 Anna Colbjørnsdatter, portrett. (født 1665 eller 1667 i Sørum, død 1736 på Norderhov) var prestekone på Norderhov på Ringerike, og fikk heltestatus da hun under store nordiske krig lurte svenske soldater slik at norske styrker kunne overrumple dem og stoppe frammarsjen mot Kongsberg og Lier.Etter at svenskene hadde satt i gang det første Norgesfelttoget i mars 1716 ble en styrke under oberst Axel Löwen sendt over Hadeland og Ringerike. De hadde to mål: Å falle general Barthold Heinrich von Lützow i ryggen ved Gjellebekk skanse i Lier, slik at det svenske angrepet som var stansa der kunne komme i gang igjen og kutte de dansk-norske forsyningene til den beleirede Akershus festning via havnen i Drammen så snart isen gikk, og deretter å ta kontroll over Kongsberg Sølvverk.
Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til Norderhov prestegård. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle.
Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården Stein i Hole, der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst Johan Wilhelm von Øtken noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til Christiania, som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken. Les mer …
 På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer …
 Soldatane på Hegra festning etter kapitulasjonen 5. mai 1940. Foto: ukjent Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Opprinnelig hadde den navnet Ingstadkleiven fort. Festningen ble anlagt i perioden 1907 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905.
Hegra ble bestykket med kanoner fra Ørje fort som ble demontert etter Karlstadforliket i 1905. Festningen fikk to 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. De hadde en rekkevidde på 10 000 meter.
Festningen ble fredet som nasjonalt kulturminne 8. mai 2025. Les mer …
 Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch. Hæren er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i Forsvaret, og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i 1628 av Christian IV som en nasjonal styrke bygd på utskriving som hovedmetode for styrkerekruttering.
Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den 18. januar 1628 kom Christian IVs krigsordinants, som altså organiserte en utskrevet hær med fem regimenter med tre eller fire kompanier hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i Kalmarkrigen. Samtidig var det frykt for ny krig med Tyskland etter den danske-tyske krigen i 1627. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en kaptein som sjef og en løytnant som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to sersjanter, fire korporaler, en tambur, en piper og en profoss. Soldatene ble utskrevet fra soldatlegder. Les mer … | 
