 Voldgaten 12 Foto: Trond Svandal Voldgaten 12 ligger i trettende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad og var i 2008 hjem for en familie på fem og to hybelboere. I år 1900 bodde 28 mennesker på den samme plassen. En av de 28 var en syerske. I dag er det også en syerske som bor i og eier huset.Byggeåret er ukjent, men vi vet at huset ble skadet i bybrannen år 1830. Huset hadde da mansardtak, og trolig en gavl midt på huset. År 1830 ble huset gjenreist, da med to fulle etasjer. Huset står på granittmur, opptil tre meter tykk.
Det sies at Fredrikstads første bank lå i dette huset, og det er funnet dokumenter under siste restaurering som underbygger dette. Visstnok ble alle banktransaksjoner i Fredrikstad utført i dette huset frem til 1859. Les mer …
 Thorvald Astrup. Foto: Ukjent, hentet fra Fougner 1916: Norske ingeniører og arkitekter. (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for Tungtvannsaksjonen i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen Soria Moria i Oslo. Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831-1914) og Johanne Emilie Smith (1836-1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880-1967). Han var far til arkitekten Henning Thorvaldssøn Astrup (1904-1983) og bror av polarfareren Eivind Astrup (1871-95). Les mer …
 Karen Platou fotografert i 1918. Karen Platou (født 8. juli 1879 i Mandal, død 10. juni 1950 i Oslo) var arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Hun var den første kvinnelige stortingspresentant som var fast innvalgt på Stortinget (for Høyre 1922-24). Karen Platou var født i Mandal, men vokste opp i Kristiania. Hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kongelige tegneskole, og studerte deretter videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1900–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg.
Fra 1914 til 1931 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. I 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet, som hun i 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.
Karen Platou var medlem av Kristiania bystyre for Høyre 1917–19. Fra 1919 var hun vararepresentant til Stortinget for Høyre i Aker herred.
Ved stortingsvalget i 1921 var enmannskretsene blitt opphevet, og Platou ble innvalgt på Stortinget fra Kristiania (senere Oslo) for perioden 1922–1924, på en fellesliste med Frisinnede Venstre. Hun satt i Stortingets justiskomité og var den kvinne som ble valgt inn som fast representant. Hun var vararepresentant 1925–27. Les mer …
 Karlotbrygga i Hagan er et vernet bygg, som er eldre enn byen og tjener som klubbhus for Harstad Båtforening. Foto: Oddvar Heløe er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspiller på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den. Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører. Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger. Les mer … | 
