Smakebiter fra artiklene
Ferdighus fra
Strømmen Trævarefabrik i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på
Romerike leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.
Foto: Ukjent/Colin Johnstone
Utvandringa til Sør-Afrika var av langt mer begrensa omfang enn
utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til
Sør-Afrika. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. Hovedperioden for norsk utvandring til Sør-Afrika var fra omkring 1882 til 1914. Disse årstallene er ikke tilfeldige. I 1880–1881 ble Transvaalkrigen, senere også kjent som den første
boerkrigen, utkjempa mellom briter og boere, det vil si etterkommere av de nederlandske kolonistene. Etter denne krigen ble området noe mer stabilt en periode, og det ble også en del oppmerksomhet omkring det.
Les mer …
Landsgymnas var offentlige
gymnas som særlig tok sikte på å gi bygdeungdom lettere anledning til å ta
examen artium, uten først å ta
middelskoleeksamen. Landsgymnasene var i stedet fireårige og bygget på vanlig syvårig
folkeskole og et år
framhaldsskole. Landsgymnasene ble viktige skole- og kulturpolitiske elementer i nasjonsbyggingen i Norge. Skoleformen var spesiell for Norge, og avspeilet landets geografi, kommunikasjonsforhold og ikke minst bosettingsmønster i første halvdel av 1900-tallet.
Landsgymnasene skulle bidra til en utjevning både sosialt og geografisk til rekrutteringen til universitetene og annen høyere utdanning. Byungdommen kunne begynne på middelskolen etter 5. klasse på byfolkeskolen, og kunne etter fire år på middelskole begynne på gymnaset. Dette middelskoletilbudet eksiserte ikke utenfor de store byene, og dersom ungdom derfra skulle gå det vanlige utdanningsløpet i byene, måtte de flytte dit etter 5. klasse, altså i 12-årsalderen, da middelskoleeksamen var et obligatorisk opptakskrav for de tradisjonelle gymnasene.
Les mer …
Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.
Johanne Louise Norberg (født
26. januar 1867 på
Fødselsstiftelsen i Kristiania, død
26. november 1932 i
Kristiania), senere kjent som
Louise Norberg, utdannet seg til
diakonisse ved
Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i
Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på
Gjøvik, og i
folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos
Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne
patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i
folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok
fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.
Les mer …