Forside:Kraftproduksjon

Om Kraftproduksjon Dette er inngangssida til wikiens artikler om kraftproduksjon.   Smakebiter Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk. Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/Rånåsfoss kraftstasjon (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.   Les mer … Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917. Foto: Skedsmo historielags samlinger. Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift. Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer … Kraftstasjonen Tysso I Foto: David Aasen Sandved (2010) Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum er eit kulturhistorisk museum i Tyssedal og Odda i Ullensvang kommune. Museet dokumenterer og formidlar industrihistoria til Odda og Tyssedal, og meir generelt historie knytt til elvar og vatn, vasskraftproduksjon, elektrisitet, kraftkrevjande industri og samfunnet rundt.Blant attraksjonane er kraftstasjonen Tysso I, teikna av arkitekten Thorvald Astrup (1876––1940) i samarbeid med Victor Nordan i seinhistorisk stil og reist i åra 1906––18. Stasjonen inneheld maskinar, installasjonar og kontrollrom som spenner over ei driftstid frå 1908 til det siste aggregatet vart slått av i 1989. Museet eid også AS Tyssefaldenes gamle administrasjonsbygning frå 1914, der museet i dag har utstillingar, bibliotek, arkiv, foto- og lydsamling og filmsal der ein viser biletspel. Den faste utstillinga «Det store spranget» handlar om den første industrialiseringsfasen i Odda. Til museumsanlegget høyrer også arbeidarbustadene i Folgefonngata 9, 11 og 13 i Odda sentrum.   Les mer … Fra Nationen 12. mars 1959. Haavald Schjerven (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960 i Vardal) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk. Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven.   Les mer … Dale kraftstasjon, i Vaksdal kommune, er det nederste av kraftverkene i Bergsdalsvassdraget. Kraftstasjonen ble satt i drift i 1927 og var ferdig utbygget i 1951. Vannfallet i Bergsdalselvi har vært industrielt utnyttet siden Dale fabrikker anla en tekstilmølle på stedet i 1879. I dag produserer kraftstasjonene Dale, Fosse, Kaldestad og Hodnaberg elektrisk energi ved at vann strømmer gjennom turbiner. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinene gir et energipotensial som omdannes til elektrisk strøm ved hjelp av generatorer.   Les mer … Kvernkall fra Nore. Foto: Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958 Kvernkallen er akslingen som overfører vannenergien til kvernsteinen i ei bekkekvern. Kvernkallen består av en loddrettstående trestokk - grovere nede enn oppe - som er opplagra i bunnen av kvernhuset. Øvre enden når opp gjennom golvet i kvernhuset. Nederst på stokken er innfelt skovler som vannstrålen fra vannrenna rettes inn mot slik at kvernkallen roterer.   Les mer …		Kategorier for Kraftproduksjon Kraftproduksjon Kraftverk Kraftverkdammer Vannturbiner Vasskraft Vindkraft   Andre artikler Fykanåga Operasjon muskedunder Vest-Telemark Kraftlag Telinet Energi Rørturbin Lørenskog Energiverk Grytten kraftverk Trondenes Kraftverk Ørje kraftverk Rudsgrend elektrisitetsverk Aker Elektrisitetsverk K. & O. Aalberg Dalsfos kraftverk Kuråsfossen kraftverk Nomeland kraftverk Rallar Sylsjø kraftverk Nedalsfoss kraftverk Nedre Fiskumfoss kraftverk Øvre Fiskumfoss kraftverk Glitredammen Fjellhamardammen Gåseflåfjorden Kilefjorden Storavatnet (Osterøy) Stuggusjøen Nesjøen Namsvatnet Stolsvatnmagasinet Strandavatnet (Hol)   Siste endringer for Kraftproduksjon Djupdal kraftverk redigert av Stigrp 2024-11-09 20:09:51 Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk redigert av JAQ 2024-11-08 21:29:58 Mykstufoss kraftverk redigert av Stigrp 2024-11-08 16:08:42 Haavald Schjerven redigert av Cnyborgbot 2024-10-18 07:27:36 Skjersjøen (Oslo) redigert av Cnyborgbot 2024-10-17 13:26:34 Hammeren kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-10-17 08:03:56 Vemork kraftverk redigert av Rool 2024-10-16 17:38:48 Bernt Lund (1879–1963) redigert av Cnyborgbot 2024-10-16 13:06:59 Landsbygdens Elektriske Fælleslag redigert av Marianne Wiig 2024-10-11 09:36:22 Nygård kraftverk (Narvik) redigert av PaulVIF 2024-10-08 17:57:51 Hakavik kraftverk redigert av Kallrustad 2024-09-26 08:15:20 Erling Magnus Djupdræt (1920–1942) redigert av Cnyborg 2024-09-03 11:56:03 Svartisen kraftverk redigert av Kallrustad 2024-08-28 08:56:23 Lakshøl Bruk redigert av Rool 2024-07-26 00:34:34 Åbydammen redigert av Cnyborgbot 2024-07-04 11:22:10 Storglomvatnet redigert av Tholme 2024-06-30 16:10:45 Vannturbin redigert av PaulVIF 2024-06-02 12:47:24 Francisturbin redigert av PaulVIF 2024-05-30 17:46:36 Kuråsfossen kraftverk redigert av PaulVIF 2024-05-16 06:33:27 Karindammen (Nedre Eiker) redigert av Cnyborgbot 2024-05-13 09:38:33 Vamma kraftstasjon redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:59:28 Solbergfoss kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:58:42 Skogfoss kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:58:34 Skjerka kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:58:33 Rørturbin redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:58:18 Rånåsfoss kraftstasjon redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:58:16 Peltonturbin redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:58:00 Oltedal kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:57:51 Nomeland kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:57:35 Nedre Vinstra kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:57:30 Nedre Fiskumfoss kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:57:25 Nea kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:57:24 Longerak kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:56:57 Kulturminner i norsk kraftproduksjon redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:56:41 Kaplanturbin redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:56:22 Hol kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:55:48 Herlandsfoss kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:55:44 Glomfjord kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:55:18 Dalsfos kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:54:34 Bøylefoss kraftverk redigert av Cnyborgbot 2024-04-26 08:54:28 Flere endringer ...