder.

Historie

Thule i pseudoantikt kart fra 1911

Sande i «Sankt Olavs jord i Rødøy prestegjeld» fra 1536

Grekeren Pytheas i Massilia gav seg omkring 330 f.Kr. ut på reise i havet nord for De britiske øyer. Etter en uke skal Pytheas ha nådd land på et sted som man antar var langs kysten fra Namdal til Helgeland. Så vel Smøla på Nordmøre som Dønna og Træna på Helgeland nevnes i ettertid som mulige steder. Landet hadde lyse sommernetter, noe som utelukker det meste som ligger sør for Polarsirkelen. Samtidig var det rikt på korn og frukter. I beretningene etter Pytheas kalles området Thule. Beretningene har for øvrig flere kildekritiske utfordringer.

Den yngre eddas Þulur fra omkring 1220 nevner en rekke øyer, blant andre «þriðna», under Eyja heiti.

Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene nevner Sanna, Husøya og Ærøya blant gårdene som erkebispestolen i Nidaros eiet i Hålogaland: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales landvarde». Gullringen fra Sanna skal for øvrig stamme fra samme tid.

Traen ooch i nederlandsk kart fra 1590-årene

Trenen i kartet Norlandia fra rundt 1750

På 1500-tallet nevnes Sanna i forbindelse med tiendepengeskatt i 1521 og deretter i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1536. I 1520-årene hadde både Sanna og Husøya flere bruk. De skilte seg dermed fra normen ute på kysten, som var to-tre bruk på hver gård. På Sanna fantes det i 1567 sju skatteytere. Dermed var antallet bruk neppe færre enn fem. Samme år ble det i leidang betalt et pund fisk fra hvert av tre bruk på Sanna.

I 1563 var det på Helgeland 26 skippere og 20 styrmenn som betalte skipsskatt. I fjerdingene Meløy, Rødøy og Lurøy, som Træna tilhørte, var det blant andre fru Anna til Meløya (enke etter væpner Trond Benkestok til Meløya), Klaus Hollender i Træna, setesvein Mikkel Teiste og Elling Pedersen. Sjur på Sanna nevnes i denne sammenhengen som styrmann for Klaus Hollender. Det er usikkert hvor Klaus Hollender hadde skippersete, men det var sannsynligvis på Selvær eller på Husøya, for selv om Sanna var tett befolket, var det Selvær som var områdets storgård. Senere kom det egen skipper på Sanna. Karen nevnes i 1630-årene som skipperenke, og ble etterfulgt av sin styrmann av navn Mikkel.

Til tross for sin folketetthet hadde Sanna forholdsvis få husmenn. Fra 1618 til 1625 var det høyst en husmann på Sanna, mens det var fem-seks brukere. Mye av husmannstilveksten var nabogården Husøya avtaker av, nemlig fra tre husmenn i 1618 til sju i 1625. Ærøya og Hikelen hadde på sin side ti og fjorten husmenn, hvorav Anders Schott – kanskje fra Skottland – på sistnevnt gård. Fiskerhusmenn var tallrike i Træna. Nedgang i fiskeriene fra 1630-årene gjorde likevel at fiskerhusmenn nærmest forsvant, mens det til gjengjeld kom noen flere leilendingebruk. I Træna fantes det i 1648 fire husmenn, mot atten i 1635 og 35 i 1617.

Lensregnskaper viser at Sanna i 1647 hadde sju bofaste brukere.

I 1665 var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti. Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten. Fra 1700 vokste antallet bruk fra fem til elleve. Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.

På 1700-tallet er pantebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i 1786 trer brukene frem: Petter Angell, eier av Trængodset, tinglyste da åtte bygselavtaler på rad. Fra 1788 til 1790 fulgte ytterligere fire avtaler. Dette tyder på at Sanna i 1780- og 1790-årene hadde tolv brukere.

I folketellingen 1801 er Sanna oppført med 78 innbyggere. Her viser også forskjellen seg mellom egalitære Sanna og elitistiske Selvær: mens det i Selvær satt to styrmenn som delte på tre våger, hadde Sanna ti brukere som hver enten måtte nøye seg med 2 pund eller med 1 pund og 18 merker.

Knud Baades «Øen Trænen i Nordland» fra 1838

Hilmar Borchgrevinks landmålinger i 1893

Husbygodset kunngjorde i 1837 fredlysning som forbød uvedkommende å sanke og jakte på Sanna samt flere andre gårder i Træna.

Underskrevne, som nærværende Eier af Trænens Godset med alt Underliggende i Lurøe Præstegjeld, Rødøe thinglag, erklærer herved Fredlysning over dette Gods med Tilhørende, nemlig Gaarden Huusøen, Sanna, Erøen, Hikkelen, Rødskjærholmen, Nord og Sør-Sandøen samt Lovunden, hvilke Gaarde med underliggende Øer, Holme og Skjær, herved fredlyses for al Slags uberettiget Jagen, det være sig paa Søe eller Sand, enten efter Kobbe, Fugle og Fugleæg - eller hvilkensomhelst Andet, der lovlig maatte tilhøre disse Eiendomme med deres underliggende Strande, Øer og Holme, og forbeholdes min lovlige Ret til Enhver, der uden min Tilladelse maatte antræffes i eller overbevises om saadan ulovlig Jagen, til Anholdelse, Ansvar og Skadeserstatning, efter befindende Omstændigheder samt Lovgivningens Medhold.

Maler Thorolf Holmboe fra Mosjøen besøkte i 1880-årene Husbygodset, og fikk der se trænværinger for første gang. Senere gav Holmboe en malerisk beskrivelse av øyfolket. Mennene gikk med røde toppluer og svære sjøstøvler, mens kvinnene hadde store, hvite tørklær på hodet, svære sjal og fotside stakker, og bar i tillegg på blå og røde nistebommer. Holmboe beundret øyfolkets tålmodighet.

Fra den tidlige morgenstund stod de lenet opp til en eller annen gjenstand utenfor budøra, stille og tause og ventet på at noen skulle komme og lukke opp. Men der kom ingen. Handelsbetjentene var opptatt hele dagen på bryggen med å veie fisk og hadde annet å gjøre enn å ekspedere trænværinger. Jekten lå borte på vågen og tok inn last til det annet Bergensstevne. Han «far sjøl», handelsmannen, skulle først spise sin frokost og lese sine aviser, og posten skulle ordnes. På de store handelssteder var som regel handelsmannen «poståpner». Så ble det middag med derpå følgende lang middagslur. Ettermiddagskaffen skulle drikkes, og endelig ved 6-siden kom han ruslende nedover mot kramboden med den svære smidde jernnøkkel som en annen St. Peter, som skulle åpne himmeriks porter. For trænværingene var kramboden himmerik. Der fikk de mel og gryn, sirup, kaffe, tobakk og brennevin, spekelasi og sukkertøy til barna. Så avleverte de sin fisk og seilet tilbake til sine hjem på øen, langt ute i havet.

Hilmar Borchgrevink gjennomførte i 1893 landmålinger på Nord-Helgeland. Han var blant annet på Lovundfjellet på Lovund i Lurøy kommune, og dro deretter opp på Hikelen sør for Husøya i Træna kommune. Men Trænstaven på Sanna ble i overkant dristig, selv for den fjellvante landmåleren, som avslo tilbudet om å bestige staven. – Fra nordvestsiden er Trænstaven bestigelig, naar man ikke har sit liv kjært, skrev Borchgrevink senere. Da var Gumpen heller et fjell etter Borchgrevinks smak, som skrev: «Nei, da er «Gompen» et ganske anderledes gemytligt fjeld – der kan man da komme baade op og ned uden bogstavelig helt at nedværdige sig til kryberi. I det hele tror jeg, at det er en misforstaaet æresfølelse med slige vilde bestigninger, hvor man maa klore sig fast i fjeldvæggen baade med øine, arme og ben.»

«Gompen» har – efter mine begreber – ganske andre og mere tiltrækkende betingelser for os tobenede væsener

– Hilmar Borchgrevink (1897)

Husøya i 1910 med Trænfjellan som bakgrunn

Utsikt mot havnen i 1978

Rikstelefonen i 1978

1900-tallet

Sanna poståpneri ble åpnet den 1. juli 1914 med Andreas Svendsen på bruk nr. 1 som bestyrer. Senere fikk Sanna også rikstelefon.

Gjennom flere tiår på 1900-tallet var Sanna Fiskeriforening en drivkraft for utvikling av Sannas infrastruktur. Dårlige havneforhold var blant de første sakene som de tok fatt på. Senest i 1925 hadde foreningen søkt fylket om å få bygge molo: en søknad som herredsstyret i Træna sluttet seg til. Men det skulle ta lang tid før molo ble virkelighet. I 1934 arbeidet foreningen fremdeles for å bygge molo med kai, og søkte i denne forbindelsen om å få motta litt av de 800.000 kronene som staten hadde avsatt til utvikling i Træna. Mange av Sannas innbyggere skrev under på søknaden, som dermed også fikk preg av opprop. Påfølgende år fikk de støtte fra Nordlands Avis. Voksende utålmodighet kom til uttrykk da herredsstyret i 1938 «på det kraftigste» anbefalte ny molo. Først i 1946 stod moloen ferdig.

I lang tid har innbyggerne på Sanna i Træna gjort krav på bevilgning til molo. Stedet har ikke havn. Når høsten og uværet kommer må båtene – både store og små – tas på land. Ikke mange havnekrav er så berettiget som dette fra Sanna

– Nordlands Avis (20. august 1935)

2000-tallet

Ved inngangen til 2000-tallet var Sanna for det meste avfolket: bare fem-seks mennesker bodde mer eller mindre fast der. Til gjengjeld ble Sanna hver sommer et folkerikt sted når hyttefolk kom tilreisende fra fjern og nær. Dette skapte utfordringer for lossing, lasting og fortøyning. Innenfor moloen fantes det bare to brygger, nemlig Sjøforsvarets flytebrygge og en brygge som hørte til to bruk. Hyttefolks krav om bedre landingsforhold rettet seg derfor raskt mot sistnevnt brygge. En avtale ble i 2009 fremforhandlet mellom bryggeeierens barnebarn og en representant for Sannas Venner: foreningen fikk overta bryggen mot å oppføre langflytebrygge, hvorav bryggens eier skulle ha to båtplasser. Brukene på Sanna var nedlagt, og med Sannas nye rolle som ferieparadis var det ikke lenger hensiktsmessig at noen ferierende kunne nyte godt av brygge fordi hytten teknisk stod på et bruk, mens andre ferierende var henvist til vassing i fjæretang fordi hytten teknisk stod på en parsell. Gamle driftsinnretninger måtte derfor tilpasses en ny, demokratisert realitet på Sanna.

Bruk

Sannagården rundt 1910-1920

Fil:Sanna Sande Træna Kjerkhellaren i Nordahl Rolfsen 1892 Illustreret verdensgeografi.png

Firkantede kyr i Kirkhellaren rundt 1892

(1) Arværet, (2) Kangvadskjæran, (3) Sannaværet, (4) Sanna og Reinsøya, (5) bl.a. Svartskjæret, Spanna, Kvaløya og Hiøya, (6) bl.a. Haugøya, Selsholmen, Litlselsholmen og Fløttingen og (7) Froværet, Gjersholmen og Flatskjæret. Videre ser man (8) Brakvad, Merra og Søholmen, som hører til Trænas øygruppe

Hvalflensing på Likholmen i 1943

Sanking av ener på Merrahella i 1978 til røking av laks

Før 1838 hadde brukene på Sanna ingen faste grenser eller faste mengder jord. Folk hadde hus i Sannagården, og leiet i tillegg ønsket jordmengde etter avtale med gårdens eier (se Trængodset). Brukere før 1838 finnes i artikkelen Brukere på Sanna.

Etter 1838 kan Sanna regnes å ha tolv faste bruk (nr. 1-12). De to siste brukene (nr. 14-15) ble opprettet i 1949.

Gnr./bnr.	Lnr.	Bruk	Utskilt fra	Innmark	Utmark i sameier	Utmark felles	Kulturminner
1835-4/1	6a	Sande	ukjent	13.400 m²	291.700 m²	> 2.500.000 m²	17374
1835-4/2	6b	Sande	ukjent	14.000 m²	699.000 m²		36916
1835-4/3	6c	Sande	ukjent	7.200 m²	699.000 m²		17373 17374
1835-4/4	6d	Sande	ukjent	14.000 m²	171.900 m²
1835-4/5	6e	Sande	ukjent	14.900 m²	171.900 m²
1835-4/6	6f	Sande	ukjent	41.300 m²	291.700 m²
1835-4/7	6g	Sande	ukjent	18.800 m²	291.700 m²		17374
1835-4/8	6h	Sande	ukjent	62.800 m²	104.600 m²
1835-4/9	6i	Sande	ukjent	18.300 m²	173.000 m²		17374 127564
1835-4/10	6k	Sande	ukjent	16.900 m²	503.400 m²		17374 127564
1835-4/11	6l	Sande	ukjent	11.400 m²	503.400 m²
1835-4/12	6m	Sande	ukjent	20.700 m²	503.400 m²
1835-4/14		Fløtan	1835-4/1	27.200 m²	291.700 m²		17374 60086
1835-4/15		Stavheim	1835-4/3	7.700 m²	699.000 m²

Brukene eier all utmark på Sanna, herunder rett til å sanke egg, dun, torv, rakved, sand, skjell med mer, rett til å jakte fugl, kobbe med mer og rett til å anlegge hjellbruk med mer. I tillegg finnes det jordsameier mellom brukene.

Brukene er også er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om Sanna beitestyre.

Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (sølandingsplads og sildfjære fælleds). Merrahella ble i eller etter 1960-årene oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12.

Øy e.l. (ref. i kart)	Tilhørende bruk
Bussøyan (3)	1					6	7						14
Laukøya (3)	1					6	7						14
Storarværet (1)	1					6	7						14
Storraudholmen (3)	1					6	7						14
Visværet (3)	1					6	7						14
Bukkøya (3)		2	3						9	10	11	12		15
Litllamøya (3)		2	3							10	11	12		15
Haugøya (6)		2	3							10	11	12		15
Selsholmen (6)		2	3							10	11	12		15
Enakken (3)		2	3											15
Litlarværet (1)		2	3											15
Reinsøya (4)		2	3	4	5			8						15
Fløttingen (6)				4	5
Stornesholmen (3)				4	5
Litlselsholmen (6)								8
Grytneset (4)	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	14	15
Pålneset (4)	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	14	15

Se også:

• Aslak Bolts jordebok (1430-årene) (side 349)
• Skattematrikkel 1647
• Lensregnskap 1650
• Fogdemanntall 1665
• Skatteliste 1668
• Husmannsskatt 1700-1799
• Manntall 1701
• Skoskatt 1711
• Ekstraskatt 1711
• Ekstraskatt 1721
• Matrikkelutkast 1723
• Ekstraskatt 1762-1772
• Folketelling 1801
• Sølvskatt 1816
• Matrikkel 1838
• Folketelling 1865 (med påfølgende sider)
• Folketelling 1875 (med påfølgende sider)
• Matrikkel 1886
• Folketelling 1891 (kun huslisteoversikt)
• Folketelling 1900 (med påfølgende sider)
• Folketelling 1910
• Matrikkelutkast 1950

Tomter

Sannagården omkring 1910-1920

Sannagården omkring 1946-1969

Deler av Sannagården i 1978

Sannagården i 1980-årene

Sannagården i 1990-årene

Sannagården i 2008

Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

Bilde	Gnr./bnr.	Bruk	Utskilt fra	Kulturminner
	1835-4/13	Fjellmo	1835-4/7
	1835-4/16	Veium	1835-4/1
	1835-4/17	Staulen av Sanne	1835-4/1
	1835-4/18	Sjøberg av Sande	1835-4/1
	1835-4/19	Nystad	1835-4/2
	1835-4/20	Myrvang	1835-4/5
	1835-4/21	Skoletomten	1835-4/4
	1835-4/22	vannuttak	1835-4/7
	1835-4/23	Sanna kirkegård	1835-4/6
	1835-4/24	→ 1835-4/23	1835-4/14
	1835-4/25	Rokstad av Sanne	1835-4/8
	1835-4/26	Sandstøbakken	1835-4/8	17374 67232
	1835-4/27	→ 1835-4/25	1835-4/8
	1835-4/28	Soltun av Sanna	1835-4/26	67232
	1835-4/29	Bakkebu	1835-4/8
	1835-4/30	Bergheim	1835-4/1
	1835-4/31	Solstad	1835-4/1
	1835-4/32	Isstad av Sande	1835-4/1
	1835-4/33	Vågen av Sande	1835-4/1	67233
	1835-4/34	Sjåhaugen av San	1835-4/1
	1835-4/35	→ 1835-4/23	1835-4/14
	1835-4/36	Bergly av Sanna	1835-4/14
	1835-4/37	vannuttak	1835-4/7
	1835-4/38	Buvoll av Sande	1835-4/6
Fil:Sanna Sande Træna ukjent år Kirkhellaren	1835-4/39-52	Kirkhellaren	1835-4/1-12, 14-15	17372 46967 60088
	1835-4/53	vannuttak	1835-4/7
	1835-4/54	Sjøberg
	1835-4/55	Bergly	1835-4/10	17374
	1835-4/56	Vangen	1835-4/14	17374
	1835-4/57	Solstad	1835-4/3	17374
	1835-4/58	Synsvollen	1835-4/12
	1835-4/59	Trænbu	1835-4/4
	1835-4/60	Sandbakken	1835-4/3
	1835-4/61	Mærehella	1835-4/7
	1835-4/62	Laloft	1835-4/1	17374
	1835-4/63	naust	1835-4/12
	1835-4/64	naust	1835-4/8
	1835-4/65	naust	1835-4/8
	1835-4/66	naust	1835-4/2
	1835-4/67	KLASSIFISERT
	1835-4/68	naust	1835-4/4
	1835-4/69	naust	1835-4/2
	1835-4/70	«Juliestua»	1835-4/6
	1835-4/71	tomt uten bolig	1835-4/2
	1835-4/72	bolig	1835-4/14	17374
	1835-4/73	KLASSIFISERT
	1835-4/74	→ 1835-4/72	1835-4/3	17374
	1835-4/75	→ 1835-4/28	1835-4/26	67232
	1835-4/76	→ 1835-4/72	1835-4/8	17374

Litteratur

• Borchgrevink, Hilmar 1897. Glade minder fra landmaalerlivet Kristiania: H. Aschehoug & Co. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Gjessing, Gutorm 1938. «Utgravningene på Sanna i Træna». Håløygminne: 243-250.
• Gjessing, Gutorm 1941. Fangstfolk Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 42-50.]
• Gjessing, Gutorm 1942. Yngre steinalder i Nord-Norge Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 285-287, 419.]
• Gjessing, Gutorm 1943. Træn-funnene Oslo: [ukjent forlag].
• Gjessing, Gutorm 1944. «Træna, et nordnorsk fangstsamfunn fra førhistorisk tid – langt uti havet». Ord och Bild: 127-134.
• Gjessing, Gutorm 1945. Norges steinalder Oslo: [ukjent forlag]. [Sider 92-97, 121-146, 152-155, 229.]
• Gjessing, Gutorm 1958(?). «Nordnorske samfunnsorganisasjoner i steinalderen». Wissenschaftliche Zeitschrift für Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald, 7 (3): 147-152.
• Gjessing, Gutorm 1972. «Det mest interessante funn fra mi Tromsø-tid». Håløygminne: 323-325.
• Hutchinson, Alan 1997. Disse tider – Disse skikker : I fellesprestegjeldets dager 1500–1800 Bodø: Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy kommuner. ISBN 82-90843-08-9. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Jørgensen, Jon Gunnar 1997. Aslak Bolts jordebok [Oslo]: Riksarkivet. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kolsrud, Oluf 1943. «Gullringen». I Træn-funnene, redigert av Gutorm Gjessing. Oslo: [ukjent forlag].
• Ludvigsen, Alf 1980. «Trænstavens overmann». Vårt blad, (10): 24-25.
• Molaug, Svein 1960. «[Ukjent tittel]». [Norsk Sjøfartsmuseums årsberetning].
• Munch, Jens Storm 1962. «Boplasser med asbestkeramikk på Helgelandskysten». Acta Borealia.
• Nansen, Fridtjof 1911. In Northern Mists : Arctic Exploration in Early Times London: William Heinemann. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Nicolaissen, I.O. 1910. «Undersøgelser i Nordlands Amt». Tromsø Museums Årshefte: 5-6.
• Nordenstjerne, Andreas Zahl 2018 (9. mars). Karen Johansdatters slekt : Fra aristokrati til fiskerbønder Oslo: Zahl Forlag. ISBN 978-82-93270-12-6.
• Næss, Inga E. 1998. «Fangstfolket på Træna». Fotefar mot nord, (26): 1-20.
• Pettersen, Kristian 1985. Helgelands Historie. [Sider 96-97.]
• Roland, Hilde 1995. «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder». I Årbok for Helgeland, redigert av Ørnulf Kibsgaard. Mosjøen: Helgeland Historielag. (PP. 41-48)
• Rygh, O. 1905. «Sande». Norske Gaardnavne, 16: 162.
• Schreiner, K.E. 1943. «Skjelettene». I Træn-funnene, redigert av Guttorm Gjessing. Oslo: [ukjent forlag].
• Schreiner, K.E. 1946. Crania Norvegica. [Sider 4-10.]
• Simonsen, Povl 1971. «Huleboere på den ytterste øy». Vårt Verk, (4): 30-33.
• Simonsen, Povl 1974-1979. Veidemenn på Nordkalotten. [tre volumina]
• Simonsen, Povl 1981. Fuglene på Kjerringa og andre nordnorske folkefortellinger.
• Simonsen, Povl 1991. Fortidsminner nord for polarsirkelen.
• Stang, Håkon 1981. «Hvaler og hvalbeinshus». Håløyminne: 37-51.
• Sørhaug, Olaf Kjell 1993. Træna kommune gjennom 100 år : 1872–1972 Træna: Træna kommune.
• Wik, Birgitta 1985. Helgelands Historie. [Sider 178-181.]

Gårder i Træna Gårder: 1 Husøya · 2 Ærøya · 3 Hikelen · 4 Sanna · 5 Sandøya · 6 Rødskjærholmen · 7 Dørvær · 8 Selvær · Andre eiendommer: Trænas øygruppe · Trængodset · Sagnsteder: Sandflesa

Sanna (gnr. 4 i Træna) Bruk: 1 Sande · 2 Sande · 3 Sande · 4 Sande · 5 Sande · 6 Sande · 7 Sande · 8 Sande · 9 Sande · 10 Sande · 11 Sande · 12 Sande · 14 Fløtan · 15 Stavheim · Brukere før 1838 · Tomter: 13 Fjellmo · 16 Veium · 17 Staulen · 18 Sjøberg · 19 Nystad · 20 Myrvang · 21 Skoletomten · 25 Rokstad · 26 Sandstøbakken · 27 Nyheim · 28 Soltun · 29 Bakkebu · 30 Bergheim · 31 Solstad · 32 Isstad · 33 Vågen · 34 Sjåhaugen · 36 Bergly · 38 Buvoll · 39-52 Kirkhellaren · 57 Solstad · 59 Trænbu osv. Kirkelige steder: Sanna kirke · Sanna kirkegård · Sanna bedehus · se også: Kirker i Træna · Sagnsteder: Sandflesa · Innbyggere: Olav Dålk · Pål Dålk · Jon Sylgja · Ottar Øyer: Nord for Sanna: Arværet · Kangvadskjæran · Sannaværet med Likholmen · Sør for Sanna: Brakvad · Flatskjæret · Fløttingen · Froværet · Gjersholmen · Haugøya · Hiøya · Kvaløya · Litjselsholmen · Merra · Reinsøya · Selsholmen · Spanna · Svartskjæret · Søholmen · Fjell: Breitinden · Gia · Gumpen · Kjølen · Mjåtinden med Litjmannen · Nova · Saufjellet · Trænstaven · se også: Fjell i Træna · Hellere: Båthellaren · Geithellaren · Kirkhellaren · Raudhellaren · Stolphellaren · Svalhellaren · Trollhellaren Næringsliv: A. Jørgensens fiskeoppkjøp på Merrahella · J. Lornsens agenturfirma · Monrad Olsen Ass. landhandel · Foreninger: Sanna Arbeiderparti ·Sanna Barneforening · Sanna beitestyre · Sanna Fiskarlag · Sanna Fiskeriforening · Sanna Kvinneforening · Sanna Misjonsforening · Sanna Småbrukerforening · Sanna Ungdomslag · Sannas Venner · Træna spareparti · Infrastruktur: Kjærlighetsstia · Radarstasjonen på Sanna · Rikstelefonen på Sanna · Rikstelegrafen på Sanna · Sanna poståpneri · Sanna vannverk · Saufjelltunnelen · Træna fyr