 Siljan Idrettslags logo i blått og hvitt Foto: Ranheim: Norske skiløpere ble stiftet 7. juni 1925 på Fagerlund i Siljan kommune.
 Otto Austad, f. 1926, ble nr 1 i spesielt hopprenn i Holmenkollen 1953. På grunn av skade måtte han avbryte sin skiløperkarriere mens han var på sitt beste. Foto: Ranheim: Norske skiløpere Da Siljan Idrettslag ble stiftet i 1925 eksisterte det allerede flere idrettsklubber i Siljan. På Opdalen var Fremad stiftet, i Midtbygda lå Falken idrettsklubb, og det eksisterte også et Ytre Siljan Idrettslag. Klubbene hadde flere gode utøvere i både hopp- og skisport, men de var hverken tilsluttet krets eller forbund. Nye regler sa at idrettsklubben måtte være det for å kunne sende utøvere til renn i distriktene. Olav Nordbø gikk derfor i spissen for å stifte Siljan Idrettslag på Fagerlund i 1925. Les mer …
 Brevik Blikvarefabrik. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Brevik Blikvarefabrik ble startet i Brevik i 1898.I 1898 tok kjøpmann H. M. Albretsen, blikkenslager M. Eriksen og trelasthandler Sohlberg initiativet til en blikkvarefabrikk på Øya i Brevik. På den tiden ble blikkvarer bare produsert for hånd som hjemmeindustri, vesentlig i Oppland. M. Eriksen var fra Toten og kjente virksomheten derfra. Eriksen ble disponent i bedriften. Omsetningen var god. I 1905 brant fabrikken, men ble gjenoppført samme år. I 1912 ble produksjonen utvidet og modernisert. I 1930-årene hadde fabrikken ca. 30 ansatte.
Det ble produsert blikkvarer av mange slag, husholdningsredskaper som øser, litermål, vaskevannsfat, blikkspann, m.m., i tillegg til lykter, lakkerte jernvarer, helpressede stekeovnpanner m.m. Til bedriften hørte også fortinningsverk, lakkeringsverk, galvaniseringsanlegg og bøttefabrikk. Virksomheten utførte også stanse- og pressearbeid av alle slag. Produktene ble solgt over hele Norge.
Les mer …
Telemark Husflidssentral blei skipa i 1930 etter opptak frå Telemark Husflid- og Husindustrilag. Forretninga låg i Liegata 2 i Skien.
 Varer produsert for Telemark Husflidssentral. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Telemark Husflidssentral blei oppretta for å skaffe avsetning for husflidvarer og på den måte fremje husflidarbeidet. Stat og fylke gav 5.000 kr i tilskot til forretninga, og einskilde kommunar i Telemark lova forskotsbetaling til produsentar for sentralen. Forskotsgarantien varierte frå 100 kr til 2.000 kr frå kvar kommune, til saman 10.000-11.000 kr. I tillegg gav Telemark Landbruksselskap eit tilskot på 500 kr. Det var ei føresetnad at ein skulle skaffe godt og ekte husflidarbeid til ein rimeleg pris. Les mer …
 Norrøna Fabrikker før 1949. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Norrøna Fabrikker vart etablert i 1883 og var ein smergel- og brynesteinsfabrikk som dreiv foredling av brynestein og seinare produksjon av kunststein. Fabrikken låg i Porsgrunn.
Grunnlaget for produksjonen ved Norrøna Fabrikker var brynestein frå Eidsborg i Tokke kommune. Brynesteinen blir rekna som den eldste eksportartikkelen i Noreg, og gjennom arkeologiske utgravingar har ein funne brynestein frå Eidsborg på alle dei seks kontinenta. Brynesteinen vart brote og kløyvd til råemne i brynesteinsbrota i Eidsborg og deretter frakta til Dalen og vidare gjennom Telemarkskanalen til Porsgrunn. Fabrikken si verksemd skapte stor aktivitet i Eidsborg. Siste last med brynestein vart frakta til Porsgrunn i 1952. Les mer …
Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.
Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.
Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård. Les mer …
 Drangedal kirke. Foto: Hallvard Straume. slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke. Les mer … | 
