Jostedal kyrkje, som sto ferdig i 1660. Tøger Jensson var ansvarleg for bygginga.
(òg kalla
Tøger/Thøgger Jensen/Jenssøn) (fødd kring
1614 og død kring
1710) var sokneprest i
Jostedal prestegjeld frå
1652 til
1703.Tøger vart cand.theol. 11. juni
1642 og skreiv seg då "Theocarius Ioannis Breonius". 'Breonius' kan vere ei latinisering av
Breum, som var i vanleg bruk som namn på
Jostedal prestegard fram til 1800-talet. Han nytta alltid
Jensen som etternamn, og den einaste kjende
Jens på prestegarden i Jostedalen frå den tida Tøger var fødd, er presten
Jens Jonasson. Han var den fyrste kjende presten i Jostedalen etter nyryddinga og er nemnd som prest i
1604.I åra 1653-1669 var Tøger Jensson
kyrkjeombodsmann i Jostedalen. Det var truleg han som tok initiativet til ei synfaring i januar
1656 som slo fast at
Jostedal kyrkje var til nedfalls og at ei ny måtte byggjast. Tøger tok på seg ansvaret for bygginga, og 2. oktober
1660 var det ny synfaring der den nye kyrkja vart vurdert og taksert. Tøger hadde lagt ut for bygginga, og synfaringsdokumentet slo fast at han skulle få utbetalt kostnaden som vart taksert til 216 riksdalar.
Les mer …
Austråttborgen, bygd 1656.
Foto: Morten Haugen
(2008)
(f.
16. mars 1684 på
Helgeland, d.
7. februar 1757 på
Austrått) var av skotsk slekt. Farfaren,
Peter Dundass (ca.
1600-
1653), var født i Dundee, Skottland, og fikk i
1635 borgerbrev i
Bergen og ble
handelsborger i
Nordland. Søren Dass' far og den kjente dikterpresten
Petter Dass (
1647-
1708) var sønner av denne skotten. Søren Dass var sønn av
sorenskriver Jacob Petersen Dass (ca.
1649-
1724) og
Lucie Sørensdatter Rafn (ca.
1660– ? ). Sorenskriverembetet som faren betjente, var i tiden
1662-
1736 forlagt på gården Handnes på Handnesøya utenfor
Nesna, og trolig ble Søren født der. Den første sorenskriveren der på stedet var
Peder Pedersen Falch, som var morbroren til Jacob P. Dass. Sørens søster, Anne Elisabeth Lucie Jacobsdatter Dass (ca.
1690-
1721), ble gift med
Peder Claussen Angell (
1677-
1724). Peder C. Angell etterfulgte Jacob P. Dass i embetet som sorenskriver, og da han døde i
1724, overtok Søren J. Dass sorenskriverembetet. Han skaffet seg tittelen kanselliråd, og i
1736 kjøpte han Austrått med tilhørende jordegods etter den forrige eieren,
Abraham Dreyer (
1671-
1736).
Les mer …
<onlyinclude>
Foto: Per Tore Broen (2025)
<onlyinclude>
Foto: Oskar Aanmoen (2025)
Andreas Samuel Krebs (født 10. mars 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren.
Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814.
Historie
Til Kongsvinger
Da Norske jegerkorps ble stasjonert i Kongsvinger i 1801, fulgte kaptein Andreas Samuel Krebs med sin familie. På dette tidspunktet var han gift med Else Gude, datter av en kjøpmann fra Moss. Sammen hadde de to døtre: Cathrine, født i Moss den 23. november 1798, og Christiane Sophie, født 2. juli 1800.
Familien leide seg da inn i Grønnerudgården (nå Løkkegata 21), som da var eid av oberstløytnant Lowzow. I 1806 kjøpte Krebs eiendommen, og det er rimelig å anta at hans kones familie bidro økonomisk, ettersom en kapteinslønn neppe strakk til for et slikt kjøp.
Mens de bodde i Kongsvinger, vokste familien ytterligere med to barn. Den første, Albertine Ditlevine, ble født 20. mars 1804 og døpt 20. juli samme år i Vinger kirke. Deres neste datter, Friderika Therdike, kom til verden 24. mai 1806 og ble døpt 15. september.
Da jegerkorpset ble sendt i felten høsten 1807, reiste trolig kona og barna tilbake til hennes barndomshjem i Moss. Det kan henge sammen med at Krebs og korpset opererte i Østfold i 1808 og 1809. Familiens eneste sønn, Christian August, ble født i Moss 11. mai 1808.
Krigen i 1808
Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene.
Kommandant på Kongsvinger festning
Etter at jegerkorpset ble beordret tilbake til Kongsvinger i 1810, tok Krebs og familien på nytt opphold i Grønnerudgården en kort periode. Bygningen hadde da siden 5. oktober samme år vært brukt som garnisonssykehus, ettersom det tidligere sykehuset på Skjæret var kommet i dårlig stand.
I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han og familien flyttet da inn i kommandantboligen på Kongsvinger festning.
I 1812 solgte Krebs eiendommen Grønnerudgården til Staten, som da tok huset i bruk som permanent garnisonssykehus. Til gården hørte også en halv kalveskinns skyld i Søndre Sæters skog. Krebs anbefalte at denne delen ble solgt på auksjon, noe som ble gjennomført 15. februar 1813. Kjøperen ble oberstløytnant Stabell, som fikk tilslaget for 75 riksbankdaler.
I 1813 ble det norske universitetet opprettet, og Krebs satte samme år opp et gavebrev som sikret verdien av en tønne bygg til universitetet hvert år framover.
Krebs ble i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps.
Gården Øvre Langeland
Bakgrunnen for salget av Grønnerudgården i 1812 var at Krebs i 1811 hadde kjøpt Øvre Langeland gård av prokurator Hans Müller Schnitler. Det er sannsynlig at kjøpet ble motivert av et behov for å sikre matforsyning til familien, ettersom hans militære lønn på dette tidspunktet stadig mistet sin verdi. Flere offiserer gjorde tilsvarende grep i denne økonomisk usikre tiden.
Norges Bank ble opprettet i 1816 som et privat aksjeselskap, med et grunnfond på mellom to og tre millioner speciedaler i sølvverdi. Kapitalen skulle innkreves ved tvang, og innen Vingers tinglaug skulle det samles inn 3.500 speciedaler. Oberst Krebs ble ilagt et bidrag på 110 speciedaler – en betydelig sum etter datidens målestokk.
I et brev fra 17. mars 1817 kommer han inn på driften av gården Langeland:
«Nu skulle De see Langeland min gode Mejdell! Det har forbedret sig brav og især har jeg i afvigte Aar, da de fleste fik slet Avling, faaet overmaade godt Korn. Jeg har hele Vinter træsket paa 3de Lover med 8 Mand og er endnu ikke færdig – saaledes maae det ene bøde paa det andet.»
Etter Krebs’ død i 1818 kom enken på Øvre Langeland i økonomiske vanskeligheter. Sommeren 1818 søkte hun om offentlig støtte til «Opdragelse og Underholdning for hendes 5 uforsørgede Børn». På bakgrunn av ektemannens gode navn og rykte anbefalte generaladjutanten at søknaden ble innvilget. Året etter henvendte hun seg til kongen med en ny søknad, denne gang om en "Gratification" på 380 speciedaler til dekning av gjeld etter mannen. Også denne ble innvilget. Derimot ble en søknad om at hennes eldste sønn, Christian, skulle få opptak som kadett ved Landkadettkorpset, avslått.
I 1819 solgte enken gården til løytnant Erik Sporring Rynning for 6200 speciedaler. En del av løsøret fulgte med i handelen. Etter salget flyttet hun med barna til Christiania, hvor hun levde som enke i ytterligere 29 år. Hun døde i Christiania den 8. mars 1847.
Død og ettermæle
Krebs ble syk høsten 1817 og døde 28. mars 1818, bare 51 år gammel.
Hans kones meddelelse om dette er et rørende bevis på hva han betydde for henne og barna:
Med den Retskafnes Fred i Hjertet indslumrede i Gaar Morges kl 6 sagte og blidelig min ædle, elskede Mand, sine 5 uforsørgede Børns kjærlige Fader, Oberst og Brigadechef, Ridder af den kongelige Sværdorden og Kongelige Danske Dannebrogorden, Andreas Samuel Krebs, i sit 51 Aars Alder, og vort Ægteskabs 20de Aar. Enhver, der følelsesfuld deeltager i mit og mine ulykkelige Børns uoprettelige Tab, nedbede med os Kraft af Forsynet til at gaae vor tunge Skjæbne med Taalmodighed i Møde. Christiania den 29de Marts 1818 Else Krebs Født Gude.
Krebs' grav er bevart på
Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av
Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet
Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.
Les mer … 
