 Faksimile frå Michael Østgaards minneskrift over faren Soland Jonsen. 1827. (fødd i Os i Østerdalen 8. februar 1748, død same stad 11. juli 1826) var gardbrukar og handverkar på Nirstu Østgarden i Dalsbygda i Os. Han var far til Michael Østgaard og farfar til Nikolai Ramm Østgaard. Soland Jonsen var etter si tid og sin stand ein opplyst mann. Sonen Michael omtalar faren nettopp som ein opplyst bonde. Han hadde stor leselyst, og åtte sjølv «adskillige gode Bøger, især af Holberg».
Skrivemåten av namnet til Soland Jonsen følgjer her Michael Østgaard i den handskrivne Min Faders Minde frå 1827. I Bygdeboka for Os er skrivemåten lagt nærare det ein kan rekne med var den lokal uttalen i samtida, i moderne rettskriving: Solan Jonssen Østgarden, i daglegtale Solan Nirsen (dativ av bruksnamnet Nirstu.) Les mer …
 Hansstua. Fra venstre Hans Hummelvoll, Kåre Bakos og Dorte Berg. , også skrevet Hummelvoll, er et gårdsnavn, og ei lita grend helt sør i Os kommune, på grensa til Tolga kommune. På sørsida av der gården først lå var det et høl i elvebunnen som kaltes Håmmålhølen, og det er sannsynligvis dette som er opphavet til navnet på gården. Sør for Håmålhølen kommer dessuten elva Håmmåla ut i Glomma. Grenda ligger ned mot Glomma, øst for elva. Den første gården her ble bygd like ved der det nå er bro, på en pynt ut sør for de to holmene i elva. Det var ikke ualminnelig å bygge så tett på Glomma, siden elva var den beste ferdselsveien vinterstid. Her gikk det både kull og malm om vinteren. Men under Storflommen i 1867 gikk det galt: da gikk Glomma så stor at den kom inn på tunet, mellom og under husene. En stue ble stående igjen, og ble en del av den nye hovedbygningen som ble satt opp lenger inn og opp. Les mer …
 Vegbestyrer Marius Holst. Marius Holst (født 1. juni 1850 i Tolga i Østerdalen, død 13. mai 1924 i dagens Arendal kommune) var vegbestyrer for Troms og Finnmark, senere i en årrekke amtsingeniør for Aust-Agder. Holst tok examen artium i 1869. I 1874 ble han uteksaminert fra Chalmersska slöjdskolan i Gøteborg (i dag Chalmers tekniska högskola). Samme år begynte han sin lange karriere i vegvesenet. Han fikk stillingen som vegbestyrer for Troms og Finnmark i 1883 da den forrige bestyrereren, Anders Tygen, døde.
Vegkontoret var da i Tromsø. Senere ble kontoret flyttet til Lyngseidet for å være i nærheten av de viktigste veganleggene på den tiden. Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret i 1885 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år. Les mer …
| 
