Selstøbuane var dei enaste bygningane som stod att etter nedbrenninga av bygda i 1942. Foto: Commons-brukaren Cavernia
Telavåg er ei bygd på Sotra i Øygarden kommune. Staden hadde i 2022 rett i overkant av 600 innbyggjarar.
Telavåg er særleg kjend for represaliane etter ei trefning i 1942. Alle hus vart sprengt og brent, alle dyr ført bort og alle båtar senka. Av innbyggjarane vart alle menn mellom 17 og 60 sende til Sachsenhausen, der 31 av 72 døydde. Dei andre vart internert i Noreg inntil mai 1944. Telavåg er den einaste staden i Noreg som vart utsatt for så harde represaliar, og hendingane vart teke med som eitt av tiltalepunkta i Nürnbergprosessane. Hendingane i 1942 vert minna på Nordsjøfartmuseet, som óg fortel historia om Englandsfarten og Shetlands-Larsen. Les mer …
Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann. Foto: Anne Karin Jåsund
Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Les mer …
Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene Foto: Arnold Bloem/
Bergen tollsted: Bergen ble tidlig en transitt- og omlastingshavn for fisk nordfra, et lukrativt marked som brakte tyske handelsfolk til byen. Hanseatene fikk helt grep om fiskehandelen omkring 1350: en stilling de holdt i flere hundre år. Det hanseatiske kontor ble nedlagt i 1754. Bergen hadde hatt ansvar for islandshandelen til midt på 1400-tallet og forestod også en periode handelen på Grønland. Eksporten fra Bergen var på 1700-tallet i all hovedsak fisk, men også noen skinnprodukter. Bergen utmerker seg også som en havn hvor det ble importert mange eksotiske og luksuriøse varer. I 1786 ble det for eksempel importert 14 fuglebur, ca. 100 kg gurkemeie, 100 stråhatter og 37000 hårnåler. Les mer …
Våpenskjoldet til slekta Lillienskiold, gjengitt på tittelside i Speculum Boreale av Hans Hansen Lillienskiold d.y., 1698.
Hans Hansen Lillienskiold d.e. (født omkring 1610 i Tønder, Danmark, død 6. november 1681 i Bergen), født som Hans Hansen Schmidt, var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai 1676 og fikk da navnet Lillienschiold, som også blir skrevet Lillienskiold.
Lillienskiold var slottsskriver på Bergenhus 1641- 1648, tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra 1650, lagmann i Bergen fra 1652, lensherre over Trondheims len 1658- 1662, medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå 1665, møtte i overhoffretten 1665-ca 1670, kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i Høyesterett i Norge 1665 og i Overhoffretten 1666- 1669, amtmann for Bergenhus amt 1667-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift 1679-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til Apostelkirken i Bergen. En del av dette var alle gårder i Jostedalen i Sogn og Fjordane som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar 1664. Jostedalsgodset ble solgt videre til Birgitte Munthe med skjøte 26. mars 1681. Les mer …
|