Forside:Kystkultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Kystkultur¦Maritime_kulturminner¦Fyr¦Båttyper¦Fiske}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Kystkultur¦*Fartøy¦Forbundet_KYSTEN¦*Framdriftsmidler_(fartøy)¦*Maritime_kulturminner¦*Båtbygging|navigasjon={{Navigasjon kystkultur}}}}

Nåværende revisjon fra 21. aug. 2015 kl. 12:53

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
«Vieljaš»
Foto: Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum

Vieljaš er en rekonstruksjon av en liten tanabask. «Vieljaš» betyr lillebror. Basken er bygget som et rekonstruksjonsprosjekt etter tegning.

Oppmåling og tegning er utført av Bjørn Skauge i 2002. Den opprinnelige båten er funnet ved utløpet av Tanavassdraget, og er i svært dårlig forfatning. Det foreligger ikke informasjon om båtbygger, byggeår eller byggested. Originalen for denne Tanabasken tilhører Tana museum i Polmak.

Arbeidet med rekonstruksjon og dokumentasjon er utført av Nordnorsk fartøyvernsenter i samarbeid med Tana Museum og Varanger Samiske Museum i Deanu ja Várjjat Museasiida med støtte fra Sametinget.   Les mer …

Driglar i geitbåt-femring i Båthallen til Norsk Maritimt Museum.
Foto: Olve Utne
Ein eller ei dregel (med dialektformer som dreiel (Snm.) og driggel (Ndm.) eller skottdregel (N-Nor.) er eit skvettbord som blir sett på toppen av ripa ved segling i grov sjø for å minske sjansen for å få sjøen inn i båten i le. På båtar med vaterbord blir dreglane sett i hol i vaterbordet; på båtar utan vaterbord ligg dregelen an mot keipane på innersida, på yttersida er det loddrette jarnband som går i hol mellom ripa og langisa, og dreglane er i tillegg festa med jarnkrokar (og tidligare gjerne vidjeband). På somme båtar, særlig åfjordsbåtar med lågt fribord, kan dreglane vera meir permanent festa. Dreglane kan vera enkle eller ha keipar. Åfjordsbåt-dreglar kan ha årehol, og det finst òg tradisjon om geitbåt-dreglar med årehol.   Les mer …

Ryvarden fyrstasjon i Sveio kommune ligg på eit nes som stikk godt ut i fjorden, med utsikt til Bømlafjorden nordover og Sletta sørover. Ein smal grusveg svingar seg 2 km utover frå den gamle handelstaden Mølstrevåg og byr på skiftande natur, frå særprega kulturlandskap, gamle steinmurar, eit rikt planteliv til forblåste lyngrabbar. På denne vegen er det normalt kjøreforbod, men det kan gis dispensasjon for kjøring heilt ut. Etter at Ryvarden fyrstasjon vart automatisert og fråflytta i 1984, har dei gamle bygningane på fyret i Sveio lengst sør i Hordaland fått nytt liv som kultursenteret Galleri Ryvarden, eller som det også vert kalla - Ryvarden kulturfyr.   Les mer …

Skorde (skordstaur) på hesjeTustnaNordmøre.
Foto: Olve Utne
Skorder er skråstilte staurar, stranger eller stokkar som først og fremst blir bruka til å stø opp hesjer og båtar; og i somme tilfelle bygningar. Skorder til hesjer, òg kalla skordstaurar, er vanligvis staurar eller stranger, og dei kan ha kløft i øverenden. I samband med hesjer er poenget å stabilisere hesja i forhold til skeivheit, for eksempel på grunn av skeiv staur eller skeiv pålegging, og vind. Båtskorder er ofte laga av sjølvvoksne emne med stamme og to greiner; eller dei kan vera laga av fjøler som er spikra saman til eit stativ med to korte føter i ytterenden. Denne sistnemnte typen blir òg kalla bordbittjo (bordbikkjer) ved Imarsundet i Aure kommuneNordmøre. Det finst òg skorder på ein del gamle bygningar, inkludert Rødven stavkyrkje i Romsdal og Kvernes stavkyrkje og Grip kyrkje på Nordmøre.   Les mer …

Logoen til Kystlaget Fredriksvern
Kystlaget Fredriksvern, Stavern i Larvik kommune, ble etablert i 1994 og hadde i 212 medlemmer i 2011. Kystlaget er medlem av Forbundet KYSTEN, og leder pr. 2022 er Pål-Justin Riksfjord Svendsen. Logoen har avbildet en stedstypisk seilsjekte med losmerke i storseilet. Sjekta har lang og god tradisjon i distriktet, og takket være en del ildsjeler er deler av kompetansen om dette videreført i direkte linje fra 'gammelt av', blant annet fra Ulabrand selv.   Les mer …

Tønsberg kystkultursenter.
Foto: Loggen kystlag.

Loggen kystlag ble etablert i 1980 og var første lokallag av Forbundet Kysten i midtre og nordre Vestfold, inntil Fredriksvern, Gokstad, Hortenstangen og Tjøme kystlag ble stiftet. Kystlaget på Tjøme gikk inn i Loggen i 2013.

Virksomheten går ut på bevaring og styrking av kystens tradisjonelle verdier, herunder bruk av tradisjonelle fartøyer og kystmiljø. Loggen har ca 200 betalende medlemmer, og holder til på Tønsberg kystkultursenter ved kanalen på Nøtterøysida.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler