 Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha. Foto: Siri Iversen (2022) I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv. Les mer …
 Foto: Siri Iversen (2022) i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig. Les mer …
Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes.
Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand. Les mer …
 Slemmestadveien slynger seg fra nord mot sør. Til høyre i bildet tar Vollenveien av mot vest, og vi ser Vollen handelssted med Kafé Oscar. I bukta ser vi Vollen MArina og Vollen Fjordkro (nærmest) og (bak) brygga der passasjerfergen "Prinsen" har anløp. Den halvsirkelformede bukta kalles Maudbukta. Her hadde Christian Jensen båtbyggeri, og her ble "Maud" sjøsatt i 1917. Oppe til venstre ligger Arnestad Bruk. Foto: Ukjent / Budstikka er et strøk i Asker. Senteret ligger ved fjorden, der Vollenveien fra Gjellum møter Slemmestadveien. Gården Vollen ble skilt ut fra Nordre Gisle først i 1762, men strandstedet Vollen har en historie tilbake til vikingtiden. «Naustvollen» var trolig samlingsstedet for leidangen vest for Oslofjorden. I Sjøvollbukta litt nord for Vollen sentrum er det gravd ut av mudderet et frakteskip fra 1200-tallet. Vollen har alltid vært forbundet med fiske og sjøfart, jakter og jakteskippere. Vollen var skipingshavn for Dikemark jernverk på 1700-tallet, senere skipet man ut isblokker, granittblokker og hageprodukter.
Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i hovedstaden ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. Askerbringebær ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra Frankrike. Les mer …
 Billingstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.  Billingstadstua er et av Askers eldste hus og ble flyttet til Asker Museum på Hvalstad fra Billingstad gård i 1920. Foto Svend Aage Madsen, 2020. Billingstad er en matrikkelgård i Asker (gnr. 38), på grensen mot Bærum. Gården har gitt navn til strøket Billingstad.
Antatt opprinnelig navn er Billanstaðir. Betydningen av første ledd er usikker. Del av en steinøks og en vakker draktspenne av bronse er funnet på gården.
Billingstad var en av Askers største kalkprodusenter. Leilendingen Anders leverte 63 tonn til Akershus festning i 1601–02. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Nesøygodset med 86 % andel og sogneprestembetet i Asker med 14 %. Brukeren het Tore. Bonden Peder Arnesøn kjøpte gården i 1686, og hans etterslekt var jordbrukere der i nesten 300 år. I to perioder var billingstadbonden lensmann i Asker, Nils Hanssøn ca. 1710–20 og Jon Eriksøn 1757–78. Under Jon Eriksøns sønnesønn Per Pettersen kom gården i forfall, og i 1852 ble eiendommen delt i fire bruk (nr. 1–4), ett til hver av sønnene. Les mer …
| 
