 Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985. Foto: Privat album (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Strand) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke). Les mer …
 Egil Hylleraas. Foto: Ukjent, hentet fra Berset (red.) 1950: Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift. Egil Andersen Hylleraas (født 15. mai 1898 i nåværende Engerdal kommune, død 28. oktober 1965) var fysiker. Han var professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo fra 1937, internasjonalt anerkjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge. Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900-1987).
Han tok etternavnet Hylleraas etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924. Les mer …
Reidar Mollgard (født Reidar Dehn Monsen 4. juni 1900 i Biri, død 1980 i Gjøvik) var pressemann og lokalhistoriker. Mollgard var ansatt i forskjellige borgerlige aviser i Gjøvik samt i Østlendingen i Elverum. Hans mest kjente bok er Gjøviks byhistorie, På fedres gamle veier, som kom ut til 100-årsjubileet i 1961.
Mollgard var redaksjonssekretær i Gjøvik-avisa Vestopland fra 1924 til 1940. Under krigen hadde han samme stilling i den nazifiserte Østlendingen. Hans opptreden under okkupasjonen var sikkert en viktig årsak til at han ca. 1946 bytta etternavn til Mollgard. Men han fikk alt i 1946 ny pressejobb, da som redaktør i Bondeparti-organet Samhold. Da avisa fire år seinere fusjonerte med Venstre-bladet Velgeren, fikk Mollgard stilling som nyhetsredaktør. Les mer …
 Lensmann Evenstads adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Ole Olsen Evenstad (født 23. september 1766, død 20. februar 1833) var skogeier, gårdbruker, lensmann og Eidsvollsmann.
Han ble født på Evenstad i Stor-Elvdal, og var sønn av skogeier, gårdbruker og lensmann Ole Olsen Evenstad og hustru Gjertud Helgesdatter Søstu Stai. Han giftet seg med sin kusine Kari Olsdatter Søstu Stai (1766–1833), og de fikk sønnen Ole Olsen Evenstad.
Ole var odelsarving til en av de største gårdene i Østerdalen. I 1783, bare 17 år gammel, overtok han lensmannsembetet etter sin far; det skulle senere gå i arv til sønnen. Da det var valg til Riksforsamlingen i 1814 var han nærmest selvskreven som bonderepresentant for Hedemarkens amt. Han utmerket seg under forhandlingene, både ved at han var en storvokst mann og ved at han kom med innsiktsfulle innspill. Henrik Wergeland skrev om han: "Lensmand Evenstad. En Kjæmpefigur af en Østerdøl, med større Forstand end Kjæmper pleier at have". Sammen med fire andre bønder la han fram et forslag om odels- og åseteretten under grunnlovsdebatten. Forslaget innebar blant annet arverett for kvinner dersom det ikke var mannlige arvinger i første ledd, et forbud mot å kaste ut moren fra gården etter skifte såfremt hun ikke giftet seg igjen. Deler av forslaget gikk gjennom. Les mer …
Elverum, lokalt kjent som Leiret, er kommunesenteret i Elverum kommune. Det omtales ofte som Elverum, som er poststedets navn, eller som Elverum sentrum, men lokalt brukes Elverum oftest som navn på hele kommunen eller prestegjeldet. Tettstedet vokste frem rundt Christianfjeld festning, som ble anlagt i 1683. Området der bosetningen vokste opp het Øverleiret, og var en del av festningens område. Etterhvert ble det kalt Elverum Leir, og så Leiret.
Sentrum har fått et bymessig preg, og i 1996 valgte kommunen å erklære seg selv som bykommune. Bebyggelsen som står i dag er for det meste fra 1940- og 1950-årene og senere, spesielt i sentrum. Årsaken til dette er at Leiret ble utsatt for tysk terrorbombing under angrepet på Norge i 1940. Etter at Stortinget og Regjeringen hadde holdt møte på Hamar fortsatte de nordover til Elverum, og de vedtok der Elverumsfullmakten som tillot regjeringen å styre landet i eksil inntil krigen var over. Den 10. april ble tyskerne stoppet ved Midtskogen, og den 11. april ble Leiret bombet. Etter bombingen stod bare noen få hus igjen, mens et tyvetalls av de største bygningene lå i ruiner. Et av husene som klarte seg var det gamle lensmannskontoret med fengsel, som i dag huser flere butikker. 35 mennesker, ble drept i, eller som følge av angrepet. Tapstallene hadde sannsynligvis vært høyere dersom ikke folk dagen før, etter flere flyalarmer, hadde fått henstilling om å komme seg ut av sentrum. Leiret var det stedet på Østlandet som opplevde de største ødeleggelsene under krigen. Les mer …
| 
