 Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger. Les mer …
 Honoria Dietrichson i 1913 Foto: Atelier Rude/Oslo museum (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn. I familien gikk hun under navnet Kei. Les mer …
Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Tivoli hadde gjennom sine virkeår et svært bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til lettere underholdning og folkeopplysning.
Stedet skapte en trygg arena for et uteliv og sosial omgang på tvers ulike sosiale klasser og ble viktig ved å skape en kultur og aksept for det å dra ut og åpnet det offentlige byrommet for flere i en raskt voksende by. Både befolkningsveksten og den generelle økonomiske veksten i siste halvdel av 1800-tallet skapte også et nytt publikumsgrunnlag.
Christiania Tivoli var et populært sted hvor ulike kunstnere hadde sin debut. Det oppnådde internasjonalt nivå og hadde et entusiastisk publikum, noe som førte til at etablissementet ble en magnet for omreisende artister fra hele Europa. Christiania Tivoli ble en forløper for massekulturen og masseunderholdningen før grammofonen og radioens tid. Les mer …
 Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift. Les mer …
 Motiv fra Jubileumsutstillinga 1914. Brua som nå fører til Vigelandsparken ble bygd i forbindelse med utstillinga. I bakgrunnen Industrihallen, en av utstillingsbygningene. Foto: Ukjent / Oslo museum (1914) var en stor kulturmønstring som markerte hundreårsjubileet for Grunnloven og for Norge som selvstendig stat. Bare ni år etter løsrivelsen fra Sverige var det naturlig nok stor entusiasme for en slik markering, og ialt var mer enn halvannen million mennesker innom utstillingen. Størsteparten av Frognerparken ble tatt i bruk, med sentrum for utstillinga der Vigelandsparken nå ligger. I tillegg var det en egen maritim avdeling for sjøfart og fiske på Skarpsno. Utstillinga ble åpna 15. mai og varte helt til 10. oktober. Utstillingsbygningene ble revet før anleggelsen av Frognerparken og Vigelandsanlegget. Et unntak er broen som ble tegnet av arkitekt Henrik Bull. Den ble stående og ble inkorporert i skulpturanlegget. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge. (fødd i Kristiania 30. desember 1870, død i København 24. desember 1929) var historikar. Han var professor ved universitetet i Kristiania 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for Våler i Solør. Les mer …
Årvoll er et boligstrøk i Oslo mellom Lofthus/Disen og Tonsenhagen. Det har navn etter gården Årvoll og tilhører bydelen Bjerke. Navnet kommer av norrønt Orrhanevollr (orrhanevollene).
Årvoll besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til 1950 da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere Lillomarka. Etter krigen var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått fem år uten boligbygging. Denne bolignøden rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene. Les mer …
 Alunbruddet i Ekebergskrenten, før tomten ble bebygget med boliger. (2007) ved foten av Ekeberg ved Christiania («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, Peter Collett og Peder Leuch, som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter.
På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og «Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger». I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets «Fehage». Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i Ekebergåsen like ovenfor der Kongsveien kommer ned til Konows gate. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften. Les mer … | 
