Forside:Fitjar kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane
KOMMUNE: Alver • Askøy • Austevoll • Austrheim • Bergen • Bjørnafjorden • Bømlo • Eidfjord • Etne • Fedje • Fitjar • Kvam • Kvinnherad • Masfjorden •Modalen • Osterøy • Samnanger • Stord • Sveio • Tysnes • Ullensvang • Ulvik • Vaksdal • Voss • Øygarden

Om Fitjar kommune
1222 Fitjar komm.png
Fitjar kommune ligg i Sunnhordland i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Kommunesenteret heter Fitjar. Fitjar vart skild ut som eigen kommune frå Stord 1. januar 1860, samstundes som det vart eige prestegjeld i 1862, og eige lensmannsdistrikt i 1866. Kommunen grensar i vest mot Bømlo kommune, i sør mot Stord kommune, i øst mot Tysnes kommune og i nord mot Austevoll kommune.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Fitjar Skulekorps i Fitjar kommune i Hordaland vart stifta i 1960. Ved oppstart hausten 2021 var det totalt 42 musikantar i skulekorpset. Seks av desse var aspirantar. Aspiranttida varer i eit skuleår. Dirigent for korpset og instrumentalpedagog for alle messinggruppene er Svenna Koppang.   Les mer …

Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje.
Foto: Singsås menighetsråd/Støren kirkelige fellesråd.

Amund Nøkleby Bentzen (fødd 17. mai 1903, død 19. mai 1969) var ein teolog og gardbrukar frå Hakadal. Han var sokneprest i Kjerringøy og Haltdalen. Under andre verdskrigen var han lokal leiar innanfor motstandsrørsla.

Under andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for Heimefronten i øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra.   Les mer …

Carl Crøger.
Foto: Ukjent. Faksimile fra Bilen i Ottadalen 30 år.(1950)

Carl Crøger (født 13. mars 1872 i Fitjar, død 27. januar 1954 i Oslo) var veiingeniør.

Han var sønn av sogneprest J. C. T. Crøger og Johanne Marie f. Heidenreich. Etter Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891 tok han også Technische Hochschule Dresden i 1895.

Etterpå ble Crøger ansatt i Statens vegvesen. I 1895 ble han assisterende ingeniør i Oppland (Kristians amt). I 1900 bodde han med familie i Gjøvik. I 1900 ble han forfremmet til avdelingsingeniør, og flytta til Røykenvik, Brandbu kommuneHadeland. Fra 1916 til pensjonsalder i 1942 var han overingeniør, og bodde i Lillehammer.   Les mer …

Olav Gurvin fotografert ca. 1935.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Olav Gurvin (født 24. desember 1893 i Tysnes, død 31. oktober 1974 i Oslo) var musikkforsker. I 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap, og dermed en sentral skikkelse i etableringen av norsk musikkvitenskapelig forskning.Olav Gurvin hadde lærerprøve fra Volda i 1916 og tok examen artium som privatist i 1919. Han ønsket å studere musikkvitenskap, men da faget ikke var del av fagkretsen ved universitetet i Kristiania, studerte Gurvin i utlandet, blant annet ved universitetet i Heidelberg og i Berlin.

I 1928 tok han først filologisk embetseksamen og senere samme år avla han den første magistergraden innen musikkvitenskap i Oslo, om norsk programmatisk musikk, med Fartein Valen og Ole Mørk Sandvik som sensorer. I 1938 tok han doktorgraden på avhandlingen Frå tonalitet til atonalitet, som bidro til forståelsen av tolvtonemusikkens fremvekst.

I 1937 ble Gurvin fast foreleser i musikkvitenskap ved universitetet, og arbeidet fra da av med å bygge ut faget. På samme tid var han også lærer ved ulike Oslo-skoler. Også på 1920-tallet hadde han livnært seg som lærer, ved Nesna og Stord lærerskoler. Gurvin ble dosent i 1947, og i 1957 ble han landets første professor i musikkvitenskap. Da hadde han 1953-1954 besøkt flere universiteter i USA for å studere den musikkvitenskapelige undervisningen der, og i 1951 hadde han fått opprettet Norsk Folkemusikkinstitutt.   Les mer …

Berje Aarbø i Norske skulefolk 1952
Foto: Ukjent fotograf

Berje Aarbø (fødd 12. november 1890 i Fitjar kommune, død 23. august 1971) var lærar, bonde, motstandsmann og mangeårig ordførar i Fitjar.

Han var son av Jens T. Aarbø og Rannveig f. Hovland. Berje Aarbø tok eksamen ved Kristiansand lærerskole i 1914.

Som nyutdanna vart han i 1914 tilsett ved framhaldsskulen i Eigersund landsokn, før han året etter byrja som lærar i heimbygda Fitjar. Samstundes tok han òg til som bonde.

Aarbø var formann i likningsnemnda, jordstyret og skulestyret i Fitjar. Han sat som varaordførar (1926-28) før han i 1929 vart ordførar i bygda. Han hadde ombodet heilt fram til 1951. Frå 1916 var han dessutan bankrevisor.   Les mer …

Stord er den nest største øya i tidligere Hordaland fylke, og er delt mellom Stord (sørøstre del) og Fitjar (nordvestre del) kommuner. Den ligger i den ytre delen av Hardangerfjorden, nord for Bømlafjorden. Øya er på 241,2 km², med noe under 20 000 innbyggere (2006).

Tettest befolkning finner man i sørøst, der mer enn halvparten av øyas befolkning bor i tettstedet Leirvik. Øya er skogkledd og frodig.

Navnet kommer fra norrønt Storð, hvis betydning er usikker. Det kan ha sammenheng med ster-, «rage opp», og i så fall viser det nok til de høyereliggende delene av lya, som Stovegolvet (703 moh.) og utsiktspunktet Storhaugen, hvor Håkon den godes menn oppdaga fienden før slaget ved Fitjar i 961.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Fitjar kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar