| Om Bergen kommune
|
| Bergen kommune er en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Bergen er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Statsforvalteren i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, rundt 3 000 i Nidaros, rundt 2 000 Oslo og rundt 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige. (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i Bergen, og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i Ole Bull sin praktvilla på Lysøen i dåverande Hordaland, og for preikestolen i Årstad kirke. Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for Manger, der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, Sjur Bø, var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, Christi Olsdatter (1826-1917). Ho vart gravid og fødde Ingebrigt. Les mer …
 Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989. Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet.
Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.
I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø). Les mer …
Bergen Brannkorps Begravelseskasse eller Bergens faste Brandkorps' dødelade ble stiftet i januar 1896. Formålet var, ifølge Begravelseskassens lover, «ved dødsfald at sikre dens medlemmers afdødes familje et bidrag saa stort som ladens love bestemmer.»
Enhver fast ansatt «brandfunktionær» kunne bli medlem, samt deres koner, såfremt de ikke var over 45 år. I tillegg kunne også deres ektefødte barn under 18 år være medlemmer. Medlemskontingenten var for alle gifte medlemmer med barn under 18 år på 70 øre, men for alle de som ikke hadde bidragsberettigede barn var kontingenten på 50 øre. Kontingenten ble trukket av medlemmenes lønninger av Overbrannmesteren. Laden ble etter hvert en del av Bergens Brandkorps Forening, stiftet rundt 1919.
Arkivet etter begravelseskassen oppbevares ved Bergen Byarkiv, BBA A-3917. Arkivet inneholder for det meste opplysninger om regnskap i tiden ca 1896—1952. I tillegg inneholder det selve «Dødeladen», som er den fysiske kassen materialet var oppbevart i. Les mer …
 Faksimile fra avisa Sogn og Fjordane 15. juni 1948; utsnitt av omtale av Jon Laberg ved hans bortgang. Jon Laberg (født 29. april 1859 i Bergen, død 11. juni 1948) var lærer, venstrepolitiker og lokalhistoriker. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i Ornes i Sogn og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.
Les mer …
 Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917) (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
