Forside:Heimar og folk i Bykle

Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Bjones med uthus frå 1950 og våningshus frå 1954. Bilen i innkøyrsla er ein Ford Anglia av ein modell som vart produsert i åra 1959-1960. Biletet er teke av Sjur Fedje i 1966. Frå Norsk Folkemuseum.

Bjones er ein gamal husmannsplass under Stavenes i Bykle kommune, som vart delvis sjølveigareigedom så tidleg som 1764, og matrikulert til eige bruk i 1843. Bruket ligg ved riksvegen omlag 3 km sunnanfor Bykle kyrkje, på den austre stranda av Bykil. Enklaste tilvisinga i dag er vel å seia at bruket ligg ved nordenden av tunnelen gjennom Sandefjellet.

I gamal tid var det ferjestad her, og oppsitjaren i Bjones hadde arbeid med å ro folk og varer som skulle nordetter dalen over vatnet til Vettsto ved Lambeto. I ei kontrakt med presten om plassen frå 1795 heiter det såleis at «... Bjones bestandig har været, og herefter stedse skal forblive et Færgested til Sognets Almues og Reisendes Befordring.»

Når det gjeld namnet, har ein lite av gamle skriveformer å byggje på, men i 1713 vart forma Biaanes nytta i ei skatteliste, og på eit militærkart frå 1790-talet står det Bøenes.   Les mer …

Utistog 5.9.2005. Det nye fjoset i bakgrunnen høyrer til Systog.
Foto: Aanund Olsnes

Utistog er eitt av bruka på Stavenes i Bykle kommune. Kva for eit bruk som var det fyrste i Stavenes kunne eigentleg vera usikkert nok, men med utgangspunkt i at halve garden (Nordstog og Teigen) var kyrkjeeige, er det minst truleg at det var hovudbølet som fekk denne lagnaden. Då vert me ståande med at Utistog/Systog lyt vera eldst, noko som også tykkjest vera i samsvar med oppfatninga i den gamle ættesoga (151), der dei eldste kjende brukarnamna er oppførde under Utistog.

Dermed kjem me attende til 1610, då oppsitjaren på det større av dei to stavenesbruka i landskattelista heitte Svein. I 1612 får han avløysing av ein Jens, i 1613 og 1614 er Svein attende, og i 1617 er det Knut som svarar skatten av dette bruket.

Dei ustabile tilhøva tykkjest bera bod om at dei nemnde oppsitjarane snautt kan ha vore odelsbønder og sjølveigarar. Heller vil me tru at dei må ha leigd bruket av ein eigar som var vanskeleg å koma til med. Kven dette kan ha vore kjem me attende til.

I straffeskattelista frå 1615 er Svein Stavenes oppførd som «halvgardsmann».   Les mer …

Myri og Der uppe i Holen i slåtten ein gong på 1960-talet.
Foto: Gunnar O. Holen

Holen i Bykle kommune låg i det etter måten flate lendet mellom Skarg i austenden av Bossvatn og Floslivatnet, som ligg ein snau km lenger sør. Når me seier at garden låg, og ikkje ligg, er det avdi korkje innmark eller tun finst lenger. Som Alfred Ryningen har skrive (1979, 96 f) er «heile det eigentlege Holen, dvs. bruka Myri, Plasset, Der uppe og Haugo, [...] utplanert og sett under vatn. Dei to andre verestadene under garden, Lisletjønnhaugen og Nygård, er etter måten urørde av kraftubyggjinga». Rett søraust for garden går dammen som stengjer dalføret og demmer opp Bossvatn. Mot nord og vest deildar garden mot Tveiti, men austanfor Tveiti rekk gardsvaldet lenger nord, og møter på slutten Hoslemo og Vatnedalen på høgste rista. På austsida deildar garden mot Mosdøl, men mot sør strekkjer utmarka til garden seg til terrenget på vestsida av Bykil. Her rekk då Holen til grensene mot Lambeto og Hisdal.

Etter Ryningen har garden namnet sitt frå «ein rund, monaleg stor, haug av sand og grus som låg midt på den sletta som utgjorde det eigentlege Holen». Ordet Holl, m, tyder nettopp 'haug' i gamalnorsk. At dette ordet ikkje har vore i livande bruk på lenge, kjem tydeleg fram av at den nemnde haugen i nyare tid har vorte kalla Holshaugen.

Når gardsnamnet er gamalnorsk, vil det tilseia at garden iallfall lyt vera eldre enn 1350. Ei arkeologisk undersøking frå 1972 stadfester dette, ettersom her m.a.vart funne kol i grunnen som vart C14-datert til 1250 +/- 110 (Oldssaksamlingas hovudkatalog 34267 a-c).

Skylda på garden frå 1624 og frametter var på 6 kalveskinn. Her var på denne tid berre eitt bruk, og såleis vart det verande inntil det ca 1696 vart dela i to bruk med 3 skinn på kvart. Det var Myri og Der uppe. Gardsskogen hadde på slutten av 1600-talet vorte selt ifrå til ein kaupmann i Kristiansand. Denne teigen vart matrikulert for seg fyre 1793, då me fyrste venda finn han omtala som eit eige bruk.   Les mer …

Tveit-gardane med Heimtveiti lengst framme.

Tveitegardane ligg i austenden av Bossvatn i Bykle kommune. Mot vest grensar dei mot Nesland, i aust mot Mosdøl og i sør mot Holen. Nordetter er det hei og fjell inntil dei møter Vatnedalen og Hoslemo.

Matrikkelnamnet er Tveiten, men bygdemålsforma av namnet er Tveiti, avdi ordet tveit er hokjønn. Som etternamn eller familienamn har folk alltid skrive Tveiten, eller - i eldre tid - Tvedten. I framstillinga her har me freista å halde fast på dette mønsteret, slik at me nyttar Tveiti om garden, medan me har Tveiten som etternamn på dei som har namnet sitt herifrå.

Gardsnamnet Tveiti er eit typisk vikingtidsnamn, men garden må i minsto vera noko eldre enn som så. Grunnen til at me kan vita dette, er at her er gjort rike jordfunn frå folkevandringstida (400-600 e.Kr.), og dertil jamvel steinalderfunn. Til saman gjer desse funna det truleg at her har vore meir eller mindre samanhengjande busetnad svært langt attover i tida.

Ordet tveit, f, skal etter Ivar Aasen (Norsk Ordbog, 350a) m.a. tyde «et smalt Mellemrum, en Græsplet mellom Skov og Klipper». Som gardsnamn er tydinga likevel meir uviss, «maaske snarest et Sted hvor Træer er fældede», seier han. Oluf Rygh (Norske Gaardnavne: Indledning, 83) viser til Aasen sine tydingar, men set deretter namnet i samband med det angelsaksiske verbet þwitan, «afskjære, skjære i stykker», og ordet skulle då tyde tyde «udskilt part, for sig beliggende jordstykke.» Så langt ein kan leggje den sistnemnde tolkinga til grunn, skulle namnet peike i retning av at Tveiti ein gong i tida har gått ut frå ein eldre opphavsgard. Men er det då mogeleg å finne nokon såvoren?

Johannes Skar har gjeve att eit tradisjonsdrag der det fortelst at Skarg, som er ei nokså stor grasslette nedmed Bossvatn, heilt i austenden av vatnet, var den fyrste garden i Nordbygdi (Gamalt or Sætesdal, II, 8):

Heim i bygdi var fire gardar upprudde. Mugg Byklum rudde på Byklum, og hjurdingen i Jarinn. Av systrene hans rudde den eine i Mosdøl og den andre på Bjørnarå. I Nordbygdi var Skarg upprudd. Men husi brann ned med dei slo på heidi. Hjurdingen gjætte på Tveitefjødd då og såg koss det brann. Då lilla han i lurhorn:

«Kjyri ligg i dikje',
skrubben hev drep' 'an Svårt,
å de brenn'e husi
på Skargji»,

sa han. Då flutte dei husi upp under Tveitefjødd, og kalla garden Tveiten.

  Les mer …

Hus som ingen har bruk for vert etter kvart oppgnaga av tidartanna. Denne støylsbua frå Furestøyl under Sygard er eitt av mange døme på dette.
Foto: Folke Nesland

Sygard er ein av Neslandgardane i Bykle kommune. Som det er gjort greie for i framstillinga om hovudbølet, meiner me at den fyrste som hadde dette bruket som fast verestad var Vetle Gunnarsson. Han var son åt Gunnar Knutsson Der heime, og det ser ut til at han må ha fått overtaka 6 kalveskinn, dvs. halve farsgarden.

  • Vetle Gunnarsson Nesland, f ca 1654, d ca 1720, ug

Vetle tykkjest ha sete i Sygard frå eingong på 1680-talet og til han døydde kring 1720. Etter at han var borte, fekk Åvold Knutsson i Der heime hand om også dette bruket. Truleg dreiv han båe som ein einskap inntil kona hans døydde i 1752. På skiftet etter henne vart Åvold sitjande med Sygard. Sonen Jon gifte seg i 1749, og budde truleg i Sygard frå det året. Me reknar med at han overtok heimelen til bruket her etter at faren var død i 1753.

  • Jon Åvoldsson Nesland, f 1716, d 1786
g 1749 m Tore Bjørgulvsdtr. Breive, f 1728, d 1812. Born:
  • Torbjørg, f 1751, g 1779 m Knut Olavsson Hoslemo, sjå Uppigard Hoslemo, gnr 4, bnr 2
  • Åvold, f 1755, g 1805 m Hæge Kjetilsdtr. Løyning, sjå Neire Dysje, gnr 8, bnr 2
  • Hæge, f 1758, g 1781 m Tallak Olavsson Hoslemo, sjå Nigard Hoslemo, gnr 5, bnr 1
  • Borghild, f 1761, g 1797 m em Mikkel Tarjeisson Mosdøl, sjå Lunden Mosdøl, gnr 13, bnr 1   Les mer …

Nordheim 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Nordheim ligg på austsida av riksvegen ved Berdalsbru i Bykle kommune, på venstresida av vegen opp mot Berdalen. Bruket vart utskilt frå Hagen med eit areal på 5 mål og ei landskyld på 1 øre i 1953, men då hadde Bjørgulv Ørnefjødd og kona hans, som bygde og budde på denne staden, alt vore her i fleire år.

Bjørgulv var son åt Tone Bjørgulvsdotter Ørnefjødd. Faren var enkemannen Andreas Eliassen. Denne Andreas var ein av samane som var innom i Bykle ei stund på 1890-talet. Då Bjørgulv vart fødd, vart Andreas notert med adresse Jeiskeli, så me reknar med at han har vore reingjetar for Anders Renander, som hadde det bruket på den tid. I Bykle kultursoge (1993, 50-51), er det fortalt ikkje så lite om slekta åt Andreas.

  Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Mest lesne artiklar