 Margot Kversøy som jentunge. Da het hun Margot Johanna Ottesen. Vi tror hun er mellom 8 og 10 år på bildet. Bildet er derfor tatt ca.1920. (født 7. desember 1911, død 15. februar 2011) ble født Margot Johanna Ottesen og vokste opp i et tett kvinnefellesskap. Hun var fabrikkarbeider i yngre år, var blant de eldste i Norge til å ta førerkort for bil og var mye av sitt voksne liv den reelle forretningsføreren for K. Kversøy bilforretning på Espeland, Arna i Bergen. Les mer …
 Portrett brukt i intervju med Husmorbladet i 1948. Foto: Ukjent. Dagny Tischendorf (født 1888 i Bergen, død 10. november 1964 i Oslo) var journalist og organisasjonskvinne. Hun var i sitt virke særlig opptatt av fabrikkarbeidernes sosiale og helsemessige forhold.
I begynnelsen av 20-årene arbeidet Tischendorf et halvt år ved en fabrikk i hovedstaden. I Samtiden 1912 skrev hun om hvordan hun oppsøkte fabrikk etter fabrikk langs Akerselva og etter åtte dager til slutt klarte å skaffe seg en jobb. Målet var å "(...) gaa ind mellem fabrikarbeiderne, leve deres liv og prøve deres kår." I en annen artikkel i samme nummer skrev hun om arbeidet i fabrikken, om sine observasjoner og om hvilke tiltak som kunne vært satt inn for å forbedre forholdene for arbeiderne. Hun kom da også med i fagforeningsarbeidet. Gjennom samværet i fabrikken og i fagforeningen fikk hun "en dyp sympati og agtelse for arbeiderne, og det halve aar blandt dem lærte mig mere end mange aars tørre bokstudier". Les mer …
Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.
Les mer …
 Bryggen var sentrum for nordlandshandelen fram til 1800-tallet. Nordlandshandel er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med Bergen som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.
Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.
Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk, med mer. Les mer …
| 
