| Om Militærhistorie
|
 Grenaderrulle fra Lesja datert 1773. Militærhistorie er en gren i historieforskninga som dekker alle sider ved militær virksomhet i krig og fred. Tidsmessig strekker militærhistorien seg fra den første kjente krigføringa i Norge i forhistorisk tid og fram til nåtida. Emnene som faller inn under begrepet militærhistorie er mange, for eksempel utstyr og gjenstår brukt til militære formål, personer med militær tilknytning, kriger og slag, festningsverk og militæravdelinger. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958.  Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna). Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.Reistad var sjef for Little Norway, Hærens og Marinens flyvåpens felles treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham.
Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo. Les mer …
 Foto: Graarud, G.: Holmestrand og omegn, Forlaget Norge, 1906-1929, Kristiania, 1907. , også kalt borgerbevæpning, var en plikt som lå på byborgerskapet i mange europeiske land til å danne væpnede avdelinger til ordensvern og forsvar av byen. Slike ordninger hadde eksistert i norske byer siden middelalderen da alle våpenføre menn i byene hadde hatt plikt til å holde våpen og delta i byens forsvar. Utover på 1500– og 1600-tallet var det vanlig at byene stilte borgerkorps i ufredstider, og faste borgerkorps ble først opprettet utover på 1700-tallet. Den norske borgervæpning synes å ha hatt en glansperiode under ufredstiden ved begynnelsen av 1800-tallet. Les mer …
 Soldater i 1. Opplandske regiment, 1763. Oppland Regiment var et regiment i den norske Hæren. Det ble grunnlagt som Oplandske Infanterie Regement i 1657, ble delt i to i perioden 1717-1789, sammenslått 1789-1818, oppløst 1818-1911 (bataljonene gikk inn i 1. Akershusiske infanteribrigade), oppretta igjen i 1911 og ble endelig nedlagt den 6. oktober 2002 som en følge av reorganisering av Hæren. På 1800-tallet fikk regimentet standkvarter på Terningmoen på Elverum. Siste gang det var i kamp var under invasjonen den 9. april 1940. Etter nedleggelsen har oppgavene blitt overført til KampUKS. Ved opprettelsen av den norske hæren i 1628 ble Akershusiske regiment bl a satt opp med soldater fra Hedmark, Gudbrandsdalen og Valdres. I 1657 ble Akershusiske regiment delt, og Opplandske regiment ble opprettet med 8 kompanier og ca 1200 mann. Regimentets første sjef var oberst Georg Reichwein. Han deltok med 4 kompanier ved gjenerobringen av Trøndelag i 1658-1659, og deler av regimentet var muligens ved Halden i 1658. Kompaniene fra Vest-Oppland utmerket seg ved kampene ved Halden i 1660.
Under Den skånske krigen 1675– 1679 deltok regimentet i alle felttog, og ble ofte brukt som flyvende korps under streiftog i Sverige. Regimentet deltok også i Store nordiske krig 1709– 1710, og i 1716 ble en bataljon sendt for å delta i forsvaret av Akershus festning. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
| Kategorier for Militærhistorie
|
Kategorien Militærhistorie ikke funnet
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
