 Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922. Foto: Ukjent 1922 Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. Les mer …
 Tora Qvillers vevstue, trolig fotografert for Bladet Urd ca 1935. Foto: Esther Langberg/Oslo museum I august i 1936 starta ei ung jente fra Sparbu på en krevende og spennende sykkeltur. Hun ville til hovedstaden for å lære seg mer om veving må vite! Sammen med ei venninne hadde hun fått plass på Tora Qvillers Vevskole. Jenta het Rutt Barkhall, var fra Holtan i Sparbu og var født i 1909. Hun ble senere gift i til en gård på Svorkmo i Orkdal, og fikk etternavnet Tallerås.
Jentene hadde sikkert ikke penger til å ta toget, så sykkelen var et naturlig framkomstmiddel.
Mye av det som er skrevet her er direkte avskrift fra en liten notisbok jeg fant etter mor. Her skriver hun om turen og en del inntrykk underveis. Les mer …
 Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag Foto: Ukjent (født 19. februar 1859 i Levanger, død 6. mars 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer. Les mer …
 Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930. Foto: Ukjent fotograf ble stiftet på Åsheim 5. mai 1927. Laget ble stiftet på ruinene av Sparbu Forbrukslag som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte Verdal Samvirkelag driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. 40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den 16. mai 1927, og 7. mai 1928 ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet. Våren 1929 brant hovedlåna; et midlertidig skur ble reist, og først våren 1930 flyttet laget inn i nybutikken. I februar 1931 ble de med i NKL. Medlemstallet økte, og nådde 175 i 1933, noe som også økte omsetningen, slik at det i 1935 ble utbetalt 5 % utbytte. Les mer …
 Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer … | 
