Om lag 1960, nordre del av Rognsvågen. Til venstre Nedst-Tangen bnr 218, busetnaden i Rognsvågen bak. Nedst-Tangen er eit gardsbruk i Fedje kommune.
Dette er det sørlegaste av bruka i Tangane. Uttalen er «nestånjenn». Det tidlegare namnet Tangen Indre er brukt første gong i 1645. Søre Tangen har av og til vore nytta som nemning, m.a. i 1666, 1701 og 1769. Den gamle landskylda var på ½ våg fisk.
1. Ola Jonsen er nemnd i 1603, 1612, 1614 og 1617, så då var det to bruk i Tangane, nordre og indre. Les mer …
Selstøbuane var dei enaste bygningane som stod att etter nedbrenninga av bygda i 1942. Foto: Commons-brukaren Cavernia
Telavåg er ei bygd på Sotra i Øygarden kommune. Staden hadde i 2022 rett i overkant av 600 innbyggjarar.
Telavåg er særleg kjend for represaliane etter ei trefning i 1942. Alle hus vart sprengt og brent, alle dyr ført bort og alle båtar senka. Av innbyggjarane vart alle menn mellom 17 og 60 sende til Sachsenhausen, der 31 av 72 døydde. Dei andre vart internert i Noreg inntil mai 1944. Telavåg er den einaste staden i Noreg som vart utsatt for så harde represaliar, og hendingane vart teke med som eitt av tiltalepunkta i Nürnbergprosessane. Hendingane i 1942 vert minna på Nordsjøfartmuseet, som óg fortel historia om Englandsfarten og Shetlands-Larsen. Les mer …
Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann. Foto: Anne Karin Jåsund
Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Les mer …
Herdlevær mot nordvest. Foto: Vigleik Mathisen
Herdleværet er ei øy og bygd i Øygarden kommune i Hordaland. Bygda ligg ut mot havet, men ein skjerm av øyar og holmar verner mot storhavet, og Herdleværet er ei god hamn. Namnet kjem frå garden Herdlevær, gnr. 46.
Øya har ei lang busettingshistorie, noko ei grønnsteinsøks frå steinalderen vitner om. Frå historisk tid finnes det fleire skriftfestingar av øya. I soga om Egil Skallagrimsson, er Herdlevær staden Egil tek landkjenning og nyttar som base for ferda over fjorden til Askøy. I soga om Håkon Håkonsson, får vi vite at sommaren 1263 låg leidangsflåten ved øya før den stemna på krigstokt vestover mot Skottland. I same soga kjem det og fram at ferder vestover mot Orknøyane tok utgangspunkt i Herdleværet. Øya låg med andre ord sentralt til for ferder mot Island, Vesterhavsøyane og Dei britiske øyane. Les mer …
MB «Nybør», går ei runde utfor slippen på Vik
MB «Nybør» M-24-S, levert desember 1954, eigarar var Hjalmar, Kjartan og Oddvar Longva. Alle frå Haugsbygda i Sande kommune, Møre og Romsdal.
Båten var bygd etter verkstaden, Vik Båtbyggeri, sin vanlege modell. Kravellt kryssar med rana stamn, og lyft på understemne. Doblingspanta var av 6 toms fure. Berekna lengde på båten var 60 fot. Lugarkappe, lukekarm og kjeising i stål, overbygg elles i tre. Bak i kjeisinga var bysse. Der var dorken heva, for å gi høgde i kahytta, som hadde fire køyer. Gang midt i kjeising med dør til begge sider, nedgang til kahytt, og leider opp til bestikklugar. Nedgang til maskinrom også frå gangen. På babord side var galgedekk med davitar for livbåt, og egnarhus. Mastrer, bommar og alle beslag, tankar og liknande vart laga på verkstaden. Forut var lugar med 6 køyer. Båten hadde to ankerklyss. Styremaskina var av merke «Tennfjord». Elles var det montert radar, Simrad sendar, ekkolodd. Kjenningssignal: LJQJ. Les mer …
|