Forside:Bygg, bolig og eiendom

Om Bygg, bolig og eiendom
Bygg, bolig og eiendom   Les mer ...
 
Smakebiter
Pietro Guidotti
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803, død 10. februar 1878) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831. Brødrene hadde sitt verksted i NygataVaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall og Det kongelige slott.   Les mer …

Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.
(1935)
Fred. Olsens gate 13 er en gateadresse i Kvadraturen i Oslo. På nord-østre side av nummer 13 krysser Fred Olsens gate Karl Johans gate, og på sør-vestre side krysser gaten Prinsens gate. Gaten løper parallelt med Strandgata i øst og Skippergata i vest. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen Store Strandgate i Christiania omkring 1800.Frem til 1957 lå en 1700-talls bygård på denne adressen, i det som frem til 1934 het Øvre/Store Strandgaden (matrikkelnummer: 102). Hovedhuset på tomten ble først oppført i de første årene etter 1700. Gården (heretter omtalt som Fred. Olsens gate 13) ble i 1957 ansett som et verneverdig kulturminne og flyttet til Norsk FolkemuseumBygdøy hvor det ble gjenoppført i 1981.   Les mer …

Kvernes stavkyrkje sett frå sør.
Foto: Dag Bertelsen
Kvernes stavkyrkjeKvernes i Averøy kommuneNordmøre er ei einskibet stavkyrkje av møretypen med mellomstavar i ytterveggene og tverrgåande bjelkar. Karakteristisk for denna kyrkja og Rødven stavkyrkje er dei utvendige skordene. Den er den einaste gjenståande av 17 stavkyrkjar som ein gong fantes på Nordmøre. Opprinnelig navn var Hverfness Kirkja nevnd ljå Aslak Bolt ca 1432. Ein trur at kyrkja kan ha vorte bygd sist på 1300-talet. Ny forskning kan syne at den er så ung som frå 1663. Eller den vart i alle høve omfattande ombygd blant anna med eit øvre lafta kor i 1663 og eit nedre kor bygd av det gamle kors’ staver. I 1776 vart kyrkja ombygd att, og i 1810 vart det påsett ein takryttar med klokketårn i midten.   Les mer …

Ole Lind Schistad fotografert i siste halvdel av 1930-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Ole Lind Schistad (født 7. juli 1891 i Molde, død 20. februar 1979 samme sted) var utdannet til sivilarkitekt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1914.

Bakgrunn

Han var sønn av bakermester Anton Bernhard Schistad (1855–1922) og Oluffa Lind (1850–1923), og hans søster var Helene Lind Schistad (1886–1960).

Virke

Ole Lind Schistad var privatpraktiserende arkitekt MNAL (medlem av Norske Arkitekters Landsforbund). Av oppdrag kan nevnes Norges paviljonger på fire verdensutstillinger; Barcelona 1929, Antwerpen 1930, Brussel 1935, og Paris 1937 (sistnevnte sammen med Knut Knutsen og Arne Korsmo). Schistad sto bak to av norsk funksjonalismes fremste arbeider, Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate i Oslo, og Ingierstrand bad og restaurant (sammen med Eyvind Moestue).   Les mer …

Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad.

Sigurd Leander Bjørhovde (født 28. januar 1888 i Vika i Harstad, død 4. november 1959) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter.

Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.

Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.   Les mer …

Lysomn frå Sunndalen.
Ein lysomn eller ei grue, i nyare tid ofte òg kalla ein peis, er ein open eldstad med avtrekk til skorstein. Lysomnar har i Noreg vore vanlege i dei skogrike områda på Austlandet, medan kyststrøka langs Vestlandet og oppetter til Nordmøre, der trevirke har vore vanskelegare å få tak i eller dyrare, har hatt meir bruk av dei meir økonomiske, men kraftigare forureinande røykomnane fram til jarnomnen slo gjennom frå kring slutten av 1700-talet og framover. Lysomnane finst i to hovudvariantar: med avrunda mantel (kappe, kåpe) og med kvadratisk mantel. Vanlege plasseringar inkluderer i hjørnet (gjerne inst på den stueveggen som grensar til koven/kammerset/kjøkenet) og midt på veggen (gjerne mellom døra til gangen og døra til koven/kammerset/kjøkenet).   Les mer …
 
Kategorier for Bygg, bolig og eiendom
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Bygg, bolig og eiendom


Flere endringer ...