 Minnetavle over norske fanger i Ravensbrück. Foto: Mari Olsen (2014) Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner i Tyskland under andre verdenskrig. Den ble åpna i mai 1939 ved landsbyen Ravensbrück nær Fürstenburg/Havel i Brandenburg, omkring ni mil nord for Berlin. Fram til våren 1945 var flere enn 130 000 kvinner fanger i leiren. Bare 40 000 av dem overlevde krigen. I tillegg ble det i 1941 åpna en avdeling for menn ved siden av hovedleiren, og omkring 20 000 menn ble sendt dit. 102 eller 103 norske kvinner ble sendt til leiren.Fangene var dels politiske fanger, og dels tilhørte de minoriteter som tyskerne anså som uønska. Særlig jøder og romfolk var sterkt representert. Ravensbrück var primært en arbeidsleir, også etter at «sluttløsningen» - det industrielle massedrapet på jøder og andre grupper - ble satt i gang i 1942. Det ble bygd fabrikker ved leiren, med konsernet Siemens & Halske som en av de største aktørene. Fangene som ble satt i arbeid på fabrikker ble ofte plassert i en av de omkring 70 underleirene, slik at de oppholdt seg nær arbeidsplassen. Etter krigen fikk en del fanger økonomisk kompensasjon for slavearbeidet i fabrikkene. For eksempel mottok Solveig Lystad erstatning både fra Siemens og fra den tyske staten.
Les mer …
Johan Støkken (født 24. desember 1886 i Ås, død 10. mars 1972) var bokhandler i Lillehammer og Hamar.
Under andre verdenskrig kom han tidlig med i motstandsarbeid, og særlig bidro han innen illegal presse. Sammen med Helge Imerslund redigerte Støkken Hamars første illegale avis «som hadde noenlunde fast opplag og en regelmessig distribusjon», kalt Norge. Han trykte seinere andre illegale aviser samt løpesedler, illegale paroler og Kirkens Grunn. I mai 1943 ble han og sønnen arrestert og sendt til Berg interneringsleir for å ha «stilt ei bok om Mussolini på den ene siden og Hitlers 'Min Kamp' på den andre, og midt imellom disse Ingeborg Gudes 'Dyra tenker sitt'». Han satt på Berg i akkurat et halvt år, men etter et år i frihet ble han i november 1944 arrestert for andre gang. Johan Støkken ble overført fra Hamar til Grini fangeleir i desember, og satt der resten av krigen. Les mer …
 Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland. Foto: Ukjent fotograf. Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.
Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.
Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.
26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau». Les mer …
 Oversyn over Berkneset. I venstre bildekant ser vi Yksnøya Foto: Arnfinn Kjelland (2009) i Volda vart bygd opp av dei tyske okkupasjonsstyrkane på Berkneset i Volda i løpet av 1942. Batteriet var operativt i desember det året, som ein del av Festung Norwegen. Nemninga er etter den tyske terminologien; det var den tyske hæren, Hærkystregiment 976, som hadde ansvaret for fortet. Dette regimentet hadde i alt 11 slike fort eller batteri på Sunnmøre, og Berkneset hadde nemninga HKB 35/976.
Alt sommaren 1940 sendte tyskarane ein styrke på 10 soldatar til Yksnøya utanfor Berkneset der dei først planla utbygginga. Innbyggjarane fekk beskjed om at dei måtte vere budd på å flytte frå øya. Men da tyskarane fann ut at det var dårleg vassforsyning der, vart planane skrinlagde. Les mer …
 Minnesmerke over XU-leder Arvid Storsveen ved plassen som bærer hans navn ved Blindern i Oslo. XU var den største av motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner under andre verdenskrig. Den hadde kontakt med utefronten i Stockholm og London gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge Festung Norwegen, de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «X for Ukjent».
Initiativet til å opprette XU kom våren 1940. Ingeniør Arvid Storsveen foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved Universitetet i Oslo. Les mer … | 
