Forside:Steinkjer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Steinkjer kommune
1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn
Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen
Steinkjer Damekor ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor. Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag.   Les mer …

Fridtjof Andersen, skannet fra boka om Stod i fortid og nutid.
Foto: Ukjent
Fridtjof Andersen (født i Steinkjer i 1864, død samme sted 14. februar 1927) var eier av avisa Indhereds-Posten og dets trykkeri. Fra nyåret 1891 til september 1915 var han også avisas redaktør. Han stanset da utgivelsen av bladet og seinere solgte han det og trykkeriet til A/S Indherredsposten, som i røynda var et selskap eid av det arbeiderdemokratiske parti Det radikale Folkeparti i Nord-Trøndelag.Ryktene vil ha det til at han gikk til grunne, og døde i armod. Men - hvem er det da som har reist det pene gravminnet over ham? Det kan meget vel ha vært hans venner fra de gode år.   Les mer …

Avishode fra juli 1942, kort tid etter at nazimyndighetene hadde avsatt redaktørene Kjesbu og Hougen.

Trønder-Avisa er ei dagsavis som utgis i Steinkjer i Trøndelag. Den ble grunnlagt i 1940 som Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen eller Fellesavisa som de fleste kalte den. Det som skulle vært et samarbeid under krigen, ble varig, og i 1952 skifta avisa navn til Trønder-Avisa. Den er den største avisa i gamle Nord-Trøndelag fylke, og fungerer som regionsavis for hele Nord-Trøndelag, med et spesielt fokus på Steinkjer, Levanger og deres nabokommuner. Pr. 2013 er Arve Løberg redaktør.

Avisa har lokalkontoret i Grong, Levanger, Namsos og Stjørdal. Den eier også flere mindre lokalaviser: Inderøyningen, Lokalavisa Verran Namdalseid, Lokalavisa Snåsningen, Steinkjer-Avisa samt en betydelig eierandel i Ytringen.   Les mer …

Christoffer Hjelde ser ut til å ha vært bestyrelsens første formann. Foto utlånt av Beitstaden Historielag
Beitstadens Forbrugsforening ble innmeldt i datidens firmaregister den 2. mai 1881. De fem bestyrerne (styremedlemmene) i det nystarta foretaket hadde da tatt turen fra Beitstad til Steinkjer for der å foreta den formelle «anmeldelse» til «Herr Fogden i Inderøens Fogderi». Foreningen fikk ikke fullt 10 år på seg, før den ble nedlagt i 1890. Men et erfaringsgrunnlag var lagt.

Det var fem aktverdige menn som hadde latt seg velge som lagets første ”Bestyrelse”. I anmeldingen til fogden er de ført opp slik:

Christoffer Hjelde,

Lendsmand A. L. Welde,
Hans Konrad Foosnæs,
Kommandersersjeant Ingebrigt Rösæg og
Postaabner Jacob Opdahl

  Les mer …

Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag
Foto: Ukjent
Ole Martin Eid (født 1859 i Levanger, død 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer.   Les mer …

Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906.
Foto: ukjent.

Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl. I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside. Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.

Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Steinkjer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler