Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 21. aug. 2015 kl. 13:53 av Cnyborg (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde.
Foto: Utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum.
Carl Andreas Hansen (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika.   Les mer …

Bilde av en pram i Langesunds-fjorden.
Foto: Tore Friis-Olsen

Pram, eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.

Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele Oslofjordområdet, Arendalsprammen langs hele Sørlandskysten. Grensen mellom de to typene går mellom Kragerø og Risør.

Vest og nord i landet er prambyggingen av ny dato, her har kjølbåtene hatt markedet alene til omkring 1900. Blant folk som seiler eller ror lange strekninger har det vært vanlig å se litt ned på prammen som farkost, og det må vel innrømmes at en seilsnekke, oselver eller nordlandsbåt har mer sus over seg. På den andre siden er ikke prammen bygget for seilas eller lange roturer, og den er overlegent funksjonell i sine riktige omgivelser.   Les mer …

Danielsens Båtbygeri, Harstad
Foto: Sør-Troms Museum
Danielsens Båtbyggeri i Harstad ble startet av Mikal Danielsen i 1927 og nedlagt i 1983. Mikal Simon Danielsen, født 1882 i Grovfjord, død 1955, reiste til Mosjøen og begynte i båtbyggerlære hos Nils Skandfer. Etter fire år i lære dro han først til Ibestad og startet båtbyggeri, senere (1912?), dro han til Finnsnes der han anla båtbyggeri med slipp og verksted. En bror, Dalberg, fortsatte denne virksomheten da Mikal forlot Finnsnes. Han ble etterfulgt av sønnen Arne som drev Finnsnes-bedriften videre til han døde. Fra Finnsnes dro Mikal til Drammen i 1918. Der hadde en annen og yngre bror, Martin, som både var båtbygger og konstruktør, startet snekkerverksted og båtbyggeri. Mikal Danielsen reiste tilbake til Nord-Norge i 1927 og startet Danielsens Båtbyggeri i Harstad.   Les mer …

Saltværing av eldre type: Krumstemning frå Misvær i Bodø kommune, no i samlingane til Norsk Maritimt Museum.
Foto: Olve Utne
Saltværing er den varianten av nordlandsbåtar som tradisjonelt blir bygd frå Salten og nordover. Samanlikna med ranværingane og bindalsbåtane har dei relativt mindre spring, og framskotten er gjerne meir utlagt. Generelt har båtane nordom Saltfjellet alltid vore bygd i furu, medan ranværingane og bindalsbåtane av nyare, rettstemna type normalt har vore bygd i gran. Det er usikkert kva ulikheiter det har vore mellom båtane bygd i Salten og Ofoten på den eine sida og båtane bygd nord i Troms og Finnmark på den andre, men ein tendens er at båtar som har vore brukt opp mot Finnmark gjerne har vorte borda opp med eit ekstra omfar.   Les mer …

Foreningens logo.

Mellemværftet Fartøyvernforening og Kystlag i Kristiansund er en videreføring av den opprinnelige Foreningen Mellemværftet og Nordmøre Kystlag. Foreningen Mellemværftet sto som eier og driver av Mellemværftet i perioden 1983-2002.

Som ledd i ABM-prosessen (Arkiv-Bibliotek-Museum) ble anlegget, med ansatte, aktiva og passiva, overført til Nordmøre museum, gjennom vedtak på årsmøtet 20.03.2002. Foreningen Mellemværftet ble samtidig oppløst. Foreningen er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer …

Norsk Maritimt Museum sett fra Akershus festning.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Norsk Maritimt Museum, tidligere (1914–2009) Norsk Sjøfartsmuseum, er et nasjonalt museum for sjøfart og andre historiske og nåtidige aktiviteter tilknyttet saltvann og ferskvann i Norge. Adressen er Bygdøynesveien 37, Oslo. I tillegg er museet involvert i marinarkeologisk virksomhet og har forvaltningsansvar for undersjøiske kulturminner i alle fylkene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Sjøfartsmuseum ble stiftet i 1914 og overtok mange av gjenstandene fra Norges Jubileumsutstilling 1914, som ble holdt i Frognerparken fra 15. mai til 11. oktober det året. Statens representant i styret ved etableringen var skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), som også hadde vært leder for skipsfartsavdelingen under jubileumsutstillingen. Den første tiden ble gjenstandene lagret, men fra 1929 til 1960 fikk museet disponere lokaler ved Norsk FolkemuseumBygdøy i Oslo. De nåværende lokalene rett sør for Frammuseet (1936) og Kon-Tiki Museet (1950) på Bygdøynes ble påbegynt etter andre verdenskrig og tatt i bruk i 1960. Siste byggefase var ferdig i 1974.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler