 Rena med den nye kartongfabrikken ved Glomma. (1916) ble startet på Rena i 1913 som Rena Træsliperi.
Fabrikken var basert på tømmer fra østerdalsregionen. Det sto tunge lokale aktører bak etableringen. En pådriver var Tollef Kilde (1853-1947), og han fikk med seg en av den tidens mektigste næringslivsmenn og investorer, Elias C. Kiær (1863-1939), som ble den andre hovedeieren av fabrikken. Kilde var skogbruker, gårdbruker og politiker, og hadde i mange år vært pådriver for en rekke andre nærings- og kommunikasjonsfremmende tiltak i Østerdalen og Rena, herunder forslag om kanalisering av Glomma og jernbane til Trysil for å knyte regionen nærmere kysten og havnene. Utover på 1970-tallet gikk imidlertid bransjen igjennom større omstillinger og omstruktureringer og nedleggelser som følge av overproduksjon og dårligere markeder.
Dette skapte bekymring hos både lokale og sentrale myndigheter, da Rena Karton var regionens største arbeidsplass, sammen med Rena leir. Det ble utover på 1980- og 1990-årene satset offensivt med moderiseringer og produksjonsøkning, men prisene var ikke gode nok til å finansiere dette, og første konkurs kom i 1996.
Bedriften hadde på dette tidspunktet 170 ansatte, og lokale politiske kretser, særlig i Senterpartiet og Arbeiderpartiet i et håp om å kunne redde de store investeringene. Åmot kommune, Rena Kartongarbeiderforening, Glommen Skogeierforening og andre ildsjeler lyktes med å etablere Driftsselskapet Rena Karton like etter påske samme år med ny aksjekapital på 100 millioner kroner. Bedriften gikk likevel endelig konkurs og ble lagt ned i 1998. Les mer …
 Egil Hylleraas. Foto: Ukjent, hentet fra Berset (red.) 1950: Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift. Egil Andersen Hylleraas (født 15. mai 1898 i nåværende Engerdal kommune, død 28. oktober 1965) var fysiker. Han var professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo fra 1937, internasjonalt anerkjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge. Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900-1987).
Han tok etternavnet Hylleraas etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924. Les mer …
 Peder Trønnes. Gjengitt etter Ivar Sæter Storelvedalen. Fotograf ikkje opplyst (fødd i Stor-Elvdal 1. juli 1829, død same stad 1908) var jurist, gardbrukar og aktiv i det kommunale liv i heimbygda, mellom anna som ordførar.
Han var fødd og oppvaksen på garden Nystu Trønnes i Stor-Elvdal. Foreldra var Halvor Botolfsen Trønnes (1794-1875) og Kari Halvorsdotter frå Atnaosen (1798-1888). Peder var ein av i alt 13 sysken, nummer fem i rekkja. Ein av brørne var språkmannen og folkeminnesamlaren Niels Trønnes.
Peder Trønnes gifta seg i 1860 med Anne Bergersdatter Nordstu Messelt (1830-1887), gardbrukardotter frå same bygda. Dei fekk eitt barn, Anne.
Som 14-15 åring drog Peder til Christiania, der broren Niels studerte på den tida. Peder fekk artiumsførebuande skulegang ved Nissens latin- og realskole, der han tok eksamen i 1849. Han tok juridisk embetseeksamen i 1857. Les mer …
 Harald Ramm Østgaard. Foto: R. Ovesen, Kristiania. Harald Ramm Østgaard (fødd i Vestre Aker 29. januar 1855, død i Lom 1908) var jurist, sekretær i Den Norske Turistforening 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom Gudbrandsdalen.
Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i Sør-Østerdal futedømme, Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på Torshov, som fram til 1859 tilhøyrde Aker herred. Familien budde på Rosenlund, ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.
Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til Elverum. Les mer …
 Olav Eftestøl Foto: 1920-åra (født 6. august 1863 i Fjotland, død 16. april 1930 i Kongsvinger) var skolemann, avisredaktør og politiker. Fra 1907 til sin død var han skoledirektør i Hamar stift. På Stortinget representerte han Arbeiderdemokratene, der han som partiets fremste skolepolitiker var en av de sterkeste forkjemperne for sin tids enhetsskole: At barn på landet og i byene skulle få like god utdanning, bygd på en felles undervisningsplan i folkeskolen. Les mer … | 
