| Om Bergen kommune
|
| Bergen kommune er en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Bergen er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Statsforvalteren i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, rundt 3 000 i Nidaros, rundt 2 000 Oslo og rundt 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
Silhuett av Birgithe Kühle, muligens utført i Assens. Birgithe Kühle f. Solberg (født 16. januar 1762 i København, død 27. mars 1832 i Sønderby, Danmark) virket som journalist, redaktør, forfatter og skuespiller.
Norsk presses historie omtaler henne som "den norske pressehistoriens aller første kvinnelige redaktør", en tittel flere kjemper om. Kühle var født i Danmark-Norge og bodde 12 år i Bergen før Norge ble selvstendig. Der etablerte hun hun tidsskriftet Provincial-Lecture, som hun altså var redaktør for, uten å ha ervervet tittelen verken gjennom arv eller ekteskap.
Det må også nevnes at Kühle skal ha født hele 23 barn. Av dem er 14 å finne i norske folketellinger. I 1794 etablerte Birgithe etter engelsk mønster tidsskriftet Provinzial-Lecture, som hun også var redaktør for, en posisjon hun verken hadde arvet eller giftet seg til. Bladet kom ut ukentlig med til sammen 52 nummer, og Kühle skrev både selv og oversatte artikler fra engelske, franske og svenske publikasjoner.
I forordet til første nummer skrev hun at bladet skulle "[...] Oplyse, gavne og moere Medborgere af begge Kiøn med nyttige og behagelige Afhandlinger, som hverken støder deres Smag eller forderver deres Hierter». At en kvinne stakk seg fram som redaktør, gikk ikke upåaktet hen. Til tross for at bladet inkluderte opplysende artikler om naturvitenskap, teknologi, historie, kunst, litteratur og annet, ble det plassert i triviallitteratur-boksen. En innsender til Lærde efterretninger kalte det et "Opkaag af gamle Romaner og Elskovsbreve". Les mer …
Slaget på Bergens Våg i 1665 mellom nederlenderne og engelskmennene Foto: Arnold Bloem/
Bergen tollsted: Bergen ble tidlig en transitt- og omlastingshavn for fisk nordfra, et lukrativt marked som brakte tyske handelsfolk til byen. Hanseatene fikk helt grep om fiskehandelen omkring 1350: en stilling de holdt i flere hundre år. Det hanseatiske kontor ble nedlagt i 1754. Bergen hadde hatt ansvar for islandshandelen til midt på 1400-tallet og forestod også en periode handelen på Grønland. Eksporten fra Bergen var på 1700-tallet i all hovedsak fisk, men også noen skinnprodukter. Bergen utmerker seg også som en havn hvor det ble importert mange eksotiske og luksuriøse varer. I 1786 ble det for eksempel importert 14 fuglebur, ca. 100 kg gurkemeie, 100 stråhatter og 37000 hårnåler. Les mer …
Martha Falch (født 6. mai 1839, død 8. juli 1914), døpt Ane Marthe Lassesdatter, var jordmor og politiker, og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Årstad kommune. Hun var datter av gardmann Lasse Lassesen Indre Hoem og Martha Olsdatter. Ved konfirmasjonen i 1853 står det at hun hadde vist «rosværdig» forhold, og var «udm. til skolen». Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|