Kart over Oslo
De eldste kartene over Oslo (Christiania/Kristiania 1624–1925) er fra 1600-tallet, og dekker det som i dag kalles Kvadraturen i Oslo sentrum, det vil si det opprinnelige Christiania som ble grunnlagt i 1624 etter at middelalderens Oslo brant. Det finnes ingen samtidige kart over den eldre byen øst for Bjørvika; for å få et overblikk over den må man bruke kart laget av arkeologer i nyere tid. Ofte omtales Wilses kart fra 1783 som det eldste Oslo-kartet, men det er bare det eldste trykte. Det finnes flere håndtegnede kart fra 1600-tallet og mange flere fra 1700-tallet. Det eldste bevarte er antatt å være fra 1646 og finnes i Det Kgl. Bibliotek i København. Festningshistorikeren C.S. Widerberg antar at dette var kong Christian IVs eget Abrids, som han i 1646 leverte til stattholder Hannibal Sehested sammen med instrukser for styrking av forsvarsverkene rundt byen og Akershus festning. Isaac van Geelkerck, Willem Coucheron og sønnen Anthony Coucheron er de mest kjente tegnere av Christiania-kart før 1700.
Av senere kart og kartserier som er spesielt viktige kan nevnes stadskonduktor Christian Heinrich Groschs kart fra 1830-åra, forstedskartene av Grosch fra 1857 i anledning byutvidelsen i 1859, J.W.G. Næsers kart fra 1860 (detalj- og generalkart), de kommunale kartene fra 1887 og 1900, menighetskartene fra 1911, kommunale kart fra 1938 og 1940 og Akerkartet fra 1938.
Oslokart på Lokalhistoriewiki
Nedenfor er kartene over Oslo som finnes på Lokalhistoriewiki satt opp kronologisk i gallerier. Blandingen av detalj- og generalkart og av hele kart og utsnitt gjør materialet lite egna for tabellform. I beskrivelsen er områdene som er dekka tatt med, og ved å søke i nettleseren (CTRL-F i de fleste lesere) kan man lettere finne fram til de enkelte områder.
1600-tallet
1646:Det eldste kjente kart over Christiania og Akershus festning. Det . Kgl. Bibliotek, København
1648: Isaac van Geelkercks bykart. Dekker Kvadraturen og festningen.
1649: Isaac van Geelkercks forslag av 24. april 1649 til utvidelse av Christiania og befestning av Hovedtangen.
1657: Willem Coucherons kart over Christiania og Akershus festning antagelig 1657. Reguleringsplan for utvidelse av byen mot Bjørvika. Det Kgl. Bibliotek, København.
1700-tallet
1708: Bilag til melding om brannen i 1708 til Danske kanselli. Original i Riksarkivet.
1716: Kart over Christiania under beleiringen av Akershus. Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/Forsvarsmuseet
1725 ca: Skøyen i bydel Østensjø.
Etter 1740: Akershus og Christiania med forsteder. Ukjent karttegner.
1774: Akerselva.
1784: P. Stockfleths kart over Christiania med omegn, kart og fantasifulle prospekter.
1790: I.N. Wilses kart over Christiania med omegn.
1794/1795: Patroclus Hirsch' kart over byen, med løkkene på Bymarken.
1797: Utsnitt, Niels Stockfleth Darres kart. Alnas nedre løp.
1800-tallet
Enkeltkart og kart som ikke kan dateres mer presist enn til 1800-tallet er lagt her; seriene fra 1857 og 1860 ligger i egne avsnitt.
1821: Kaart over endeel af Egnen ved Christiania mellem Egeberg Loen-Elv og Hovie Bæk, dvs. Alna og Hovinbekken i bydel Gamle Oslo. Trykt til militærøvelsene på Etterstad i 1821.
Udatert: Hoved-Kart over Ladegaardsøens Hovedgaard, dvs. Bygdøy kongsgård.
Udatert, Bygdøy tidlig på 1800-tallet.
1806: W.F. Ramms kroki over veien fra Sandaker til Stortorvet.
1811: Reichborns kart over Christiania med forsteder.
1811: Usignert kart over Christiania med forsteder.
1816: Svensk kart over Christiania med omegn og prospekt over byen.
1820: Christiania med omegn.
1827: Plan over Christiania Bye og en Deel av Forstæderne.
1827: Versjon av forrige kart.
1827: Versjon av forrige kart.
1827: Christiania 1:20000, bikart til Kart over Agershuus Amt, Ramm og Munthe, 1827.
1838: Hans Ditlev Frants Linstows forslag til regulering av området mellom Slottet og byen.
1843: Roosens kart over Christiania og nærmeste omgivelser.
1844: Vibe og Irgens' kart over byen med en kvadratmil av omegnen.
1844: Vibe og Irgens' kart over byen med en kvadratmil av omegnen, versjon av forrige kart.
1859: Christiania havn med nærmeste omgivelser.
1869: Christiania med omegn.
1869: Roosens kart over Christiania.
1897: Kristiania havn, en av fire plater.
1897: Kristiania havn, en av fire plater.
1899: Bykart fra Taxt og reglement for vognmænd, som har politiets tilladelse til at holde med heste og kjøretøier paa Kristiania bys torve.
_-_no-nb_krt_00862.jpg)
1830-åra: Stadskonduktør Grosch' kart
Kartene er tegna av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch som følge av byens første bygningslov fra 1827. Noen kartplater ble laget i flere eksemplarer, der én har eksisterende bygninger og gatenett mens den andre har planlagte anlegg. Det er tegna inn grunnummer på eiendommene, et system Christiania brukte fra 1736 til 1844. Nummereringa går fra 1 til 12, men det er ikke tilgjengelig noen plate 6.
Kartplate 1.
Kartplate 2.
Kartplate 3.
Kartplate 4.
Kartplate 5.
Kartplate 7.
Kartplate 8.
Kartplate 9.
Kartplate 10.
Kartplate 11.
Kartplate 12.
1857: Kart over enkelte forsteder
Kartene er tegna av stadskonduktør Christian Heinrich Grosch i anledning byutvidelsen i 1859.
Utsnitt, bydel Sagene langs Akerselva.
Utsnitt, Dælenenga.
1858–1861: J.W.G. Næsers kart
J.W.G. Næser tegna 1858–1861 både general- og detaljkart over byen. De ble utgitt i 1860, med en del rettinger i 1861.
Generalkart fra 1858.
Utsnitt, Gamlebyen
Generalkart fra 1861.
Utsnitt, Ankerløkken.
Utsnitt, Dælenenga.
Utsnitt, Enerhaugen.
Utsnitt, Fjerdingen.
Utsnitt, Gamlebyen.
Utsnitt, Grønland.
Utsnitt, Hammersborg.
Utsnitt, Kvadraturen.
1881: Premierløyntant Johs. Solems kart for Aschehoug
Aschehougs Kart over Christiania, tegnet av premierløytnant Johs. Solem.
Hele kartet
Utsnitt over Frogner, som viser løpet til Terningbekken midt i kartet. Tildekket 1889.
Utsnitt som viser plasseringen av Neubergløkken som huset Aker Sygehus i årene 1971 til det flyttet til Tonsen i 1895.
1883-1888: N.S. Krums kart
Nicolay Solner Krum utga flere bykart i 1880-åra.
1883: Kristiania.
1883: Kristiania.
1888: Kristiania.
Utsnitt
1883: Utsnitt, Frogner, Frognerhøiveien
1883: Skillebekk med Skillebekkbukta
1883: Utsnitt, Frøengårdene
1888: Utsnitt, Hammersborg.
1888: Utsnitt, Sofienberg.
1887: Kart over Christiania 1887
Hele kartet.
Utsnitt, Torshov.
.jpg)
1900-tallet
Enkeltkart og kart som ikke kan dateres mer presist enn til 1900-tallet er lagt her; seriene ligger i egne avsnitt.
1913: Generalkart, fra Kristiania geografi utgitt 1913.
1913: Menighetene i Kristiania, fra Kristiania geografi utgitt 1913.
1913: Byutvidelsene, fra Kristiania geografi utgitt 1913.
1913: Kristiania og omegn med hovedveier, fra Kristiania geografi utgitt 1913.
1913: Sporveiskart, fra Kristiania geografi utgitt 1913.
1914: Frognerparken under Jubileumsutstillinga 1914.
1914: Utsnitt, Frognerparken under Jubileumsutstillinga 1914.
1914: Utsnitt Jubileumsutstillingens maritime avdeling Skarpsno.
1917: Tysk kart over Kristiania.
1900: Det private Opmålingskontors kart
Det private Opmålingskontor lagde i 1900 general- og detaljkart over byen.
Kristiania, hele sentrum. Kartet kan brukes til å lage mindre utsnitt.
Utsnitt
Utsnitt, Pipervika.
Utsnitt, Stortorvet.
Utsnitt, Gamlebyen med Kværnerdalen og Loelven.
Utsnitt, Grønland.
Utsnitt, Torshov.
Utsnitt, Vaterland.
Utsnitt, Vippetangen.
1911: Menighetskart
Kristiania kommune fikk i 1911 tegna kart med menighetsgrensene i byen.
Domkirkemenigheten (i 1911 Vår Frelsers menighet).
Utsnitt, Fagerborg menighet.
Utsnitt, Frogner menighet.
Utsnitt, Gamle Aker menighet.
Utsnitt, Grønland menighet.
Utsnitt, Jakob menighet.
Utsnitt, Johannes menighet.
Utsnitt, Kampen menighet.
Utsnitt, Gamlebyen menighet (i 1911 Oslo menighet).
Utsnitt, Paulus menighet.
Utsnitt, Sofienberg menighet (i 1911 Petrus menighet).'
Utsnitt, Sagene menighet.
Utsnitt, Trefoldighet menighet.
Utsnitt, Uranienborg menighet.
Utsnitt, Vålerenga menighet.
1917: Kristiania Opmålingsvæsens kart
Utsnitt, Bjørvika.
1920
Omkring 1920 tegna Ivar Refsdal en serie Oslokart.
Generalkart.
1938: Akerkartet
Aker herred fikk i 1938 tegna kart over kommunen.
Utsnitt Vestre Aker, kan brukes til å lage mindre utsnitt.
Utsnitt, den nordlige delen av Aker, kan brukes til å lage mindre utsnitt.
Utsnitt Groruddalen, kan brukes til å lage mindre utsnitt.
Utsnitt Nordstrand og områdene omkring, kan brukes til å lage mindre utsnitt.
Utsnitt Østmarka, kan brukes til å lage mindre utsnitt.
Utsnitt
Utsnitt med Tryvannsbanen trase
Sjølyst og Skøyen med industrialiseringen på området som tidligere ble kalt Tyskestranden.
Utsnitt, Svartdalen.
1940: Oslo, hele kommunen
Kart over Oslo fra 1940, tegnet av Sigurd Bjerkelund. Målestokk: 1:4000. Utgitt som såkalt «veggkart» av Oslo oppmålingsvesen.
Kartene kan brukes til å lage mindte utsnitt,
Kartblad 1
Kartblad 2
Kartblad 3
Kartblad 4
Kartblad 5
Kartblad 6
Utsnitt
Kroken, deler av Hølandsgata som ble revet for byggingen av Jordal Amfi.
Nyere kart
Brugata, basert på Openstreetmap, tilpassa av Bruker:Siri J.
Oslos bydeler, tegna av Bruker:As-arne.
Bydel Grünerløkka, tegna av Bruker:As-arne.
Bydel Sagene, tegna av Bruker:As-arne.
Gammelt og nytt gatenett i Pipervika før/etter saneringen i 1930-årene, fra Oslo byleksikon 2000, side 341.
Utsnitt Valle Hovin
.jpg)
Historiske kart / rekonstruksjoner
Steinalderfunn i Kristiania med omegn, utgitt 1922.
Nicolaysens kart over utgravningene fra middelalderens Oslo, opptrykk fra 1922.
Middelalderens Oslo etter G. Storm, utgitt 1922.
Ruiner fra middelalderens Oslo, etter Blix. Utgitt 1922.
Christiania omkring 1650, utgitt 1893.
Christiania 1678, utgitt 1924.
Området ved Stortorvet omkr. 1775, utgitt 1893.
Spesialkart
Geologisk kart, fra Kristiania geografi, utgitt 1913.
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lars Roede: Historisk atlas over Oslo : Gamle kart forteller. Oslo : Pax Forlag, 2016, ISBN 978-82-530-3864-3. 320 s.