 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.
Les mer …
 Oberst Ole Reistad og Fanny - ansikt til ansikt. Foto: Fra Legenden Ole Reistad Tre svartbjørner fra Canada kom til Harstad seinhøsten 1950. De var kommet sammen med Ole Reistad fra flyvåpnenes treningsleir til Bardufoss i 1945 da han ble sjef der etter frigjøringa. Flyvåpnenes treningsleir ble etablert av « Londonregjeringen» og offisielt åpnet i det som seinere er blitt kjent som Little Norway i november 1940. Mer enn 3000 personell fikk sin utdannelse i Little Norway. Her fikk motormekanikere, navigatører, skrogmekanikere og flygerne sin utdannelse. Les mer …
 Ole Kallem (bilde skannet fra boka om Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25 aars minne (1891-1915). (født 1813 i Sand i Ryfylke – død i mars 1885 i Skien) var en husmannssønn som ble landskjent misjonær (emissær) og avholdsagitator for Det Norske Totalavholdsselskap. I 1879 stiftet Oscar Nissen Trondhjems og omegns totalafholdsforening der Kallem var tilstede og ble inspirert til å agitere for avholdssaken. Det fortelles at Kallem stifta over 100 avholdsforeninger over det ganske land, og når en betenker at dette skjedde i løpet av hans siste sju leveår, blir man imponert, ikke minst med tanke på tidens kommunikasjonsmidler. Det var for øvrig Kallem som i forbindelse med at Lånke lag av D.N.T. ble stifta, også førte Enok Berg inn på avholdssporet, da vekkelsen gikk opp Stjørdalen på 1880-tallet. Les mer …
 Sjøvegan Samvirkelag sin stolthet; Prix-butikken slik den framsto etter ny-konsepteringen i 1990 ble organisert 6. mars 1946. Mikal Bekkeli ble lagets første formann, og arbeidet med å skaffe lokaler startet. Dette var ikke helt enkelt, stedets eiendomsbesittere følte seg truet, og motarbeidet samvirketanken. Så det gikk hele fire år før man kunne starte samvirkebutikk i Sjøvegan. Litt treghet i starten, men snart ble nytt lokale innkjøpt og åpnet i 1961. Siden har det gått slag i slag: Fusjon med Indre Troms Samvirkelag i 1963, og ny butikk i nytt hus ble virkeliggjort i 1969. Drivende kooperatører fra stedets arbeiderklasse fikk sving på sakene. Prix-konseptet kom i 1990, og flere utvidelser og moderniseringer kom i 2000. Les mer …
 Mellembygdens Kooperative Handelslag på Bakkehaug, slik det fortonte seg ca 1920. Huset i bakrunnen var i sin tid brukt som "smørhus" - lager for bøndenes smørproduksjon. Seinere ble det brukt til telefonsentral. ble stiftet på Bakkehaug i Målselv kommune den 25. april 1916. Tanken om et kooperativ skal ha kommet fram på et møte i bonde og småbrukarlaget som ble avviklet i bedehuset på Jensberg. Da var tanken at også Rognmoen skulle være med, men da stedsvalget kom opp ble det utslagsgivende for at folket rundt Storhaugen ville ha sitt eget lag. Den første butikken kom på Bakkehaug, men seinere ble det også avdeling i Kirkesdalen. Les mer … | 
