 Deler av Haldenvassdraget er opparbeida som kanal med sluser. Her Ørje sluser i Østfold. (2012) strekker seg fra de øverste kilder som ligger ved Dragsjøhanken i Nes på Romerike på 268 meter over havet, 7 km sør for Årnes og kilder nord for Flolangen og til det siste stykket til Halden som er elva Tista til den renner ut i Iddefjorden.
Det er et typisk lavlandsvassdrag som består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, hvorav rundt 90 km er elveløp og resten gjennom innsjøer. Nedbørfeltet er på 1584,24 km². Det er opptil 25 % fordampning av nedbøren i nedslagsfeltet, noe som er uvanlig mye. Dette skyldes blant annet de mange og til dels grunne sjøene.
De store sjøene i vassdraget har vært overvåket systematisk siden 1975 og det finnes også resultater tilbake til 1965. Det spesielle med Haldenvassdraget er at det er til dels store problemer med vannkvaliteten øverst i vassdraget og at vannkvaliteten gradvis blir blir bedre mot utløpet.
De øvre delene er særlig utsatt for landbruksrelatert forurensning i form av næringssalter og jordpartikler som påvirker vannkvaliteten, i tillegg er det også sanitæravløp fra befolkningen. Det er årvisse oppblomstringer av blågrønnalger i Bjørkelangen, fra tid til annen også i nedenforliggende innsjøer. Vannkvaliteten blir bedre nedover i vassdraget, og Femsjøen benyttes som drikkevannskilde av Halden kommune. Les mer …
 Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra Nordiska taflor. er en by og administrasjonssenteret i Halden kommune i Østfold. Den ligger ved elva Tista og Iddefjorden, og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
Fredriksten festning ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot Sverige. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 13. juli 1970: Utsnitt av nekrolog over Niels Bruun. (født 10. juli 1893 i Fredrikshald, død 11. juli 1970) var sjøoffiser, tilknyttet Sjøforsvaret hele sin yrkeskarriere, blant annet som sjef for Sjøkrigsskolen og sjef for Sjøforsvarskommando Nord-Norge. Natt til 9. april 1940 førte han kystjageren KNM «Æger», som senket det tyske forsyningsskipet «Roda» utenfor Stavanger. Niels Bruun var sønn av kjøpmann Ludvig Otto Bruun (1859-1935) og Magdalena Elise Larsen (1861-1936), og ble gift i 1920 med Ingrid Sakkestad (1896-1986). Les mer …
 På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten. 21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut.
Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. Les mer … | 
b_Wcr.JPG)
