Forside:Nord-Østerdalen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 30. apr. 2010 kl. 00:02 av Dena Utne (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Folldal • Alvdal • Tynset • Os • Tolga • Rendalen

Om Nord-Østerdalen
Distriktet Nord-Østerdalen i Hedmark består av kommunene Folldal, Alvdal, Tynset, Os, Tolga og Rendalen. I noen sammenhenger, som virkeområdet til Nord-Østerdal tingrett, regnes også Stor-Elvdal og Engerdal med til distriktet, mens disse to kommunene ellers regnes som del av Sør-Østerdalen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Portrett av Hulda Garborg
Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …

Halvor Undseth.
Foto: Fra boka Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903
Halvor Undseth (født 17. august 1823 i Øvre Rendalen, død i Trondheim i 24. september 1891) var en fanejunker som ble forstander ved Vollan tvangsarbeidsanstalt. Hans ektefølte tro på frelsen gjennom Kristus ledet ham også til å bli medlem av Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var det første totalavholdslaget nordenfjells. Han ble far til Sigrid Undsets far, Ingvald Martin Undset. Undseth vokste opp i Øvre Rendalen, som andre sønn av Halvor Halvorsen Hanestadstuen (1799-?) og hustru Maren Haagensdatter «Nedre Bakken» Undset (1798-1860). Den eldre bror var Haagen Halvorsen Undseth (1821-?). Etter en tid i Trondheim ble han i 1849 gift med Kristine Øllegaard Dahl (1825-1912). I følge folketellinga fra 1865 bodde familien i Prinsens gate 43.   Les mer …

Arne Havig Faye er gravlagt på Asker kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (f. 1857). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes.   Les mer …

Faksimile frå Michael Østgaards minneskrift over faren Soland Jonsen. 1827.
Soland Jonsen Østgaard (fødd i Os i Østerdalen 8. februar 1748, død same stad 11. juli 1826) var gardbrukar og handverkar på Nirstu Østgarden i Dalsbygda i Os. Han var far til Michael Østgaard og farfar til Nikolai Ramm Østgaard. Soland Jonsen var etter si tid og sin stand ein opplyst mann. Sonen Michael omtalar faren nettopp som ein opplyst bonde. Han hadde stor leselyst, og åtte sjølv «adskillige gode Bøger, især af Holberg». Skrivemåten av namnet til Soland Jonsen følgjer her Michael Østgaard i den handskrivne Min Faders Minde frå 1827. I Bygdeboka for Os er skrivemåten lagt nærare det ein kan rekne med var den lokal uttalen i samtida, i moderne rettskriving: Solan Jonssen Østgarden, i daglegtale Solan Nirsen (dativ av bruksnamnet Nirstu.)   Les mer …

Hummelvoll var et stoppested på Rørosbanen, i bruk fra 25. januar 1916 til 2. juli 1985. Stoppestedet hadde blant annet betydning for skoleelevene i grenda Hummelvoll. Tidligere hadde disse måttet følge Glåma til fots til Os. Nå kunne de følge godstoget til Os stasjon og gå derfra til Os skole, over Osgården til det ble is på elva. Hummelvoll var betjent fram til 1. juli 1952, men toga stoppa her fram til 1985.   Les mer …

Uppigard Streitlien består av Raabetunet og Folldalstunet og har etter 1976 fungert som bygdetun for Folldal kommune. Det er en del av Anno museum. Uppigard Streitlien ble skylddelt i 1944 og skjøte gitt 1948, fra Anton og Maria Streitlien til Anton Raabe. Det er flott utsikt fra stedet, som opprinnelig var korntrøe. Anton Raabe og kona, skuespilleren Tore Dyveke Segelcke, brukte eiendommen som feriested, og det var de som samlet husene som etter hvert ble museum.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nord-Østerdalen
 
Andre artikler