Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. mai 2015 kl. 08:53 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Lagt om artikkelutvalget i forbindelse med 70-årsdagen for frigjøringsdagen den 8. mai 1945.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Ukas artikkel

Litografi som viser utstillingsområdene: Bildet er sett vestover, nede i venstre bildekant er midtfløyen (den eneste som var bygget på denne tiden) av Nasjonalgalleriet, også tegnet av Schrimer. I bakgrunnen Slottsparken med Nisseberget med kunstavdelingens bygning (rett over hovedbygningens flagg), restaurantbygning (med flagg) og observatoriet. Den lille bygningen ved Kristian IVs gate var «retirader» (toalettbygning). Norges Geografiske Opmaaling øverste høyre hjørne. Historisk museum er ikke bygget ennå (1898–1902).
Litografi: C.B./Oslo Museum(1883)
Den norske Industri- og Kunstudstilling i Christiania var en landsutstilling som ble avholdt 16. juni til 21. oktober 1883. Utstillingens formål var å presentere norske produkter og produktutvikling over et bredt spekter. Publikumsbesøket var imidlertid ikke helt som forventet, da det denne sommeren var et spesielt dårlig vær. Hovedbygningen for industriutstillingen fylte hele Tullinløkka hvor også Kristian IVs gate og Frederiks gate inngikk i utstillingsområdet, mens kunstavdelingen var på Nisseberget i Slottsparken. Her var også et himmelobservatorium med en stjernekikkert som en av attraksjonene. Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kjeller kartskisse tegnet av Tryggve Gran 1915.
«Førerens garde» paraderer under en mønstring av Den norske legions «Reservebataljon Holmestrand» foran Slottet i Oslo søndag 13. juni 1942. Fremst går Per Carlson som var løytnant i hærens flyvåpen før krigen, ivrig hirdmann og «Gardesjef» fra 20. april 1942 til 1. april 1944.

Hirdens Flykorps ble stiftet i mars 1942. Korpsets formål var å danne grunnlaget for framtidens norske luftforsvar.

Mønster fra Luftwaffe

Flere titalls medlemmer gikk etter hvert inn i det tyske flyvåpenet Luftwaffe i ulike posisjoner. Korpset tilsvarte det tyske Nationalsozialistisches Flieger-Korps som skulle utdanne flyvere og flypersonell. HFK ble ledet av Reidar Aagaard i 1942, Erling. W. Eliassen 1942–1944 og av Per Carlson 1944–1945.

Engelsk spionrapport

I en ikke-datert engelsk spionrapport fra krigen er det et tema som gjelder Oslo/Kjeller (Lillestrøm) I denne rapporten står følgende: «The aerodrome is mainly used by Transport and Training a/c, and there is some evidence that the Germans have started an F.T.S. here» F.T.S. står for Flight Training Senter – Senter for flygeropplæring.

Norsk kilde

En muntlig ikke-dokumentert kilde som har hatt tilknytning til Kjeller har uttalt at Per Carlson drev flygeropplæring på Kjeller under krigen. Per Carlson var løytnant og flyger på Kjeller i årene før krigen, han fløy blant annet fotoflyging sammen med major Hauge – se foto.

Sveitfører

Under krigen ble Per Carlson sveitfører for Quislings personlige livvakt og partiets paradeavdeling, som besto av 150 håndplukkede frivillige. Livvakten var en selvstendig enhet direkte underlagt føreren og ble ledet av sveitfører Per Carlsson (20. april 1942 - 1. april 1944), Sverre Henschien (1944-1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945).

Tryggve Gran

Tryggve Gran kom tidlig til Kjeller, og har laget en av de første kartskissene av flyplassen. Han ble premierløytnant i 1914, og var med å stifte Norsk Aeroklubb 1928. I 1930-årene drev han med seilflyopplæring på Kjeller.

I oktober 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og i 1941 ble han leder av Statens Seilflyvekontor. Kontoret hadde ansvar for sivil seilflyklubb-virksomhet. Kontoret var direkte underlagt Innenriksdepartementet som et eget regjeringskontor. I et brev fra myndighetene datert 5. februar 1941, ble det understreket at kontoret hadde «avgjørende og altomspennende myndighet» i alle saker vedrørende seilflyvning i landet. Gran var sjef for dette kontoret fra 1. mai til 31. oktober 1941. I 1944 ble han utnevnt som æresmedlem av Hirdens Flykorps.

Kilder



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.
  Les mer …

KNM «Uredd»
KNM «Uredd» .jpg
KNM «Uredd», fotografert på et ukjent sted, antatt Skottland.
Foto: Forsvarsmuseet (ant. 1941).
Reg.nr.: P-41
Type: ubåt
Byggeår: 1941
Båtbygger: Vickers Armstrong
Sted: Barrow-in-Furness, England
Mål: 58,22 meter x 4,90 meter
Motor: Overflatestilling: to Davy Paxman dieselmotorer, 615 BHK, 10,5 knop
Neddykket: to el.motorer 825 BHK, 8,5 knop
Eier: Marinen

KNM «Uredd» (P-41) (egentlig HNoMS, His Norwegian Majesty's Ship) var den første ubåten Norge overtok i Storbritannia under andre verdenskrig. Det var også den eneste som gikk tapt under kriugen. Den var en av tre norske ubåter som utgjorde The Norwegian Section i 9th Submarine Flotilla som hadde base i Dundee i Skottland. Totalt bestod denne flåten av norske, britiske, nederlandske, polske og franske ubåter, herunder den franske «Junion» som ble brukt til å sette i land gruppen under operasjon muskedunder i 1942. De to andre norske ubåtene var KNM «Ula» (P-66) og KNM «Utsira» (P-85).

Formål

9. ubåtflotiljes hovedformål var å skjerme britisk territorium mot fiendlig angrep. Oppsamlingen av fartøyer fra Kriegsmarine, som eksempelvis «Tirpitz», «Bismarck» og «Scharnhorst» med støttefartøyer i Nord-Atlanteren og i norske farvann gjorde dette området sårbart, og bant opp store deler av den britiske hjemmeflåten til beskyttelse av konvoiene til Murmansk.

Tekniske data

Fartøyet var i den såkalte U-klassen. Det hadde en bunkerkapasitet på 41 tonn dieselolje, med en aksjonsradius på 4050 nautiske mil (rundt 7500 kilometer) ved en hastighet på 10 knop, og i neddykket posisjon på 30 nautiske mil ved 9 knop. Den kunne dykke ned til 200 fot (drøyt 60 meter).

«Uredd» var bevæpnet med en 76 mm kanon og tre 12,7 mm mitraljøser. Fartøyet hadde fire torpedorør i baugen og hadde med åtte torpedoer.

Fartøyet hadde en bemanning på 34–40 mann.

Oppdrag

Fra overtakelsen av «Uredd» 7. desember 1941 i Dundee. Sjefen for Sjøforsvarets Overkommando kontreadmiral Elias Corneliussen (t-h.) inspiserer besetningen. Skipssjefen, løytnant Rolf Q. Røren gjør honnør.
Foto: Forsvarsmuseet (1941)

«Uredd» ble sjøsatt 24. august 1941 og overført til den norske marinen 7. desember 1941 under nærvær av sjefen for Sjøforsvarets Overkommando, kontreadmiral Elias Corneliussen da løytnant Rolf Q. Røren kunne heise sin norske kommandovimpel.

8. mars 1942 var den stridsklar og dro ut på sitt første oppdrag. Fra Dundee kjørte den til Scapa Flow på Orknøyene i overflatestilling for å vise de allierte flystyrkene der at dette var en alliert ubåt. Uredd gikk deretter til kysten av Nordland og la seg til i posisjon ved Sklinna fyrstasjon for å observere fiendtlig aktivitet langs kysten. 25. mars var de tilbake på Lerwick på Shetland, og deretter til hjemmebasen i Dundee.

Det første krigstoktet var å observere skipstrafikken på Frohavet for om mulig å finne «Tirpitz». Deretter var «Uredd» i eskortetjeneste for konvoitrafikken til Murmansk og var tilbake i Lerwick 7. mai og til Dundee dagen etter. 19. mai reiste de ut igjen, til ishavspatrulje for å beskytte konvoitrafikken. De ble der ved en anledning obervert og angrepet av et tysk fly med tre synkeminer på ufarlig avstand. Fartøyet var på ytterligere to slike patruljer fram til fartøyet som på halvårlig ettersyn fra 1.–18. august 1942.

I september 1942 dro «Uredd» ut på nytt oppdrag, sammen med tre andre ubåter var de på speideroppdrag mellom Nordkapp og konvoiruta fra Murmansk, og fem andre som hadde i oppdrag å angripe tyske fartøyer under overføring fra Narvik til deres nye base i Altafjorden. «Uredd» skulle dekke deler av innløpet til Andfjorden ved Andøya og var i posisjon fra 7. september. De observerte og sendte etterretningsinformasjonen tilbake til England, men kom ikke i kamp. De kom tilbake til Lerwick 24. september.

«Uredd» seilte ut igjen 12. oktober og skulle nå observere skipstrafikken langs norskekysten, deres sektor var mellom Stadlandet og Utvær og de var på plass natten til 14. oktober. 18. oktober senket «Uredd» det tyske forsyningsskipet «Libau» på rundt 3700 brt. Eksortefartøyene igangsatte øyeblikkelig jakt på ubåten, men de kom seg unna ved en dristig navigering gjennom et grunt og farlig farvann de tyskerne trodde de ikke var mulig å gå. «Uredd» fortsatte patruljeringen før den 27. oktober fikk ordre om å vende tilbake til Lerwick. For «ypperlig ledelse» ble skipssjef Røren tildelt Krigskorset med sverd.

11. november 1942 seilte «Uredd» ut igjen i konvoibeskyttelse, hvor «Uredd» sammen med to britiske og en russisk ubåt skulle dekke et område av Finnmasrkskysten og angripe om noe av de store tyske enhetene kom dit. Uredd ankom 17. november Dårlig vær og sikt gjorde at «Uredd» fikk ordre om å returnere og var tilbake 29. november, og det ble konkludert med at ubåter i U-klassen egnet seg ikke for lange patrukjer i arktiske farvann om vinteren.

6. januar 1943 seilte «Uredd» ut mot norskekysten for å observere «Tirpitz»' bevegelser som var rapport å ligge i Lofjorden ved Trondheim. 17. januar fikk «Uredd» kontakt med en større tyske flåtestyrke og «Uredd» senket en tysk hjelpekrysser med forsyninger til den tyske ubåtbasen i Trondheim. Uredd kom tilbake til Lerwick 19. januar.

Siste oppdrag

«Uredd» hadde gjennomført sju vellykkede tokt da fartøyet 5. februar 1943 reiste ut på et oppdrag for å landsette sju commandosoldater fra Kompani Linge ved Bodø. Blant disse var Sverre Granlund fra operasjon muskedunder og disse skulle gjennomføre Operasjon Seagull som skulle sabotere kraftforsyningen til Sulitjelma gruver. «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franske og to norske SIS-agenter («Operasjon Upsilon II»).

De hadde fått informasjon fra britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. Rundt 10. februar traff «Uredd» en tysk sjømine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle mannskapene fra kompani Linge omkom, sammen med SIS-agenten Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.

Omkomne
Grad Navn Enhet Født Hjemsted
Mannskap KNM «Uredd»
Løytnant Rolf Q. Røren Skipssjef 1914-07-22 Borre
Løytnant Christer Weydahl Nestkommanderende 1914-06-18 Asker
Løytnant Thorvald Brown Styrmann 1909-03-16 Stavanger
Fenrik Arne Dahl 1921-05-21 Vestre Aker
Kvartermester Arne Andersen Rormann 1917-06-16 Oslo
Kvartermester Fritz Reidar Andersen Maskinist 1905-07-19 Horten
Kvartermester Erling Ragnvald Flaten Maskinist 1914-02-07 Bergen
Kvartermester Harry Meidell Håkonsen Sjefstelegrafist 1920-01-31 Haugesund
Kvartermester Rolf Viktor Kristensen Maskinist 1916-01-22 Sem
Kvartermester Magnnus Otterstad Maskinist/elektriker 1912-06-07 Masfjorden
Kvartermester Olav Mandius Rasmussen Maskinist 1910-04-16 Skåre
Kvartermester Finn Walther Smith Maskinnist 1918-09-26 Sandar
Ledende menig Nikolai Martin Kausland Ledende dekksmann 1921-03-28 Sund
Menig Harald Arntzen Dekksmann 1922-02-22 Svolvær
Menig Per Kåre Austnes Motormann 1921-07-06 Haram
Menig Henry Olai Dahlberg Matros 1917-10-30 Bergen
Menig Leif J.S. Eriksen Motormann 1914-02-07 Fredrikstad
Menig Kaare Haatvedt Radiomann 1920-01-26 Rjukan
Menig Einar Leofred Holm Dekksmann 1919-01-29 Oslo
Menig Josef Johannessen 1916-02-14 Skåtøy
Menig Hugo Gustav Laine Mekaniker 1913-06-09 Kiruna
Menig Nils O.G. Midtveit Torpedomekaniker 1922-09-19 Sund
Menig Kristian M. Mortsensen Matros II 1912-12-29 Hurum
Menig Aksel Jakob Nilsen Artillerimatros 1918-06-03 Tromsøysund
Menig Robert Normann Samdal Dekksmann 1922-01-05 Bergen
Menig Birger H. Sjølie Dekksmann 1915-06-28 Trondheim
Menig Johan Petter Synnes Maskinmann 1920-01-29 Vigra
Menig Trond Evald Thoresen Elektriker 1920-07-12 Øymark
Menig Birger Svein Valvik Maskinist 1921-03-07 Fjaler
Menig Ole Magne Vikse Dekksmann 1919-02-15 Skåre
Menig Mathias Nikolai Øen Motormann 1921-03-26 Fjaler
Menig Alf Arnold Aarseth Dekkmann 1921-05-18 Haram
Britisk mannskap utlånt fra Royal Navy
Jack Barker Radio/signal
Wilfred John Cond Radio/signal
Victor A. Habgood Radio/signal
Deltaker Operasjon Seagull
Løytnant Per Getz Kompani Linge 1919-02-20 Oslo
Fenrik Tobias Skog Kompani Linge 1917-03-13 Stor-Elvdal
Sersjant Thorleif Daniel Grong Kompani Linge 1916-09-14 Namsos
Korporal Sverre Granlund Kompani Linge 1918-11-09 Bodø
Menig Hans Rohde Hanssen Kompani Linge 1916-03-31 Trondheim
Menig Eivin Dahl Eriksen Kompani Linge 1916-12-11 Fauske
Deltaker Operasjon Upsilon
Menig Paul Kristjern Nygaard SIS 1912-01-28 Fauske

Minne

Utdypende artikkel: Ureddplassen

I 1985 ble vraket av ubåten lokalisert på 105 meters dyp i Fugløyfjorden i Gildeskål kommune, sør for Bodø. Det var da tydelig at en sjømine hadde sprengt ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.

Kilder


Roa sanitetsforening på skitur i Nordre Oppdalen i 1953. I midten foran, til venstre for hunden, er foreningens mangeårige leder Astrid Askersrud. Eier: Randsfjordmuseet

Roa sanitetsforeningRoa i Lunner kommuneHadeland ble stiftet 12. mars 1940 og var et lokallag av Norske kvinners sanitetsforening. Foreningens første formann var Astrid Askersrud, og hun ble formann sammenhengende i 26 år.

Andre verdenskrig

Foreningens første oppgave var å gi pleie og hjelp til sårede og slitne soldater aprildagene 1940. Det var krigshandlinger både på Bjørgeseter og på Stryken. Kvinnene strikket også strømper, votter, «geværvotter» og pulsvanter til soldatene. Senere hadde de aktiviteter til inntekt for krigsrammede. Og de samlet inn laken, putetrekk og sengetøy som de delte ut til krigsrammede og vanskeligstilte familier. Alle skolene i Roa krets fikk utdelt tran, marmelade og «kunsthonning» fra foreningen under krigen.   Les mer …

Gro-komiteen var en mindre koordinasjonskomité på 12-14 kvinner i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Komiteen var sentral bl.a. i "Foreldreaksjonen" i 1942.   Les mer …

Ukas bilde

Arne-R Lysheim 1945 flagg ut loftsvindu.jpg
Arne Reidar Husebø (1901–1968) feirer frigjøringen i 1945 i hagen i Hundvågveien 62 i Stavanger med flagging fra loftsvinduet. Legg merke til kjellervinduene som er sikret mot splinter.
Foto: ukjent, frå familiealbum.


Aktuelt

  • Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 382 artikler og 217 839 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...