Forside:Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 21. aug. 2015 kl. 12:53 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

KYSTKULTUR
Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Dette er MB «Speser» slik ho var før ombygging på Vik Båtbyggeri.
MB «Speser» var eit fraktefartøy frå Melbu i Vesterålen. Bygd ved Holms verft, Sverige, i 1928, oppgitt til 93 brt. Det var ei svartmåla, kravellbygd, svenskemakke i eik, bogen baug og speiel. Eigaren, Malvin Eriksen frå Melbu, hadde kjøpt båten frå Sverige, og brukt den til sandfrakt og kystfrakt. «Speser» kom til L/L Vik Båtbyggeri i januar 1960.Båten skulle forhøyast tre hudgangar, og få kryssarhekk. Under arbeidet bestemte eigaren seg for at baugen skulle skiftast med ein rana baug, framover liggande. Den gamle baugen vart kappa av og vinsja tilsides. Kaising eller dekkshus skulle byggast i jern, og vera i full breidde. Alle lugarar skulle innreidast på dekk, altså i kaisinga. Det skulle byggast overbygg med rorhus og bestikklugar, og ein skipperlugar i bakkant. Motoren skulle skiftast med ein brukt 130 hk Voldamotor.   Les mer …

«Nord» ved Gjøvik brygge.
Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet
D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953.   Les mer …

Jomfruland fyr i 2005.
Foto: Sean Hayford O'Leary

Jomfruland fyrstasjon ligger på øya Jomfruland utenfor Kragerø. Øya er en del av raet som går gjennom området. Fyrstasjonen har to fyrtårn; et 22m høyt, tegltårn fra 1839, som i dag står uten lyktehus, og et 31m høyt støpejernstårn fra 1938. Jerntårnet har 2. ordens linseapparat. Ved siden av tegltårnet ligger assistentboligen. Litt lenger unna ligger boliger og uthus gruppert i et tun omgitt av frodig vegetasjon. Anlegget omfatter også kjøkkenhage og drivhus og vei ned til landingen hvor naustet ligger. Fyret danner overettlinje med Djupodden fyrlykt. Fyrområdet er foreslått regulert til offentlig formål/spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven.

Jomfruland fyrstasjon er et særpreget anlegg med de to høye fyrtårnene ved siden av hverandre med sin beliggenhet i det flate ralandskapet på Jomfruland. Tårnene representerer ingeniørkunst fra to forskjellige perioder og viser utviklingen i fyrarkitekturen. Fyrstasjonens verneverdi er først og fremst knyttet til tårnene. Anlegget er videre et eksempel på en fyrstasjon som ligger i nær tilknytning til annen bebyggelse og anlegget har miljøskapende verdi i området.   Les mer …

Kystlaget Øster Riisøer, trebåtbrygga i Risør.
Foto: Heidi Thöni Sletten

Kystlaget Øster Riisøer, Risør kommune, ble etablert i juli 2008 og har om lag 100 medlemmer. Kystlaget skal ta vare på den lokale kystkulturen og arrangerer kurs i alt fra lokale mattradisjoner til prambygging. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og mottok Kystlagsprisen 2015 for sitt gode arbeid.

  • Kystlaget leier deler av den gamle båtbua til K. Christensen på Hammeråker, nærheten av Moen trebåtbyggeri. Hver vinter arrangert kystlaget prambyggingskurs, en ti-talls medlemmer fått bygge sine egne prammer.
  • Kystlaget forvalte 22 båtplassene på den innerste brygga på indre havn til trebåteierne. Brygga er fylt opp av trebåter, og bare trebåter.
  • Kystlaget har valgt å adoptere Stakenaustet på Stangeholmen som sitt kystkulturminne i Forbundet KYSTENs kampanjen Adopter et kystkulturminne.
  • Kystlaget har stor kursvirksomhet i alt fra lokale mattradisjoner, sjømannskap, knuter, spleising, stell av sjektemotorer til prambygging.
  • Kystlaget har årlig stand under Trebåtfestivalen i Risør og har blitt kåra til den fineste standen.
  • Kystlaget samarbeider også om drifta av Kanonjolla Øster Riisøer 3 og redningsskøyta Risør II.   Les mer …

Askøy kystlag
Askøy kystlag er et kystlag i Askøy kommune i Hordaland, og ble stiftet i november 1992. Aktiviteten er knyttet til vern og bruk av vestnorsk kystkultur. Laget har som mål å styrke lokalsamfunnets identitet som kystfolk, og få barn og unge med i arbeidet for å videreføre kunnskap til nye generasjoner. Laget, som er medlem av Forbundet KYSTEN, har adoptert fortøyningspålene i Strusshamn som sitt maritime kulturminne. Kystlaget vil kartlegge og restaurere disse unike sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.   Les mer …

Starheimsbuda. Kystlaget sin tilhaldsstad.
Kystkulturlaget i Vågsøy er eit kystlag i Vågsøy, Kinn kommune i Nordfjord. Laget vart stifta som eit lag for å fremje kystkultur og kunnskap om trebåtar, og deltok i arrangementa før OL på Lillehammer i 1994. Kystkulturlaget i Vågsøy vart stifta 19. april 1995 som ei vidareføring av Vedvik Båtlag. Laget har som formål å bevare og oppretthalde tradisjoner som er knyttet til sjø og sjøbruk. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har om lag 50 medlemmer.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler