Forside:Kvæfjord kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen Om Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuotna) ligger helt vest i Troms fylke. Kvæfjord kommune hadde uendrede grenser siden Formannskapslovene 1837 og frem til år 1956 da fra en liten del av kommunen (Tennvassås) ble tilbakeført til Trondenes kommune den 25. oktober 1956 (32 innbyggere). En kunngjøring fra Justits- og Politie-væsenet i Den Norske Rigstidende torsdag 15. april 1824 forteller oss at: "Den i Qvædfjords Præstegjeld i Seniens og Tromsøes Fogderie beliggende Gaard Tenvasaasen har hidtil været henlagt under Fuskevog Thinglaug, som er indbefatted under Trondenæs Præstegjeld, og, da Gaardens Opsiddere heri have ansøgt om Forandring, saa har H. K. M. Under 29 de Marts sistleden naadigst resolveret, at denne Gaard, fra 1 te Juli d. A. at regne skal henlægges under Qvædfjords Thinglaug." Den siste endring var at bygda Godfjord ble overført til Sortland kommune fra 1. januar 2000 (102 innbyggere). Kvæfjord er den vestligste kommunen i Troms, og størstedelen av kommunen ligger på Hinnøy. Kvæfjord sokn hørte under det omfattende Trondenes prestegjeld fra omlag 1250 til 28. desember 1731 da det ble skilt ut til et eget Kvæfjord prestegjeld.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fremover, 25. januar 1955, fortalte om lotteri med gave-gevinster til inntekt for Nord-Norges åndssvakehjem. Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.   Les mer … Snøskredet i Langvassdalen natt til 7. mars 1956 tok nesten hele huset til familien Kibsgård, bare deler av grunnmuren sto igjen. Snøskredtragedien i Langvassdalen i Kvæfjord kommune den 6. og 7. mars 1956 førte til at fem av seks mennesker i samme familie omkom. Denne tragedien nær druknet i ei større ulykke som skjedde i Sigerfjord natt til 7. mars, der 14 mennesker og flere hus ble feid på havet. «Snøvinteren» 1956 lavet det ned med mengder av snø fra tidlig på høsten. På Forøysæter 8. desember 1955 måtte familien Liv og Ole Antonsen rømme fra huset da skredet gikk som feide med seg bislaget, uthuset og i tillegg slo inn begge lem-dørene på fjøset slik at den ble fylt med snø. Samme dag gikk det flere store skred fra Forøysæter til Gombogen, som feide både trær og telefonstolper på havet. Fjorden var full av snøsørpe og trær helt ut til Forøya. Det tok sju døgn før man klarte å åpne vegen igjen - med bulldoser.   Les mer … Gjertrud Rasch og Hans Egede, minneplate på Korskirken i Bergen. Foto: Aslak Kittelsen (2012) Gjertrud Nielsdatter Rasch (født 1673 på Kveøya, død 21. desember 1735 på Grønland) var misjonær på Grønland sammen med sin ektemann Hans Egede. Selv om hun var svært aktiv i misjonsarbeid og diakonalt arbeid på Grønland, og selv om det i stor grad var takket være henne at Hans Egede i det hele tatt kunne reise til Grønland, har hun stort sett havna i skyggen av sin mann. For eksempel har verken Norsk misjonsleksikon eller Norsk biografisk leksikon eget oppslag på Gjertrud Rasch; hun er kun omtalt i artiklene om ektemannen. Ekteskapet med Hans Egede var i utgangspunktet arrangert, men samtidig ser det ut til at det også lå et element av fritt valg bak det. Niels Rasch hadde forretningsforbindelser til fogd og sorenskriver Povel Hansen Egede i Harstad. Det var forøvrig han som dømte i saken mot Johanne Nilsdatter i 1695. Han sønn Hans Egede var i prestelære hos onkelen Peder Hind, som var sokneprest til Kvæfjord. Povel Egede døde og etterlot seg gjeld i 1706, og dermed ble alliansen mellom slektene enda viktigere. Samtidig ble Hans Egede trukket mellom to forsøk på å arrangere ekteskap. Han hadde avlagt teologisk embetseksamen i 1705, og i 1707 ble han beskikket til kapellan i Vågan prestegjeld. Da han kom dit ble det forventa at han skulle gifte seg med enka etter den forrige presten, Dorothea de Fine. Dette var en vanlig ordning, for presteenker hadde rett på underhold fra prestegjeldet. Dersom den nye presten gifta seg med enka slapp man dette, og det lå i kortene at man ble belønna med et sokneprestkall. Hans Egede valgte allikevel å gifte seg med den 13 år eldre Gjertrud Rasch. Dorothea de Fine ble deres nabo på¨enkesetet, og skal ha skapt vansker for ekteparet under deres tid i Vågan, der de var til 1718.   Les mer … Erland Evensen ble avholdslagets første formann Foto: Ukjent Avholdslaget Framtid i Gullesfjorden ble stiftet den 17. november 1968. Det Norske Totalavholdsselskap, som var blitt stiftet i Stavanger i 1859, fikk altså en avlegger i Gullesfjorden i Kvæfjord i Troms 109 år seinere. Jermunn Lanes ble valgt til sekretær på Avholdslaget Framtid sitt konstituerende møte. Med sin sirlige handskrift forteller Lanes at reiseinstruktør Ola Ødegaard, på en agitasjonsturne for D.N.T. gjennom Troms, hadde gjestet bygda for å fritte ut om det var grunnlag for et lag her. 17. november 1968 var han igjen på plass, denne gang for å bistå med å starte et avholdslag i bygda.   Les mer … Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923 Foto: Ukjent. Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 1919–1925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 22. juni 1956: Utsnitt av omtalen av avgangen til Hans Bergersen som overlærer ved Tøyen skole i Oslo. Hans Christian Bergersen (født i Kvæfjord 26. mars 1886, død 17. mai 1970) var lærer, blant annet ved Tøyen folkeskole i Oslo der han var overlærer fra 1935 til 1956. Han var også forlagskonsulent og ordbok- og lesebokforfatter. Ved siden av sitt egentlige fag var Bergersen særlig interessert i musikk. I Nord-Odal og Holmestrand var han organist ved siden av læreryrket.   Les mer …		Se også Bibliografi: Kvæfjord kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kvæfjord kommune Kvæfjord kommune Borkenes ingen underkategorier Forøysæter ingen underkategorier Gullesfjord Forøysæter Hemmestad ingen underkategorier Hinnøya ingen underkategorier Kveøy ingen underkategorier Strand (Kvæfjord) ingen underkategorier   Andre artikler Trondenes fylke av Det Norske Totalavholdsselskap Vekkelsen i Kvæfjord i 1945 Sigurd Kulseng-Hansen Erik Normann Trastad Samlinger Kampen mot alkoholen i Sør-Troms Snøskred i Gullesfjorden Forøysæter Tusenhjemmet i Skolegata 5 Sør-Troms Museum Jacob Norman Kveøya Kvæfjord kommune Kvæfjord Fiskarlag Ole Rambech Bugge Olaf Paulsen (1873–1922) Halvard Olsen Godfjord Ludvig Adolf Bach Hans Inge Torheim Tarald Mikelborg Daniel Mikelborg (f. 1756) Anton Berge (1873–1934) Inga Helene Juul Johanne Nilsdatter (d. 1695) Gjertrud Nielsdatter Rasch Snøskred i Langvassdalen Trastad gård William Gunnesdal Avholdsrørsla i Kvæfjord