Forside:Setesdal

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Setesdal (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder
KOMMUNE: Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Iveland • Valle

Om Setesdal
Valle frå Åmli.
Foto: Siri Johannessen
(2008)
Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærmast uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.

Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Utsyn over Kyrkjebygdi i slåtten ein gong mot slutten av 1960-talet. Dei tre næraste bruka på biletet er Mosdøl-gardane. Biletet vart utgjeve som postkort av Bykle Samyrkelag.
Foto: Gunnar B. Holen.

Mosdøl er den vestlegaste garden i Kyrkjebygdi i Bykle kommune. Gardsvaldet strekkjer seg frå bytet mot Hoslemo på høgste punktet i Gråsteinnutane i nord og til Bykil i sør. Mot vest grensar garden mot Holen på austsida mot Byklum. Eit noko lauseleg overslag over arealet vil setje det til å vera på kring 18 000 mål. Av dette ligg kring 5500 mål i sameige mellom bnr 1, 2 og 3, medan resten fordeler seg med ca 3500 mål på bnr 1, 4000 mål på bnr 2 og 5000 mål på bnr 3.

Om gardsnamnet skriv Amund B. Larsen (Norske Gaardnavne VIII, 213) at «sidste Led er Dialektens Døl, f., liden Dal. 1ste Led er vistnok Mosi, m, mosebevoxet myr.». Denne tolkinga er ikkje urimeleg, men me skal taka med at ordet 'døl' etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog 123) også har tydinga «Engstykke tæt ved Husene; meget græsrig Eng». Om ein torer leggje den sistnemnde tydinga til grunn, vil ho peike i retning av at Mosdøl opphavleg har vorte dela ifrå ein eldre gard, og det vil me vil halde for truleg også av andre grunnar. For Byklum er utan tvil eldste garden i Kyrkjebygdi, medan Mosdøl og Gjerden båe er sekundære i høve til denne. Men så må ein då leggje til at delinga må ha funne stad svært langt att i tida, iallfall fyre Svartedauden og kanskje endå langt tidlegare.   Les mer …

Bjørnarå Der heime 24.1.2006. Attanfor den gamle stoga skimtar ein det nye huset til Torgeir og Magnhild Bjørnarå frå 1980.
Foto: Aanund Olsnes

Bjørnarågardane ligg der elva frå Bjørnarådalen renn ut i Otra. Her utvidar elva seg til ein stor hyl, og svingar beint søretter. Gardane ligg på nordsida av hylen. Avstanden frå Bykle kyrkje langsetter riksvegen er om lag 10 km. Bjørnarå er den sørlegaste garden i Bykle, så granneeigedomane mot sør ligg i Valle.

Gardsnamnet er greitt nok: Bjørn er 'bjørn', å er 'å', og endinga -ar er ein gamalnorsk genitiv, så tydinga er altså 'elva åt bjørnen'.

Når det gjeld alderen på garden, har me ingen registrerte oldfunn å stø oss til, og gardsnamnet fortel berre at garden iallfall er eldre enn 1350. Om han i røynda er endå mykje eldre, som han godt kan vera, er då vanskeleg å ha noko avgjort meining om.

Fyrste venda ein finn staden nemnd er i bygningsskattelista for Akershus frå 1595, som fortel at Bjørnarå er ein «øydegard» i Bykle, men ikkje gjev opp namn på nokon som bur der. Den fyrste oppsitjaren me får vita namnet på dukkar opp i ei skatteliste frå 1610. Han kjem me attende til om litt.

Garden vart rekna som «øydegard» i skattelistene inntil 1627, då han rykte opp til «halvgard». Skylda på garden sto i 1624 i 2 1/2 hud, men vart i 1647 redusert til 1 1/2 hud (= 6 geiteskinn = 18 kalveskinn = 36 nottungar).   Les mer …

Vang 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Vang i Bykle ligg i breidd med Berg på motsett side av vegen. Eigedomen vart utskilt frå bnr 11 i 1926, samstundes med Berg.

Seljaren var Svein O. Rygnestad i Utistog, og kauparen var Knut J. Breive. Knut var oppvaksen i Breive Der inne. Mora var Margit Torbjørnsdotter Breive, faren heitte Jon Sigvaldsson Vå.

  • Knut Jonsson Breive, f 1889, d 1968
g 1924 m Margit Jonsdotter Byklum, f 1904, d 1988. Born:
  • Alv, f 1924, g m Birgit Knutsdtr. Byklum, sjå nedanfor
  • Åse, f 1926, busett Kristiansand, ug., d 1990
  • Margit, f 1929, g m Per Bolager, Sauherad, busett Kristiansand
Margit Jonsdotter var frå Kosi, Byklum, gnr 14, bnr 28. Foreldra hennes var Jon Knutsson Nesland på det bruket og kona, Åse Arnesdotter, fødd Byklum.   Les mer …

Øystre Haugen 9.4.2003.
Foto: Aanund Olsnes

Øystre Haugen i plassgrenda i Byklum har Evre Haugen på vestsida og Neire Haugen på austsida. Såvidt me kan sjå har det aldri vore husmannsplass, ettersom me ikkje har funne at det budde nokon her fyrr Jon Olsson Hoslemo kaupte denne parsellen av Olav og Gjermund Gunsteinsssøner i Uppistog ein gong på 1890-talet. Handelen vart ikkje tinglyst, og difor kan han ikkje tidfestast nøyare enn dette. Men han som kaupte bruket, og bygde seg ein heim her, er det sumt å melde om.

Lat det fyrst vera nemnt at han var frå Nigard Hoslemo, og at foreldra hans var Olav Tallaksson Hoslemo på det bruket og kona, Birgit Auversdotter, fødd Vatnedalen.

  • Jon Olsson Hoslemo, f 1830, d 1916
g 1859 m Torbjørg Auversdtr. Gjerden, f 1835, d 1915.   Les mer …

Nesland Der heime 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Der heime var hovudbølet på Nesland i Bykle kommune.

Ved jordebytet i 1682 (sjå bolken om den udela garden) tykkjest Gunnar Knutsson, som vart sitjande med det største bruket, ha vore ein mann i 70-årsalderen. Han hadde likevel nokså unge søner, går det fram av manntalet frå 1666, men sannsynlegvis var han to vender gift. Kva konene hans heitte, veit me ikkje.

  • Gunnar Knutsson Nesland, f ca 1609-1613, d fyre 1683
g 1. m ukj. Born, iallfall:
  • Bjørgulv, f ca 1635, n 1664-1668, 1712, g m ukj., sjå Valle III, 628
  • Olav, n 1683, g m Tore Jonsdotter, sjå nedanfor
  • Vetle, f ca 1644, d ca 1720, ug, sjå Sygard, jfr nedanfor
  • Tone, g m Torleiv Olavsson Stavenes (e.), sjå Utistog Stavenes, gnr 16, bnr 4-5
g 2. m ukj. Born:
  • Åsmund, f ca 1651, sjå Mosdøl
  • Nottov, f ca 1653, n 1664, lagnad ukj.
  • Knut, f ca 1654, ug., «død udi armod» fyre 1700, sjå Mosdøl
  • Gunnulv, f ca 1659, sjå Mosdøl
Gunnar åtte i 1670 attåt Nesland Der heime også 1/2 hud i Mosdøl. Me reknar med at dette er forklaringa på at tre av sønene hans sidan budde der.   Les mer …

Nordgarden 7.2.2006.
Foto: Aanund Olsnes

Gardstunet i Nordgarden ligg rett nedanfor Uppigard og like nordvest for Nordigardstunet. Husa ligg litt høgre oppe enn husa i Nordigard.

Dette bruket vart utkløyvd frå Nordigard då brørne Tallak og Kjetil Olavssøner dela den eigedomen i 1929. Tallak fekk den halvparten som var att av Nordigard, medan Kjetil overtok her.

Torbjørg D. Hoslemo ein gong i 1970-åra.
Foto: Gerd Fosse Hovden
  • Kjetil Olavsson Hoslemo, f 1900, d 1989
g 1940 m Torbjørg Drengsdtr. Byklum, f 1905, d 1993. Born:
  • Olav, f 1940, g m Anne Marie Prestbakmo, busett Oslo, sjå nedanfor
  • Ingebjørg, f 1944, jordmor, g hv m Rein Knoph, busett Søgne, born:
  • Ingvild, f 1974, busett Oslo
  • Torbjørg, f 1976, busett Oslo
  • Birgit, f 1948, hj.pl., g m Nils Arne Pedersen, busett Nedenes, born:

Torbjørg Drengsdotter var frå Innistog, og dotter åt Dreng Olavsson Byklum og kona Birgit Åsmundsdotter, fødd Tveiten.

Kjetil sette fyrst opp eit uthus i 1931, dinest fylgde eldhuset i 1932, det var forresten halvparten av den gamle stoga frå Nordigard, og året etter fekk han opp ny stoge. Ho har ei grunnflate på 90 m2 i 2 fulle høgder.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Setesdal
 
Andre artiklar