Nationaltheatret
Nationaltheatret er et teaterhus i Oslo, regnet som landets nasjonalscene, og har adresse Johanne Dybwads plass 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet 1. september 1899 i en bygning tegnet av Henrik Bull. Den første teatersjefen (1899–1907) var Bjørn Bjørnson (1859-1942), sønn av Bjørnstjerne Bjørnson.
Bakgrunn
Det var mot slutten av 1800-tallet et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. Christiania Theater hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden 1829, og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne.
Bygningshistorikk
Bygningen ble oppført etter datidens moderne byggeteknikk, med bruk av betong og stål. Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og huggen naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell (tidligere trepæler). Takkonstruksjonene er av stål. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonene stål. Oppføringen i Studenterlunden vis-à-vis Universitetet krevde Stortingets tillatelse, og denne ble gitt til Arbeidskomitéen for Nationaltheatret i 1888. Allerede i 1877 hadde komitéen bestilt tegninger til et teater på stedet av arkitekt og stadskonduktør i Kristiania, G. A. Bull, men uten Stortingets godkjennelse av tomten. Opprinnelig var tomten etter Linstows plan fra 1838 tiltenkt offentlige bygninger i tilknytning til Universitetet på en utvidet Universitetsplass.
Bygningen, inklusive de to granittsøylene med statuene av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, herunder hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og detaljer, ble fredet av Riksantikvaren 25. mai 2018.
Teatervirksomheten
Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt Holberg-program 1. september, Ibsens En folkefiende 2. september og Bjørnsons Sigurd Jorsalfar den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade.
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i 1906 ble det krise. Jubelen etter unionsoppløsningen hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i 1928 kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I 1975 utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både Oslo kommune og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet.
Under teatersjef Halfdan Christensen, som avløste Vilhelm Krag i 1911 startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. Av teknisk art sørget scenografen Oliver Neerland for at det i 1918 ble installert dreiescene noe som bidro til at norsk teater holdt følge med den scenetekniske utviklingen i europeisk teater.
I denne perioden finner man også noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: Gustav Thomassen, Ragna Wettergreen, Hauk Aabel, August Oddvar, Ingolf Schanche og ikke minst Johanne Dybwad. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er Johanne Dybwads plass 1.
Opera/ballett
Utdypende artikkel: Operahistorie i Norge
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i Stockholm og Det Kongelige Teater i København. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef Bjørn Bjørnson fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong.
De dårlige økonomiske tidene under og like etter første verdenskrig første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen Opera Comique i Stortingsgata 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud.
Teatret hadde fra 1910 til 1922 eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for Operaballetten. I samme periode, i 1919, ble teatrets orkester omdannet til Kristiania Filharmoniske Orkester.
Andre verdenskrig
Under okkupasjonen holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i 1943, uten at det ble store ødeleggelser. En brann i 1980 gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret.
Andre scener
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i 1963 av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i Soria Moria-bygningen på Torshov, ble opprettet i 1977 som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.
Jernbane- og T-banestasjonen Nationaltheatret stasjon ligger rett ved og har navn etter teatret.
Foran teatrets hovedinngang står Stephan Sindings bronsestatuer av Ibsen og Bjørnson, skjenket av forretningsmannen Axel Heiberg, medgrunnlegger av Ringnes bryggeri.
Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899
Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899, hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong Oscar II, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Edvard Grieg og Arne Garborg. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef Bjørn Bjørnson og arkitekt Henrik Bull mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære.
Aftenposten refererte fra åpningen i sin utgave dagen etter (utdrag):
| For vel to måneder siden samledes man for sidste gang inden Kristiania Theaters gamle mure til en afskjedens, en takkens, en mindernes fest, hvis eiendommelige, fulblodige høitidspræg vil staa uforglemmelig for alle dem, der fik anledning til at overvære den. Atter har man mødtes til høitid. Atter har man oplevet nogle af disse timer, hvis minde ei vil udslettes - Timer, hvis værd og vegt ikke blot laa i det glimrende skue, som frembød sig for øiet, men tillige og vel saa meget – i den stemning, der maate gjennemstrømme alle, fra den første stund de traadte ind i det nye scenekunstens hjem for Norges hovedstad og derigjennem ogsaa for hele det norske samfund. … Der er stil og lys over theatret, og i trapper og foyerer har tilskueren nok at gjøre med at se sig om. Man føler sig ikke hjemme endnu i de fine haller; Kristiania Theaters spartanske udstyr var jo halvveis blevet en vane gjennem aarene. Men folk er henrykt over at have rum, lys og luft i salonen og udenfor den. | ||
Teatersjefer
| Navn | Fra | Til |
|---|---|---|
| Bjørn Bjørnson | 1899 | 1907 |
| Vilhelm Krag | 1907 | 1911 |
| Halfdan Christensen | 1911 | 1923 |
| Bjørn Bjørnson | 1923 | 1927 |
| Einar Skavlan | 1928 | 1930 |
| Halfdan Christensen | 1930 | 1933 |
| Anton Rønneberg | 1933 | 1934 |
| Johe. Wiers-Jenssen | 1934 | 1935 |
| Axel Otto Normann | 1935 | 1941 |
| Gustav Berg-Jæger (innsatt av NS-myndighetene) | 1941 | 1945 |
| Axel Otto Normann | 1945 | 1946 |
| Knut Hergel | 1946 | 1960 |
| Carl Fredrik Engelstad | 1960 | 1961 |
| Erik Kristen-Johanssen | 1961 | 1967 |
| Arild Brinchmann | 1967 | 1978 |
| Toralv Maurstad | 1978 | 1986 |
| Kjetil Bang-Hansen | 1986 | 1988 |
| Ellen Horn/Ole-Jørgen Nilsen/Sverre Rødahl | 1988 | 1990 |
| Stein Winge | 1990 | 1992 |
| Ellen Horn | 1992 | 2000 |
| Erik Stubø | 2000 | 2009 |
| Hanne Tømta | 2009 | 2020 |
| Kristian Seltun | 2021 |
Galleri
Bygningen
Sett fra StortingsgataFoto: Nasjonalbiblioteket
Karl Johans gate og NationaltheatretFoto: Nasjonalbiblioteket
Fasaden. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Situasjonsplan. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Hovedsalen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Oppgangen til første rad. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Den store foajéen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Trapp til kongelosjen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Skuespillernes foajé. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Bygningen fra nordøst. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Grunnplan første etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Grunnplan andre etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Grunnplan tredje etasje. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Snitt av bygningen. Fra boka Nationaltheatret i Kristiania, ukjent forfatter, utgitt 1899.
Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.Foto: Stig Rune Pedersen
Statue av skuespilleren Laura Gundersen i Nationaltheatret.Foto: Stig Rune Pedersen
Statue av Wenche Foss ved Nationaltheatret, utført av Per Ung.
Riksvåpenet på Nationaltheatrets fasade mot vest.Foto: Stig Rune Pedersen
Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022.Foto: Stig Rune Pedersen
Virksomheten
Kirsten Flagstad som Germaine i operetten Les cloches de Corneville (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.Foto: Kirsten Flagstad Museum/Anno museum (1914).
Aftenposten-artikkel fra 1935 om at søstrene Ada Kramm, Aud Richter og Gøril Havrevold spilte i samme stykke på Nationaltheatret.
Rut Tellefsen og Espen Skjønberg i forbindelse med en oppsetning av Kirsebærhagen.Foto: DEXTRA/Norsk Teknisk Museum (1988).
Billett fra Nationaltheatret 1993.
Faksimile fra Dagbladet 22. oktober 1981: annonse for Lillebil Ibsens 70-års jubileumsforestilling på Nationaltheatret.
Kilder
- Aftenposten 2. september 1899, omtale av Nationaltheatrets åpning.
- Nationaltheatrets historie på Nationalteatrets hjemmeside
- Trond Olav Svendsen: «Den husville kunstarten - Et blikk på Oslos operahistoriske steder», side: 3–19, Byminner, nr, 2 - 2008, Oslo Museum. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lise Lyche: Norges teaterhistorie, side 121–134, 178–182, 189–193, Tell forl, Asker 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket
Eksterne lenker
- Nationaltheatret på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Riksantikvarens fredningsdokument
- Fredningen av granittsøylene og statuene av Ibsen og Bjørnson
Koordinater: 59.9144367° N 10.7340899° Ø