Flyplasser har vi hatt i Norge siden 1912, da Kjeller flyplass i Skedsmo i Lillestrøm kommune ble åpna. Etter at det første flyet ble frakta dit i kasser med hestetransport, har det kommet til mange flyplasser av forskjellig type og størrelse. Utviklinga gikk sakte i mellomkrigstida – det var store investeringer som skulle til, og få hadde tro på at flytransport ville få noen betydning i Norge. Men etter andre verdenskrig begynte utbygginga å skyte fart. Veksten i internasjonal flytrafikk spilte en viktig rolle, men vel så betydningsfullt ble muligheten til å korte ned innenlands reisetid.
I tabellen nedafor forsøker vi å få oversikt over alle flyplasser i Norge. Vi vil ikke bare ha med de eksisterende, men også de som har blitt nedlagt. Begrepet flyplass kan romme så mangt, og vi tar med alt fra småflyplasser og helikopterplasser til internasjonale lufthavner. Helikopterplasser tas kun med når de har en permanent base, mens landingsplasser for helikopter som ikke er i regelmessig bruk utelates. Dermed vil sykehusenes helikopterplasser, som er baser for Norsk Luftambulanse, være med mens for eksempel landingsplassen i Regjeringskvartalet i Oslo utelates ettersom den bare brukes en sjelden gang. Forsvarets flystasjoner er tatt med i oversikten.
Tabellen inneholder to koder, IATA og ICAO. IATA er kjent for de fleste reisende. Dette er trebokstavskoden som gis til alle flyplasser med passasjertrafikk, og som havner blant annet på bagasjelappene. IATA står for International Air Transport Association, en internasjonal organisasjon for flyselskaper med hovedkvarter i Canada. ICAO er mindre kjent for folk flest, men desto viktigere for flyselskaper og flygere. ICAO står for International Civil Aviation Organization, som er FNs luftfartsorganisasjon. Denne koden, som består av fire bokstaver, gis til alle flyplasser. Der koden mangler i tabellen vil vi gjerne ha hjelp med å finne den.
Navnet på flyplasser skrives på forskjellige måter, særlig med tanke på om det skal være «Ålesund lufthavn, Vigra» eller «Ålesund lufthavn Vigra». I Luftfartstilsynets liste over flyplasser skrivet det med komma; når det dukker opp uten på veggen på de enkelte flyplasser er det nok først og fremst en estetisk vurdering når man lager skiltene. Vi bruker derfor versjonen med komma i denne lista.
Navnene kan også avsløre hva slags flyplass det er snakk om. Lufthavn brukes gjerne om flyplasser med regelmessig passasjertrafikk. Flyplass er et fellesbegrep for alle steder som er permanent innretta for flytrafikk, men brukes i navnene særlig om mindre flyplasser uten regelmessig passasjertrafikk. Dette gjelder blant annet de mange småflyplassene som drives av flyklubber rundt om i landet. Sjøflyplass er selvforklarende, og det samme er helikopterplass. Helikopterhavn brukes om enkelte større helikopterbaser der det ikke er rullebane for fly. Militære flyplasser kalles flystasjon eller flybase.
Lengden som er oppgitt er på lengste rullebane i meter. Her mangler det data på mange flyplasser, da dette ikke har vært prioritert i første omgang.
Luftfartstilsynet skiller mellom godkjente og ikke godkjente flyplasser. De som ikke har godkjenning har så få flybevegelser at verken flysikkerhet eller støyhensyn tilsier at de trenger noen godkjenning etter luftfartsloven, og enkelte av dem er bare i bruk deler av året. Hensikten med denne oversikten er først og fremst å få en oversikt, og vi har valgt å utelate denne opplysningen i tabellen for å ikke gjøre den for komplisert, da det har liten praktisk betydning.
Under type bruker vi noen kategorier som til dels er laget for å kunne sortere tabellen:
Lufthavn: Sivil flyplass med regelmessig passasjertrafikk.
Flyplass: Sivil flyplass uten regelmessig passasjertrafikk.
Helikopterplass.
Sjøflyplass.
Flystasjon: Militær flyplass.
Enkelte har betegnelsen «flyplass/flystasjon» for å vise at det er både militær og sivil trafikk samme sted.
Status: Alle godkjente, sivile flyplasser er nå inne i lista. Ikke-godkjente, nedlagte og militære flyplasser mangler (oppdatert 9. august 2017).
