Sjøgata (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:


== Begynnelsen ==
== Begynnelsen ==
[[Fil:Tromsø1813.jpg|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form (bygningene 20-21)|thumb]]
[[Fil:Tromsø1813.jpg|Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form|thumb]]
Da Tromsø ble grunnlagt i [[1794]] besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler.  Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.
Da Tromsø ble grunnlagt i [[1794]] besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler.  Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.



Sideversjonen fra 12. des. 2012 kl. 11:52

Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen

Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner.

Sjøgata (tidl. «Søe-gaden»), starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som 3, samt alle bryggene er borte.

Begynnelsen

Utsnitt av Lorentz Skanckes grunntegning av Tromsø 1813. Vi ser hvordan Sjøgata tar form

Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra.

Handelshusene

Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt.

Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kommer handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives P. Hanssen & Co, J. A. Killengreen & Søn og J. C. Dreyer & Søn om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så var det slutt også der.

   «Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga, 
   Simonsenbrygga, Dreyer-, Meyer-, Jensen-, Thomassenbrygga, og så Torget og Aagaardbryggene. Høye, trauste lagerhus, til knes i sjøen på dryge stolper, bygd av saftig Målselvfuru 
   som brant altfor godt noen ganger.»
   Fra John Giæver: "Lys og skygger i Sjøgata", Oslo, Tiden, 1969.

Handelsgaten

Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssenturm i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15
Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre

De store forretningene ga også grobunn for de mindre. Sjøgata, sammen med tverrgaten Nordre Kirke-Stræde (Nå Fredrik Langes gate), ble et tettpakket forretningsområde med små og store butikker.

   «Men kom ingen og si at ikke min havn levde! Jo, der var det liv, - fiskeflåten på sine vårtrekk, ishavsflåten på tur til og fra de ytterste eventyr, spitsbergflåten på sommerseilas, 
   - Og ved bryggene lå pomorer fra Arkangelsk med trelast og mel, russenøtter og drops.  Å jo, i havnen min var det liv. Alt dette pluss rotter, tomflasker og andre inntektskilder.»    
   Fra John Giæver: "Lys og skygger i Sjøgata".

Bybrannen 1948

Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i Fredrik Langes gate. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene blir tatt.

Bybrannen 1969

Tidlig om morgenen 14. mai. 1969 oppdages det brann inne blant bryggene på nedsiden av Sjøgata. De lange pakkhusene hardde gjennomgående, åpne loft, det gjorde at brannen spredde seg raskt når den først fikk tak. I tillegg var flere av husene de rene brannbomber; ei brygge var et tidligere tranlager, nå omgjort til malingslager, nærmeste nabo var et pakkhus fullt av gummifottøy. Brannvesenet gjorde en heroisk innsats, men brannen var ikke til å stanse, alt måtte gjøres for å begrense den. Og selv det var ikke lett, brannen spredte seg opp i Storgata, over den, og helt opp til Grønnegata. 25 hus ble totalskadet, de aller fleste i Sjøgata. Alle trebryggene forsvant. – Brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble tatt.

Etter brannene

Sjøgata har aldri helt komme seg etter disse ødeleggelsene. Det tok 20 år før branntomtene igjen var bebygd, det var ikke lett å enes med så mange parter involvert. Da var mange av de gamle forretningene borte, eller de hadde etablert seg andre steder. Storgata hadde tatt over som den dominerende handlegata. I dag er Sjøgata først og fremst en hotell- og restaurantgate, med 4 hoteller og rundt 10 spisesteder i umiddelbar nærhet. Den framstår som en litt avblomstret storhet, gjennomgangstrafikken er ikke med på å trekke inntrykket opp. --Einar Dahl 12. des 2012 kl. 12:37 (CET)Einar Dahl, 12.des. 2012

Bygninger

# Bilde Bygning
1 Sjøgata1.jpg 1800-tallet var det først boliger, så sjømannshjem her. I 1914 ble Post- og Telegrafbygningen (på bildet) påbegynt, og den sto ferdig og fullt innredet to år etter. Telegrafverket og Posten holdt til her fram til henholdsvis 1956 og 1968, da de flyttet ut for å få mer plass. Fra 1971 til 1996 holdt Troms politikammer til her, og siden 2002 huser bygningen Nordnorsk kunstmuseum.
2 Sjøgata2-1900.jpg
3/5
4 Sjøgata 4.jpg
6
7 Sjøgata 7.jpg
8 Sjøgata 8a.jpg
9
10 Sjøgata 10.jpg
11 Sjøgata 11.jpeg
12
13
14 Sjøgata 14.jpeg
15
16
17
19/21/23
25
27 Sjøgata 27.jpg
29 Sjøgata 29.jpg
31 Sjøgata 31.jpg
33
31/33
35 Sjøgata 35.jpg
37 Sjøgata 37.jpg
39a/b Sjøgata 39b.jpg
41 Sjøgata 41.jpg
43 Sjøgata 43.jpg
45 Sjøgata 45.jpg
47a Sjøgata 47a.jpg
47b Sjøgata 47b.jpg
47c Sjøgata 47c.jpg
49a
49b
49c
51