 Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992. (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen. Les mer …
 Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver. (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører. Les mer …
 Finmarkspostens avishode i 1883 Foto: Finmarksposten Finnmarksposten (tidligere Finmarksposten) er ei avis som gis ut i Honningsvåg. I dag (2022) er avisa lokalavis og kommer ut en gang i uka med lokaler i Storgata 1 A i Honningsvåg. Tidligere hørte den til i Hammerfest og fungerte som regionavis for hele Vest-Finnmark. Avisa var opprinnelig partiorgan for Høyre.
Finnmarksposten ble starta opp i Hammerfest i 1866. Bakgrunnen var at Hammerfest samme år var blitt sete for amtmannen i Finnmark. Dette skapte behov for trykkeri. I Hammerfest ble det også danna et interessentskap som ville lage avis. Første nummer av Finmarksposten kom ut 1. juli 1866, og skal ha vært det første som ble trykt på boktrykker Carl Wilhelm Leinanns nye boktrykkeri. Avisas første redaktør var postekspeditør Iver Christian Rostad, som også var initiativtaker til trykkeriet.
Høyrepressen fikk ikke like hard medfart som arbeiderpressen under andre verdenskrig, men Finnmarksposten måtte gå inn i 1941. Etter krigen og nedbrenninga av Finnmark, var det ikke mulig å trykke avis i Hammerfest. Avisa ble derfor midlertidig flytta til Oslo hvor den henvendte seg til evakuerte finnmarkinger. Les mer …
 Emil Eriksen. Foto: Norges leger, 1996. (født 2. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 16. november 1955) var lege. Tidlig i karrieren var Eriksen vikarierende kommunelege i Biri i 1891, så i nabokommunene Lardal og Ytre Sandsvær fra 1892 til 1895. Han bodde så i hovedstaden en periode, før han fikk erfaring fra Finnmark, både som konstituert distriktslege i Måsøy (1904) og fra 1910 i Hammerfest. «Å skildre farene under virket i Finnmark vilde bli en hel bok», ble han sitert på. På den annen side holdt familien seg med «Huslærerinde» i Hammerfest. Les mer …
 Haakon Hauan. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var industriforsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 12. juli 1918 til departementet ble lagt ned 1. mai 1920. Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961). Les mer …
 Flaggpryda «Arne Longva» vert her sjøsett. Etter sjøsetting skal båten ligge ved kaia å få om bord barlasten. Då vert også dei siste tinga ordna, og båten skal prøvekøyrast. MB «Arne Longva» M-25-S vart bygd for Leiv Longva, Gjerdsvika, ved L/L Vik Båtbyggeri i Høydalen i 1955. Båten hadde kjennesignal LDNX. Seinare fekk båten namnet «Straumingen».
Båten er nærast kopi av « Nybør», som var bygd året før. Skilnaden ligg stort sett i litt slakkare akterende, altså ikkje fullt så rund som «Nybør». Med det skulle han sleppe sjøen lettare, og var også enklare å «hude». Trematerialene til «Arne Longva» kom frå Bjørkedalen i Volda kommune. På den tid var det ikkje veg til Høydalen, det var biltransport frå Bjørkedalen til Straumshamn. Der vart det lasta om bord på båt for frakt til Høydalen. «Arne Longva» vart ferdig og levert i slutten av desember i 1955. Les mer … | 
