| Smakebiter
|
Småbruk er vanleg nemning for ei lita drifts- og bustadeining i jordbruket, ein liten gard som ikkje eller berre så vidt kan brødfø ein familie utan attåtnæringar. I statistikken har småbruk gjennomgåande vore definert som særskilt skyldsette bruk med mellom 5 og 50 dekar innmark. Jordbrukseiningar under fem dekar har vore kalla boligbruk, arbeidarbruk, tomtebruk og liknande. I den øvre delen er det glidande overgang mellom småbruk og gardsbruk, og kriteriane for nemningsbruken vil variere over tid og etter lokale tilhøve.Nemningane småbruk og småbrukar fekk allmenn utbreiing fyrst på 1900-talet, manifestert ikkje minst ved namnet på Norsk småbrukerforbund (seinare Norsk Bonde- og Småbrukarlag) som vart skipa i 1913, og ved namneskiftet frå Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank til Den norske Småbruk- og Boligbank i 1915. «Teknisk Ugeblads arkitektafdeling» skal ha gitt ut ein publikasjon Smaabruget paa Landbrugsudstillingen i 1907. I Ordbog over det danske sprog er det eldste eksempelet på førekomsten av «smaabrug» frå 1908. Les mer …
<onlyinclude>  Foto: Atelier Rude/Oslo museum (1959) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Hjem og bolig - Bruk av bolig til hverdag og fest. Utsendar var Arne Lie Christensen.
Introduksjonen til spørjelista
| Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.
Arne Lie Christensen er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere gitt ut bøker om blant annet byggeskikkens og kulturlandskapets historie og om livet i husene langs Karl Johans gate, den gang disse var boliger. Nå planlegger han en bok om boligforhold og hjemmeliv i Norge fra 1600-tallet til i dag, og da håper han på hjelp fra NEGs medarbeidere.
Boligforholdene – hvordan de er og har vært – er en viktig del av historien. I denne spørrelisten ønsker vi at du skal se tilbake og fortelle om de endringene du har opplevd fra du var barn og fram til i dag. Noen av dere har skrevet om disse endringene som svar på tidligere spørrelister, men vi trenger informasjonen også i akkurat denne sammenhengen. Det skal først og fremst handle om mellommenneskelige forhold, om bruken av hus og rom til hverdag og fest, om rommene som møtesteder og arbeidsplasser. Fortell eventuelt om synet på kjønnsroller, om menn, kvinner, barn og gamle, og om synet på privatliv.
Skriv gjerne om ditt eget hjem og hvordan du har bodd i forskjellige faser av livet, men det kan også være aktuelt å fortelle om familie og venner som du har besøkt eller mennesker du har hørt om. Har du voksne barn, kan du for eksempel fortelle om hvordan disse bor og hva du synes om dette. Har ungdom andre oppfatninger enn eldre? Ta utgangspunkt i hvordan boligen blir brukt og om hvordan den er tilrettelagt og møblert for bruken. Noen kan ha opplevd at den leiligheten de flyttet inn i, ikke passet for deres egen livsform. Hvordan løstes det? Du kan skrive kort eller langt, om ett rom eller flere. Kanskje får du lyst til å fortelle om en spesiell opplevelse eller om noe du selv er opptatt av. Legg gjerne ved et fotografi eller en skisse, ikke med tanke på at disse skal komme i boka, men for å illustrere det du skriver om. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!
|
|
|
Sjå også
Eksterne lenker
 Voldgaten 12 Foto: Trond Svandal Voldgaten 12 ligger i trettende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad og var i 2008 hjem for en familie på fem og to hybelboere. I år 1900 bodde 28 mennesker på den samme plassen. En av de 28 var en syerske. I dag er det også en syerske som bor i og eier huset.Byggeåret er ukjent, men vi vet at huset ble skadet i bybrannen år 1830. Huset hadde da mansardtak, og trolig en gavl midt på huset. År 1830 ble huset gjenreist, da med to fulle etasjer. Huset står på granittmur, opptil tre meter tykk.
Det sies at Fredrikstads første bank lå i dette huset, og det er funnet dokumenter under siste restaurering som underbygger dette. Visstnok ble alle banktransaksjoner i Fredrikstad utført i dette huset frem til 1859. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 19. oktober 1956: Utsnitt av omtale av 90-årsdagen til Eduard Carlén . Eduard Carlén (født 20. oktober 1866 i Sverige, død 1. juli 1959) var arkitekt, innflyttet fra Sverige. Han etablerte seg med eget firma i Kristiania på 1890-tallet, men virket også to perioder i Ålesund
- en femårsperiode etter bybrannen i Ålesund 1904 og i perioden 1916–22, da han blant annet tegnet Gursken kirke.Eduard Carlén er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Les mer …
 Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004. (født 29. desember 1932 på Gjøvik, død samme sted 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på Østlandet. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda Gjøvik Historielag i perioden 1992-2001. Han vokste opp i Bakkegata 24 på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon. Les mer …
Et stabbur er en bygning for oppbevaring av matvarer på en gård. I noen deler av landet bruker man også betegnelsene stolpehus eller stolpebod. I Gulatingsloven fra 900-tallet blir det nevnt tre hus som en leilending skal etterlate seg i god stand når han forlater gården: Stua, eldhuset og buret. Buret er en eldre bygningstype enn loft, men minner om dette. Da man begynte å sette dem på stolper for å få huset opp fra bakken ble stabburet til. Det ser ut til at ordet kommer fra «stav-bur». I samisk tradisjon finnes det to hovedtyper stabbur. Den typen som ligner mest på øvrige stabbur kalles buvrie på sørsamisk og ájtte (lulesamisk) og lignende i nordligere samiske språk. I samisk kultur finnes i tillegg typen njalle/njalla, som er et mindre stabbur som kun har én kraftig stolpe som fundament. Døra på stabburet var en av de få dørene på et tun som ble låst. Noen steder la man også steinheller under melbyrene for å hindre uvedkommende i å bore seg inn og stjele kornet. Det var husfruen som hadde hånd om nøkkelen, og denne var regnet som et statussymbol.
 Stabbur fra Åmot i Østerdalen, i dag på Åmottunet på Glomdalsmuseet. Til venstre: fra Berger, bygd cirka 1800. Til høyre: fra Løset, 1600-tallet. Foto: Jensens, 2008.
Mange stabbur har blitt bevart på gårder, og brukes nå gjerne som lagerboder. Alle stabbur fra før reformasjonen og stående stabbur fra før 1650 er automatisk vernet. Les mer …
|
|
|
|
