| Om Bergen kommune
|
| Bergen kommune er en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland). Bergen er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Statsforvalteren i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, rundt 3 000 i Nidaros, rundt 2 000 Oslo og rundt 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann. Foto: Anne Karin Jåsund Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Les mer …
 Parti fra Hollendergaten med Kong Oscars gate i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024)  Hollendergaten sett nordfra. er en gammel gate i bydel Bergenhus i Bergen. Den ligger i strøket Vågsbunnen, og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den Engelskmannstretet, senere Hollenderstretet. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra Bryggesporen og Kong Oscars gate i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot Nedre Korskirkeallmenningen i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til Korskirken. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
