 Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870. Foto: Frederik Klem/Oslo Museum Jens Lauritz Arup (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong Carl IV til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen. <onlyinclude>
Familie
<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Ellen Dorothea Dokkedal (d. 1809).
Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier Ulrik Frederik von Cappelen og Benedicte Henrikke Aall.
Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest Didrik Arup, morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909) og sogneprest Martin Fredrik Seip (1855-1919), farmors far til Didrik Arup Seip (1884–1963), farfars morfar til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og politikeren Helge Seip (1919–2004). Les mer …
 Faksimile frå Michael Østgaards minneskrift over faren Soland Jonsen. 1827. (fødd i Os i Østerdalen 8. februar 1748, død same stad 11. juli 1826) var gardbrukar og handverkar på Nirstu Østgarden i Dalsbygda i Os. Han var far til Michael Østgaard og farfar til Nikolai Ramm Østgaard. Soland Jonsen var etter si tid og sin stand ein opplyst mann. Sonen Michael omtalar faren nettopp som ein opplyst bonde. Han hadde stor leselyst, og åtte sjølv «adskillige gode Bøger, især af Holberg».
Skrivemåten av namnet til Soland Jonsen følgjer her Michael Østgaard i den handskrivne Min Faders Minde frå 1827. I Bygdeboka for Os er skrivemåten lagt nærare det ein kan rekne med var den lokal uttalen i samtida, i moderne rettskriving: Solan Jonssen Østgarden, i daglegtale Solan Nirsen (dativ av bruksnamnet Nirstu.) Les mer …
Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. Les mer …
 Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet. Maleri av John William Edy, ca 1800 i Christiania begynte 13. juni 1795. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre Bernt Anker planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til Frankrike. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, Spadille. Arbeiderne bordet skipet og førte det til Tollboden. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens rådstue. Til sist friga politimesteren arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom. Les mer …
| 
