Forside:Bergen kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Rogaland • Hordaland • Sogn og Fjordane • Møre og Romsdal Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Voss • Hardanger Samnanger • Fusa • Os • Austevoll • Sund • Fjell • Bergen • Askøy • Øygarden Om Bergen kommune Bergen er en by og en kommune i Hordaland og var i 2011 Norges nest største by med ca. 260 392 innbyggere. Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’. Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke. Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300. Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kristofer Lehmkuhl Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca 1920) Kristofer Diedrich Lehmkuhl (født 26. september 1855 i Bergen, død 23. oktober 1949 samme sted) var en forretningsdrivende og politiker (S) som var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av Norges Handelshøyskole. Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for Høire, og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at byens nye sykehus ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.   Les mer … Knut Geelmuyden i prestekjortel og i Den norske legions uniform. Foto: Ukjent / Agder Tidend (1941) Jarle Knut Geelmuyden, f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.   Les mer … Peter Andreas Ravn Sollied (født 15. mai 1869 i Bergen, død 11. september 1955) er kjent som slektshistoriker. Han var utdannet kjemiingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1891 og var ansatt som overlærer ved de tekniske skolene i Bergen, Trondheim og Oslo. Mellom 1918 og 1921 var han direktør i Statens Fettdirektorat. Videre var han stifter, første formann og senere æresmedlem av Vernepliktige Offiserers Forening.   Les mer … Aslak Harniktsson Bolt (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo av domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke diplomer. Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter Svartedauden. I 1432 fikk han framstilt Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på 1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant Nidarosdomen, og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i 1435 i Bergen og i 1436 i Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en frille.   Les mer … Premierløytnant Alfred Evensen. Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som uten tvil var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der. Evensen kom til Harstad i 1899 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gården på Rikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 13. februar 1969: Utsnitt av omtale av Stenersen ved hans 70-årsdag. Rolf Christian Eckersberg Stenersen (født 13. februar 1899 i Kristiania, død 15. oktober 1978 i Bergen) var forretningsmann, kunstsamler, forfatter, idrettsutøver og kulturpersonlighet. Han er kanskje best kjent for sitt vennskap og samarbeid med Edvard Munch, etter at han allerede som ung mann kjøpte sin første Munch-akvarell. Mer ukjent er kanskje hans to norgesmesterskap i friidrett og OL-deltakelse i 1920. Rolf Stenersen var sønn av forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1866-1948) og Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930). Han ble gift i 1924 med Inger Johanne (“Annie”) Martinsen (1900-85).   Les mer …		Se også Bibliografi: Bergen kommune Arbeidsoppgaver   Eksterne ressurser Forside:Bergen kommune/Eksterne ressurser   Kategorier for Bergen kommune ▼ Bergen kommune ► Avisklipp fra Bergens Adressecontoirs Efterretninger ingen underkategorier ▼ Bergen byarkiv ► Bergen byarkiv-artikler ► Bilder fra Bergen byarkiv ► Bergenhus festning ingen underkategorier ► Fana ingen underkategorier ► Fyllingsdalen ingen underkategorier ► Hansaforbundet ingen underkategorier ► Haus ingen underkategorier ► Universitetet i Bergen ingen underkategorier ► Åsane ingen underkategorier   Andre artikler Alfred Antony Christy Alfred Brundtland Alfred Madsen (1888-1962) Allehelgens gate (Bergen) Andenes-ætten Anders Halvorsen (1847-1901) Anna Kreetz Anna Mathea Johansen (1823–1894) Arne Kavli Bergen Brannkorps Begravelseskasse Bergensposten (avis) Borghild Astrid Nilsen Bødtker & Norman Carl Christian Bødtker Christian Olai Heggland Christian Petersen (1701–1775) Christiane Louise Delgobe Det Amerikanske Atelier Feriekolonier i Bergen Fred Monclair Frederic Verhelst Geir Jensen Georg Carl Christian Wedel Prahl Georg Reichwein (1593–1667) Gjert Lange Hans Jørgen Nicolaysen Havnefjøset Helge Utne Hermann Dahl Håkon Mosby Ida Nakling Ingimundur Eyolfson Jakob Jørgensen (lagmann) Johan Ernst Mowinckel (1759–1816) Johannes Olai Mathias Cornelius Simonnæs Kahrs & Fasting Karl Olai Aas Kjell Rasmussen Knud Urne Koleraepidemi i Bergen Lars Holst Leif Andreas Larsen (1906–1990) Margrethe Holm Martin Andreas Unmack Martine Klokk Mathopen skoles foreldrelag Monica Johansen Nedre Ole Bulls plass Niels Engelhardt Norges fiskerimuseum