Forside:Bygg, bolig og eiendom

Om Bygg, bolig og eiendom
Bygg, bolig og eiendom   Les mer ...
 
Smakebiter
Gaaserudgården, Torvgaten 57A med fasade mot Toldbodgaten, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen er oppført etter bybrannen i 1830. Gården som brant i 1830 var oppført etter brannen i 1764, og den nye gården ble reist på restene av denne. Bygningen ble gjenoppført av grosserer Christian Mørch. Gaasrudgården er en stor to-etasjes murbygning i empirestil. Hovedfasaden mot elva er symmetrisk oppbygget, og har et markert midtparti. Vinduene i midtpartiet har en mer dekorert innramning enn vinduene ellers i gården. Mot Torvgaten har bygningen et halvvalmet tak.   Les mer …

Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900.
Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.   Les mer …

Kongens torv i Gamlebyen med Donkejongården til venstre og Det gamle rådhuset i bakgrunnen.

Kongens torv eller bare Torvet i Gamlebyen ble anlagt etter den store bybrannen i 1672. Torvet ble anlagt ved at man beskar de fire omkringliggende kvartalene i hvert hjørne. Bygårdene som forsvant under disse arbeidene tilhørte byfogd Niels Nielssen Biering, borgerne Lars (Lauritz) Nielssen Tyrholm, Anders Simensen og Karen, Harald Hanssens enke, som derved måtte flytte.[1] Det ligger i krysningen mellom Kirkegaten og Torvgaten.

Sentrale bygninger er plassert rundt torvet, som Infanterikasernen fra 1787, Det gamle rådhuset fra 1784, hvor Fredriksstad Sparebank senere holdt til og Donkejongården.   Les mer …

Karstein Oddmund Vik med studentlue.
Foto: Ukjent
Karstein Oddmund Vik (fødd 24. oktober 1919, død 26. desember 2003) var ein arkitekt og oppdrettspioner frå Sykkylven. Etter framhaldsskule og middelskule på Sjøholt og i Volda byrja han på toårig gymnas på Nordfjordeid. Han bestemte seg tidleg for at han ville bli arkitekt, sjølv om det var få som den gongen visste kva ein arkitekt var. Det var smått med midlar i heimen, men foreldra, Klaus og Anna Vik, hjelpte til som best dei kunne. Med lån og eige inntektsbringande arbeid gjennomførte han arkitektstudiet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. I 1942 tok han eit opphald i studiet og reiste tilbake til Sykkylven. Her kom han i gang med ein armaturfabrikk, INO, saman med slektningen Haldor Vik. I 1943 vart han gift med Borgny Liv Digernes frå Ørsta. Med dottera Anita, som vart fødd i 1945, reiste dei til Trondheim i 1947 så han kunne fullføre arkitektutdanninga. Møbelprodusenten Jens E. Ekornes i Sykkylven gav han i oppdrag å teikne fabrikk på Ikornnes, og med dette arbeidet og nokre andre mindre jobbar finansierte han siste del av studiet.   Les mer …

Trevarelokalet Strømmen 1933
Trevarelokalet Trevar’n ble oppført i 1895 som et velferdsbygg for arbeiderne ved den da 11 år gamle Strømmen Trævarefabrik, kalt Arbeiderlokalet. Allerede fra starten ble det brukt som spiselokale innenfor arbeidstiden og fest- og forsamlingslokale utenom arbeidstiden. Samtidig ble det benyttet som demonstrasjonshus for fabrikkens kunder. Fra 1921 til 1931 hadde Strømmen Sparebank sitt første ekspedisjonslokale her.   Les mer …

Sigurd Bjørhovde. En arkitekt som har satt varige spor etter seg i Harstad.

Sigurd Leander Bjørhovde (født 28. januar 1888 i Vika i Harstad, død 4. november 1959) var arkitekt og tegnet mange bygg i Harstad og omegn. Han var gift med Magnhild Bjørhovde (født 6. august 1890, død 16. mai 1963). De hadde to barn: Bodil og John. Bjørhovde var sønn av byggmester John Sivert Bjørhovde (1854-1926), Sama. Han kom fra Eid i Nordfjord og ble gift med Kirsten Oline Olsdtr. fra Alvestad, (født 29. juni 1864, død 28. februar 1947). De bodde i Vika og deretter på Ringberg før de kjøpte en parsell på Sama som senere ble parsellert ut i tomter.

Etter å ha vært assistent hos Lars Solberg ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra 1913 til 1916, drev han arkitektpraksis i Harstad i perioden 1917-1959.

Sigurd Bjørhovde er en av de arkitektene som har satt sterkest spor etter seg i Harstad. Og han ble en dominerende lokal arkitekt på sin tid. En rekke monumentale bygårder i Harstad vitner om det. Men også de mange villaene med sitt særegne uttrykk står fortsatt og vitner om hans stilsikre sans. Han tegnet også villaer i andre kommuner.   Les mer …
 
Kategorier for Bygg, bolig og eiendom
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Bygg, bolig og eiendom


Flere endringer ...

  1. RA Rentekammeret, Byregnskaper, Fredrikstad nr. 26: Tomteleie, byskatt og sakefall 1672.