 «Erik Olsens Fotografiske Atelier». Fra Det gamle og det nye Trondhjem (1907). Erik Olsen (født 2. mai 1835 i Meråker, død 16. oktober 1920 i Trondheim) var kontorist, fotograf og papirhandler.
Han arbeidet først på bergskriverkontoret i hjembygda, var så proviantskriver på Røros i 1863. Hadde deretter forskjellige kontoristjobber til han 1. juni 1869 overtok Charles Foss atelier på Brattøra i Trondheim (Meisterlins Gaard) etter å ha gått i lære hos ham. I 1882 (muligens allerede i 1879) kjøpte han Søndre gate 6 og flyttet atelieret dit i 1883. I folketellinga 1885 er han oppført på den adressa som fotograf og papirhandler. Fra 1902 var han i Olaf Trygvesøns Gade 21, og fra 1910 i Schultzgd. 7. Han var Domkirkens faste fotograf fra 1870 til ca. 1916/ 1917. Les mer …
 Belle Gunness med dei tre borna hennar, to med Mads Sorenson og yngstemann med Peter Gunness. Biletet vert gjerne datert kring 1908, men yngstemann vart fødd i 1903, og var kanskje noko yngre enn fem år her. Foto: Ukjend. , opphavleg Brynhild Paulsdotter Størset (fødd 11. november 1859 i Selbu, offisielt død 28. april 1908 i LaPorte i Indiana) var ei husmannsdotter frå Trøndelag som vart kjend som den første kvinnelege seriemordaren i USA. Det er skrive fleire bøker og laga dokumentarfilmar om ho.
Den 1. april 1902 gifta ho seg med norsk-amerikanaren Peter Gunnes, opphavleg Peder Simensson Gunnes frå Sandsvær. Då sonen deira vart fødd våren 1903 hadde mannen allereie vore død i nokre månader; forklaringa til Belle var at han i desember 1902 fekk ei kjøttkvern i hovudet og døydde av brot på skallen.
Etter at Peter Gunnes døydde levde ho eit nokså anonymt liv på farmen. Den 28. april 1908 brann så huset ned. På branntomta fann dei fire lik, etter ei kvinne og tre born. Dei trudde naturleg nok at det var Belle og borna hennar, sjølv om det var noko merkeleg at kvinneliket mangla hovudet.
Kort tid før brannen hadde Asle Helgelien kome til LaPorte, på leit etter broren Anders Helgelien. Anders hadde vore i kontakt med ei enke i LaPorte med tanke på ekteskap, og Asle fann fram til Belle Gunnes. Han vart avvist, men etter brannen byrja han å leite på tomta. Der fann han raskt det nedgravne liket av broren. Politi og liksynsmann kom til staden, og byrja leite vidare. Ifølgje rapporten fann dei ti mannslik og to kvinnelik der, og truleg restar etter fleire. Under likskuet vart det kjend at Belle hadde hatt kontaktannonsar i skandinaviske aviser i USA, der ho skreiv at ho var ei enke med ein formue på 8000 dollar, som ville ha ein mann som hadde like mykje. Naboane kunne fortelje at det hadde vore ei rekkje framande menn innom, og at ho hadde sagt at dei var slektningar som var innom. Les mer …
 Steinvikholm slott i 2007. Foto: Erik Fløan. er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.
Beskrivelse
Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.
Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.
Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. Les mer …
Lars Johansen Fløan (født 29. juli 1900 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 9. juni 1977) var gårdbruker og politiker ( B). Han var sønn av gårdbruker Johan L. Fløan den eldre og hustru Gusta Oline Røkke. Han giftet seg i 1934 med Ingeborg Amalie Fiskvik, og de fikk fire barn. Han gikk Mære landbruksskole og kjøpte gården Voll på Skatval i 1936. Han fikk skjøte på slektsgården Østre Fløan i 1946. Han var en betydelig leverandør av poteter og ble valgt til nestformann i styret i Stjørdal Potetmelfabrikk i 1945, fra 1961 til 1975 som styreformann. Fabrikken gikk inn i Trøndelag Potetindustrier i 1984. Han var også styremedlem i Potetmelfabrikkenes salgskontor. Han overdrog Østre Fløan til sin sønn Johan L. Fløan den yngre i 1971.Lars Fløan var medlem av Skatval kommunestyre for Bondepartiet 1938–1940 og 1952–1959. Les mer …
| 
