Forside:Mat- og drikkekultur

Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Rakfisk. Fjellørret som er gjort klar for raking.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen, 2008
NEG 146 Rakefisk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1987 med tittel Rakefisk. Utsendar var Astri Riddervold.   Les mer …

Årsmelding og regnskap 1975 - Fauskevåg Samvirkelag s 2.
NEG 201 Hva spiser vi? er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Hva spiser vi?. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Oksetunge på fat.
Foto: Marthe Glad Munch-Møller.
NEG 34 Kjøtmat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1952 med tittel Kjøtmat. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

Dette er ei lita rabbekule, ser ut som ein liten jordhaug. Det er det og, men inni er to trllebårer med rabbe, kålrot.
(2009)
Rabbekule, det er rabbe (dialekt for kålrot), lagt i kule. Det er ein måte å vinterlagre rabbe på som var utbreitt før, og utover på 1950- og 1960-talet. Klimatiske forhold er vel årsak til at denne lagringsmåten var nytta mange stader på vestlandskysten. I vårt moderne samfunn er dette avleggs, no er ferskvarene i butikken og vert etterfylt frå kjølelager. Ved å legge i kule så held rotfrukta seg frisk grunna den råmen som kjem frå jorda. For å få eit godt resultat må ein sikre at innhaldet i kula ikkje frys. Ein startar med å legge litt bar på bakken, gjerne granbar. Det hindrar at det vert mykje jord på dei rabbene som ligg på botnen. Vidare legg ein opp rabbene i ei pyramide med størrelse etter mengde. Utsida vart kledd med eine eller granbar, var det tilgong på halm så vart det nytta. Til slutt vart det lagt på eit godt lag med jord, men heilt på toppen må det vera ventilasjon.I fint vårveir den 18 april 2011 vart kula opna og resultatet såg fint ut, svert fint, alle rabber var friske og fine.   Les mer …

Samosa-kiosken som tidlegare låg på Vaterlandsbrua i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk (2009).
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], panjabi ਸਮੋਸਾ [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøtfyll, særleg med potet, løk og erter. Retten oppstod truleg i Uttar Pradesh og er no vanleg i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner ein han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. I samband med det sørasiatiske miljøet Oslo finst det mange gatekjøken og kioskar som sel samosa.   Les mer …

Sildball med kålrabi, gulrot, potet og flatbrød med smör. Ananasbrus attått.
Foto:  Olve Utne
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmøre og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Noreg. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kuler med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Mat- og drikkekultur
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...