Kongsberg kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (33 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = Kongsbergs kommunevåpen | | bildetekst = Kongsbergs kommunevåpen | ||
| historisknavn = Konningsberg (1624–) | | historisknavn = Konningsberg (1624–) | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3303 | ||
| fylke = [[Buskerud]] | | fylke = [[Buskerud fylke|Buskerud]] | ||
| administrasjonssenter = [[Kongsberg (tettsted)|Kongsberg]] | | administrasjonssenter = [[Kongsberg (tettsted)|Kongsberg]] | ||
| grunnlagt = [[1837]] ([[bergstad]] i [[1624]]) | | grunnlagt = [[1837]] ([[bergstad]] i [[1624]]) | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kommune]]''' i [[Buskerud]] har navn etter administrasjonssenteret [[Kongsberg]]. Kommunen grenser i nord til [[Flesberg kommune|Flesberg]], i øst mot [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[ | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0604 Kongsberg CofA.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Kongsberg kommune]]''' i [[Buskerud|Buskerud fylke]] har navn etter administrasjonssenteret [[Kongsberg]]. Kommunen grenser i nord til [[Flesberg kommune|Flesberg]], i øst mot [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]], i sør mot [[Skien kommune|Skien]], [[Siljan kommune|Siljan]] og [[Larvik kommune|Larvik]], og i vest mot [[Notodden kommune|Notodden]] og [[Midt-Telemark kommune|Midt-Telemark]] kommuner. | ||
Opprinnelig var Kongsberg kommune identisk med bergstaden [[Kongsberg]], som ble grunnlagt i 1624 etter at man hadde funnet sølv året før. Byen var omringet av [[Sandsvær kommune]]. I 1908 ble sistnevnte delt i [[Øvre Sandsvær kommune|Øvre]] og [[Ytre Sandsvær kommune|Ytre Sandsvær]] kommuner. Dagens kommune oppsto i 1964, da Sandsværkommunene og deler av [[Flesberg kommune|Flesberg]] og [[Gransherad kommune|Gransherad]] ble innlemma i Kongsberg. Delen som tilhørte Gransherad ble overført fra [[Telemark]] til Buskerud fylke.</onlyinclude> | Opprinnelig var Kongsberg kommune identisk med bergstaden [[Kongsberg]], som ble grunnlagt i 1624 etter at man hadde funnet sølv året før. Byen var omringet av [[Sandsvær kommune]]. I 1908 ble sistnevnte delt i [[Øvre Sandsvær kommune|Øvre]] og [[Ytre Sandsvær kommune|Ytre Sandsvær]] kommuner. Dagens kommune oppsto i 1964, da Sandsværkommunene og deler av [[Flesberg kommune|Flesberg]] og [[Gransherad kommune|Gransherad]] ble innlemma i Kongsberg. Delen som tilhørte Gransherad ble overført fra [[Telemark]] til Buskerud fylke.</onlyinclude> | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Kommunen har nær 26 000 innbyggere (2012). Av disse bor omkring åtti prosent, drøyt 19 800 personer, i tettstedet [[Kongsberg]]. Det er tre andre tettsteder i kommunen: [[Hvittingfoss]] (1050 innb. i 2012), [[Skollenborg]] (309 innb. i 2012) og [[Hillestad (Kongsberg)|Hillestad]] (387 innb. i 2012). Utover disse tettstedene er det spredt befolkning gjennom hele dalføret. | Kommunen har nær 26 000 innbyggere (2012). Av disse bor omkring åtti prosent, drøyt 19 800 personer, i tettstedet [[Kongsberg]]. Det er tre andre tettsteder i kommunen: [[Hvittingfoss]] (1050 innb. i 2012), [[Skollenborg]] (309 innb. i 2012) og [[Hillestad (Kongsberg)|Hillestad]] (387 innb. i 2012). Utover disse tettstedene er det spredt befolkning gjennom hele dalføret. | ||
== Politikk == | == Politikk == | ||
I [[1901]] ble fire kvinner valgt inn som kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Sophie Hartmann]] og [[Dagny Tobiesen]] fra [[Høyre]], og [[Ragna Samuelsen]] og [[Mariane Hemmy]] fra [[Arbeiderpartiet]]. | I [[1901]] ble fire kvinner valgt inn som kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Sophie Hartmann (1851–1939)|Sophie Hartmann]] og [[Dagny Tobiesen]] fra [[Høyre]], og [[Ragna Samuelsen]] og [[Mariane Hemmy]] fra [[Arbeiderpartiet]]. | ||
==Næringsliv og annen virksomhet == | ==Næringsliv og annen virksomhet == | ||
| Linje 35: | Linje 34: | ||
I 1814 ble [[Kongsberg Våpenfabrikk]], KV, etablert i en periode da sølvverket hadde begrenset virksomhet. Bedriften ble i 1987 nedlagt og virksomheten videreført i nye selskaper, hvorav dagens [[Kongsberg Gruppen]] er den dominerende. | I 1814 ble [[Kongsberg Våpenfabrikk]], KV, etablert i en periode da sølvverket hadde begrenset virksomhet. Bedriften ble i 1987 nedlagt og virksomheten videreført i nye selskaper, hvorav dagens [[Kongsberg Gruppen]] er den dominerende. | ||
[[Den Kongelige Mynt]] (produsent av mynter), lokalt kalt | [[Den Kongelige Mynt]] (produsent av mynter), lokalt kalt «Mynta», ble flyttet til Kongsberg i 1686 fra Christiania (hvor den hadde ligget i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]]). Bedriften ble privatisert i 2003, men produserer fortsatt mynter på Kongsberg (nå under navnet [[Det norske myntverket]]). Som eneprodusent av norske mynter siden 1686 er den landets eldste bedrift i kontinuerlig virksomhet. Den Kongelige Mynts historiske samlinger av mynter var ikke en del av privatiseringen i 2003, og er eiet av [[Norsk bergverksmuseum]]. | ||
Bedriften | Bedriften [[Kongsberg Esco|Kongsberg Esco AS]] er den eneste norske produsent av ventiler, armaturer og rørdeler for vannforsyning, og ble grunnlagt i Kristiania i 1877 som rørleggerforretning, som senere også omfattet fabrikasjon og handel med ulike maskiner, under navnet ''E. Sunde & Co''. (derav «Esco»). Grunnlegger var grosserer [[Elias Sunde]] (1851-1910), som senere ble både ordfører i Kristiania, finansminister og generaldirektør i NSB. Bedriften ble etablert der hvor Postgirobygget i Oslo står i dag, senere beliggende i Torggata, før den ble flyttet til Kongsberg i 1964. | ||
[[Stordalen mineralvann]] holdt til på Kongsberg fra [[1911]] til [[2008]]. | [[Stordalen mineralvann]] holdt til på Kongsberg fra [[1911]] til [[2008]]. | ||
| Linje 45: | Linje 44: | ||
[[IKA Kongsberg|Interkommunalt Arkiv Kongsberg]] holder til i [[Nansens gate (Kongsberg)|Nansens gate]] 1. | [[IKA Kongsberg|Interkommunalt Arkiv Kongsberg]] holder til i [[Nansens gate (Kongsberg)|Nansens gate]] 1. | ||
== | == Enkelte personer fra Kongsberg kommune == | ||
{{ | {{Thumb| Kronene.jpg |[[Kronene i Håvet]], et særegent kulturminne på Kongsberg, med en rekke kongemonogrammer innhugget i fjell.|Mette Martinsen (2008)}} | ||
* [[Erik Brofoss]] (1908-79) , statsråd, senralbanksjef | * [[Erik Brofoss]] (1908-79) , statsråd, senralbanksjef | ||
* [[Thomas Bryn]] (1782- 1827), embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant. | * [[Thomas Bryn]] (1782- 1827), embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant. | ||
| Linje 57: | Linje 56: | ||
* [[Maren Handler]] (1854- 1929), en av de første kvinnelige stortingsrepresentantene | * [[Maren Handler]] (1854- 1929), en av de første kvinnelige stortingsrepresentantene | ||
* [[Maurits Christopher Hansen|Maurits (Mauritz) Christopher Hansen]] (1794-1842), skolemann og forfatter. | * [[Maurits Christopher Hansen|Maurits (Mauritz) Christopher Hansen]] (1794-1842), skolemann og forfatter. | ||
* [[Per Theodor Haugen]] (1932-2018), skuespiller. | |||
* [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], finansrådmann i Oslo 1928-48, finansminister i [[Londonregjeringen]]. | * [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], finansrådmann i Oslo 1928-48, finansminister i [[Londonregjeringen]]. | ||
* [[Sophie Hartmann]] (1851-1939), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre. | * [[Sophie Hartmann]] (1851-1939), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre. | ||
* [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-1896), børsemaker og geværkonstruktør, kjent for å ha utviklet Krag-Jørgensen-geværet. | * [[Ragna Samuelsen]] (1853 - 1928), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre. | ||
* [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-1896), [[børsemaker]] og geværkonstruktør, kjent for å ha utviklet Krag-Jørgensen-geværet. | |||
* [[Amund Lammers]] (1804-1871), bestyrer ved [[Modum Blaafarveværk]], senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg. | * [[Amund Lammers]] (1804-1871), bestyrer ved [[Modum Blaafarveværk]], senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg. | ||
* [[Jens Landmark]] (1811-1880), mangeårig direktør ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]], ordfører og stortingsmann. | * [[Jens Landmark (1811–1880)|Jens Landmark]] (1811-1880), mangeårig direktør ved [[Kongsberg Våpenfabrikk]], ordfører og stortingsmann. | ||
* [[Magnus Brostrup Landstad (1876-1956)|Magnus Brostrup Landstad]] (1876-1956), forfatter og journalist, sønnesønn av | * [[Magnus Brostrup Landstad (1876-1956)|Magnus Brostrup Landstad]] (1876-1956), forfatter og journalist, sønnesønn av salmedikteren med samme navn. | ||
* [[Kristian Nauf]] (1891-1968), høyesterettsadvokat, lokalpolitiker i Kongsberg. | * [[Kristian Nauf]] (1891-1968), høyesterettsadvokat, lokalpolitiker i Kongsberg. | ||
* [[Alfred Hagbarth Nærup]] (1850-1938), jurist og embetsmann | * [[Alfred Hagbarth Nærup]] (1850-1938), jurist og embetsmann | ||
| Linje 68: | Linje 69: | ||
* [[Harald Ross]] (1908-83), den siste direktøren for [[Kongsberg Sølvverk]] | * [[Harald Ross]] (1908-83), den siste direktøren for [[Kongsberg Sølvverk]] | ||
* [[Gravørene Rui|Hellik Rui]] (1871-1939), gravør og medaljør | * [[Gravørene Rui|Hellik Rui]] (1871-1939), gravør og medaljør | ||
* [[Birger Ruud]] (1911–1998), skihopper | * [[Birger Ruud]] (1911–1998), skihopper, alpinist, løypeinspektør | ||
* [[Sigmund Ruud (1907–1994)|Sigmund Ruud]] (1907–1994), skihopper, idrettsadministrator, sportsbutikkinnehaver | |||
* [[Christian Sinding]] (1856-1941), komponist | * [[Christian Sinding]] (1856-1941), komponist | ||
* [[Olaus Skaugen]] (1884-1952), brukseier, forretningsdrivende og travsportsmann | * [[Olaus Skaugen]] (1884-1952), brukseier, forretningsdrivende og travsportsmann | ||
* [[Paul Steenstrup]] (1772-1864), var med på å etablere [[Kongsberg våpenfabrikk]], Kongsbergs eidsvollsmann i 1814, og direktør for [[Kongsberg sølvverk]] 1833-40). | * [[Paul Steenstrup]] (1772-1864), var med på å etablere [[Kongsberg våpenfabrikk]], Kongsbergs eidsvollsmann i 1814, og direktør for [[Kongsberg sølvverk]] 1833-40). | ||
* [[Jacob Peter Christian Tobiesen]] (1818-1868), berglege ved Sølvverket 1862-68. | |||
* [[Karl A. Wad]] (1872- 1928), grunnlegger av [[Laagendalsposten]]. | * [[Karl A. Wad]] (1872- 1928), grunnlegger av [[Laagendalsposten]]. | ||
== Gater og veier == | |||
Se egen oversiktsartikkel: [[Gater og veier i Kongsberg kommune]]. | |||
==Kommunevåpen== | ==Kommunevåpen== | ||
{{:Kongsbergs kommunevåpen}} | {{:Kongsbergs kommunevåpen}} | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery widths="150" heights="150"> | ||
Fil:Kongsberg kommune kumlokk 2013.jpg|Kumlokk med Kongsbergs kommunevåpen. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Kongsberg kommune kumlokk 2013.jpg|Kumlokk med Kongsbergs kommunevåpen. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Kommunegrense Flesberg Kongsberg Bævergrendveien 2016.jpg|Kommunegrensa mot Flesberg på østsiden av Numedalslågen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Kongsberg kirkefront 2006.jpg|Kongsberg kirke. {{byline|Kjetil Bjørnsrud}} | Fil:Kongsberg kirkefront 2006.jpg|Kongsberg kirke. {{byline|Kjetil Bjørnsrud}} | ||
Fil: Bergseminaret Kongsberg september 2013.jpg|[[Bergseminaret]] ved Kirketorget på Kongsberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Bergseminaret Kongsberg september 2013.jpg|[[Bergseminaret]] ved Kirketorget på Kongsberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 96: | Linje 100: | ||
Fil: Krutthus Kongsberg.jpg| Krutthus for [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1700-tallet langs Numedalsveien i Kongsberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Krutthus Kongsberg.jpg| Krutthus for [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1700-tallet langs Numedalsveien i Kongsberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Labrofossen Kongsberg 2012.jpg| Vinterbilde fra Labrofossen i Numedalslågen sør for Kongsberg sentrum. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Labrofossen Kongsberg 2012.jpg| Vinterbilde fra Labrofossen i Numedalslågen sør for Kongsberg sentrum. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Kirketorget Kongsberg med Tubaloon 2006.jpg| | Fil: Kirketorget Kongsberg med Tubaloon 2006.jpg| Den Snøhetta-tegnede utendørsscenen ''Tubaloon'' vært brukt under Kongsberg jazzfestival siden 2006. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Jonsknuten Kongsberg 2012.jpg| Jonsknuten, 904 moh, med fjernsyns- og radiotårn 92 meter høyt.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Jonsknuten Kongsberg 2012.jpg| Jonsknuten, 904 moh, med fjernsyns- og radiotårn 92 meter høyt.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Kongsberg rådhus 2013.jpg|Kongsberg rådhus er fra 1993.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Kongsberg rådhus 2013.jpg|Kongsberg rådhus er fra 1993.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Krigsminnesmerke Kongsberg kirke.jpg |Krigsminnesmerke, [[Kongsberg kirkegård]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Krigsminnesmerke Kongsberg kirke.jpg |Krigsminnesmerke, [[Kongsberg kirkegård]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Myntgata 13 Kongsberg 2013.jpg |Apotekergården i Myntgata er gjenskapt etter [[Pinsebrannene på Kongsberg i 1988|Pinsebrannene]] i 1988.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Myntgata 13 Kongsberg 2013.jpg |Apotekergården i Myntgata er gjenskapt etter [[Pinsebrannene på Kongsberg i 1988|Pinsebrannene]] i 1988.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Kongsberg Apotek sårsalve.JPG|Gul sårsalve fra Kongsberg Apotek.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:17. mai gata Kongsberg 2013.JPG |Motiv fra [[17. mai gata (Kongsberg)|17. mai gata]] i Kongsberg sentrum.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:17. mai gata Kongsberg 2013.JPG |Motiv fra [[17. mai gata (Kongsberg)|17. mai gata]] i Kongsberg sentrum.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Gamlebrua Kongsberg 2014.jpg |Gamlebrua over Numedalslågen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Gamlebrua Kongsberg 2014.jpg |Gamlebrua over Numedalslågen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Myntrull 50 øre i ettører ca 1970.JPG|Myntrull med 50 øre i ett-ører fra [[Den Kongelige Mynt]] på Kongsberg.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Myntrull 50 øre i ettører ca 1970.JPG|Myntrull med 50 øre i ett-ører fra [[Den Kongelige Mynt]] på Kongsberg.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Nybrua Kongsberg mynter 2014 2.JPG|Motiv fra [[Nybrua (Kongsberg)|Nybrua]], som er dekorert med store kopier av norske Kongsberg-produserte mynter.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Storgata 11 Kongsberg veggmaleri 2014.JPG|[[Storgata (Kongsberg)|Storgata]] 11 i Kongsberg sentrum, med veggmaleri.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Kongsberg jernbanestasjon oktober 2016.jpg|Kongsberg jernbanestasjon på Sørlandsbanen er fra 1917.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Efteløt kirke juli 2017 3.jpg|Efteløt kirke i Sandsvær.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder== | |||
* [http://snl.no/Kongsberg%2Fkommune_i_Buskerud Kongsberg - kommune i Buskerud] | |||
==Eksterne lenker== | |||
* [http://194.143.84.100/kultur/gater/index.htm Gater og navn i Kongsberg] | |||
{{artikkelkoord|59.66514|N|9.64646|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kongsberg kommune| ]] | [[Kategori:Kongsberg kommune| ]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
| Kongsberg kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Historisk(e) navn | Konningsberg (1624–) |
| Kommunenummer | 3303 |
| Fylke | Buskerud |
| Kommunesenter | Kongsberg |
| Areal | 0 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 0 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Grunnlagt | 1837 (bergstad i 1624) |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Kongsbergs kommunevåpen | |
Kongsberg kommune i Buskerud fylke har navn etter administrasjonssenteret Kongsberg. Kommunen grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner.
Opprinnelig var Kongsberg kommune identisk med bergstaden Kongsberg, som ble grunnlagt i 1624 etter at man hadde funnet sølv året før. Byen var omringet av Sandsvær kommune. I 1908 ble sistnevnte delt i Øvre og Ytre Sandsvær kommuner. Dagens kommune oppsto i 1964, da Sandsværkommunene og deler av Flesberg og Gransherad ble innlemma i Kongsberg. Delen som tilhørte Gransherad ble overført fra Telemark til Buskerud fylke.
Befolkning
Kommunen har nær 26 000 innbyggere (2012). Av disse bor omkring åtti prosent, drøyt 19 800 personer, i tettstedet Kongsberg. Det er tre andre tettsteder i kommunen: Hvittingfoss (1050 innb. i 2012), Skollenborg (309 innb. i 2012) og Hillestad (387 innb. i 2012). Utover disse tettstedene er det spredt befolkning gjennom hele dalføret.
Politikk
I 1901 ble fire kvinner valgt inn som kommunestyrerepresentanter, nemlig Sophie Hartmann og Dagny Tobiesen fra Høyre, og Ragna Samuelsen og Mariane Hemmy fra Arbeiderpartiet.
Næringsliv og annen virksomhet
Kongsberg Sølvverk ble etablert etter sølvfunnet i 1623, og var i virksomhet til 1958.
I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk, KV, etablert i en periode da sølvverket hadde begrenset virksomhet. Bedriften ble i 1987 nedlagt og virksomheten videreført i nye selskaper, hvorav dagens Kongsberg Gruppen er den dominerende.
Den Kongelige Mynt (produsent av mynter), lokalt kalt «Mynta», ble flyttet til Kongsberg i 1686 fra Christiania (hvor den hadde ligget i Myntgata). Bedriften ble privatisert i 2003, men produserer fortsatt mynter på Kongsberg (nå under navnet Det norske myntverket). Som eneprodusent av norske mynter siden 1686 er den landets eldste bedrift i kontinuerlig virksomhet. Den Kongelige Mynts historiske samlinger av mynter var ikke en del av privatiseringen i 2003, og er eiet av Norsk bergverksmuseum.
Bedriften Kongsberg Esco AS er den eneste norske produsent av ventiler, armaturer og rørdeler for vannforsyning, og ble grunnlagt i Kristiania i 1877 som rørleggerforretning, som senere også omfattet fabrikasjon og handel med ulike maskiner, under navnet E. Sunde & Co. (derav «Esco»). Grunnlegger var grosserer Elias Sunde (1851-1910), som senere ble både ordfører i Kristiania, finansminister og generaldirektør i NSB. Bedriften ble etablert der hvor Postgirobygget i Oslo står i dag, senere beliggende i Torggata, før den ble flyttet til Kongsberg i 1964.
Stordalen mineralvann holdt til på Kongsberg fra 1911 til 2008.
Statsarkivet i Kongsberg (SAKO) er en regional institusjon innen Arkivverket med et ansvarsområde som dekker fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Det ble opprettet i 1994, da det ble utskilt fra Statsarkivet i Oslo. Adressen er Frogs vei 44.
Interkommunalt Arkiv Kongsberg holder til i Nansens gate 1.
Enkelte personer fra Kongsberg kommune
Kronene i Håvet, et særegent kulturminne på Kongsberg, med en rekke kongemonogrammer innhugget i fjell.
Foto: Mette Martinsen (2008)
- Erik Brofoss (1908-79) , statsråd, senralbanksjef
- Thomas Bryn (1782- 1827), embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepesentant.
- Christian Boeck (1798-1877), lege og naturforsker
- Anders Bugge (1889-1955), professor i kunsthistorie
- Halfdan Cleve (1879-1951), pianist og komponist.
- Erik Anton Dalset (1876 – 1938), bergingeniør, myntmester ved Den Kongelige Mynt 1921-25, direktør ved Kongsberg sølvverk 1925-1938.
- Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt
- Roar Flåthen (1950–), fagforeningsleder
- Maren Handler (1854- 1929), en av de første kvinnelige stortingsrepresentantene
- Maurits (Mauritz) Christopher Hansen (1794-1842), skolemann og forfatter.
- Per Theodor Haugen (1932-2018), skuespiller.
- Paul Hartmann, finansrådmann i Oslo 1928-48, finansminister i Londonregjeringen.
- Sophie Hartmann (1851-1939), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre.
- Ragna Samuelsen (1853 - 1928), en av de første kvinnelige representantene i Kongsberg bystyre.
- Erik Jørgensen (1848-1896), børsemaker og geværkonstruktør, kjent for å ha utviklet Krag-Jørgensen-geværet.
- Amund Lammers (1804-1871), bestyrer ved Modum Blaafarveværk, senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg.
- Jens Landmark (1811-1880), mangeårig direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk, ordfører og stortingsmann.
- Magnus Brostrup Landstad (1876-1956), forfatter og journalist, sønnesønn av salmedikteren med samme navn.
- Kristian Nauf (1891-1968), høyesterettsadvokat, lokalpolitiker i Kongsberg.
- Alfred Hagbarth Nærup (1850-1938), jurist og embetsmann
- Hjalmar Roscher (1859-1909), direktør ved Kongsberg sølvverk 1897-1909.
- Harald Ross (1908-83), den siste direktøren for Kongsberg Sølvverk
- Hellik Rui (1871-1939), gravør og medaljør
- Birger Ruud (1911–1998), skihopper, alpinist, løypeinspektør
- Sigmund Ruud (1907–1994), skihopper, idrettsadministrator, sportsbutikkinnehaver
- Christian Sinding (1856-1941), komponist
- Olaus Skaugen (1884-1952), brukseier, forretningsdrivende og travsportsmann
- Paul Steenstrup (1772-1864), var med på å etablere Kongsberg våpenfabrikk, Kongsbergs eidsvollsmann i 1814, og direktør for Kongsberg sølvverk 1833-40).
- Jacob Peter Christian Tobiesen (1818-1868), berglege ved Sølvverket 1862-68.
- Karl A. Wad (1872- 1928), grunnlegger av Laagendalsposten.
Gater og veier
Se egen oversiktsartikkel: Gater og veier i Kongsberg kommune.
Kommunevåpen
Kongsbergs kommunevåpen er godkjent ved kongelig resolusjon 25. august 1972, og er tegnet av førstekonservator Hallvard Trætteberg ved Riksarkivet. Motivet er hentet fra byens eldste segl som er kjent fra 1689, og viser kongen i skikkelse av den romerske guden Janus iført full imperatordrakt. I romersk mytologi er Janus en gud med to ansikter; et smilende og et surt ansikt. Janus stod for inn- og utgang og for all begynnelse, Janus blir ofte også brukt som symbol på dualitet og teater. Også måneden Januar er oppkalt etter Janus.
Galleri
Kumlokk med Kongsbergs kommunevåpen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kommunegrensa mot Flesberg på østsiden av Numedalslågen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsberg kirke.Foto: Kjetil Bjørnsrud
Bergseminaret ved Kirketorget på Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Seminarkirkegården ved Bergseminaret, der bl.a. flere sølvverksdirektører er gravlagt.Foto: Stig Rune Pedersen
Den gamle rasteplassen Beckerkjøkkenet på Storåsen i Kongsberg.Foto: Mette Martinsen
Storflommen i Numedalslågen i 2007.Foto: Stig Rune Pedersen
Nytorget på Kongsberg, vest for Lågen, nær Kongsberg kirke.Foto: Stig Rune Pedersen
Karakteristiske Kongsberg kino, innviet i 1965.Foto: Stig Rune Pedersen
Brevhode, Grand Hotel på Kongsberg, 1914.
Kongsberg gravlund på Gomsrud, sør for sentrum, ble tatt i bruk i 1972/73.Foto: Stig Rune Pedersen
Norsk bergverksmuseum ligger på Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Bergskrivergården, Kirketorget 7, er blant Kongsbergs eldste bygninger.Foto: Stig Rune Pedersen
Krutthus for Kongsberg Sølvverk fra 1700-tallet langs Numedalsveien i Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Vinterbilde fra Labrofossen i Numedalslågen sør for Kongsberg sentrum.Foto: Stig Rune Pedersen
Den Snøhetta-tegnede utendørsscenen Tubaloon vært brukt under Kongsberg jazzfestival siden 2006.Foto: Stig Rune Pedersen
Jonsknuten, 904 moh, med fjernsyns- og radiotårn 92 meter høyt.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsberg rådhus er fra 1993.Foto: Stig Rune Pedersen
Krigsminnesmerke, Kongsberg kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
Apotekergården i Myntgata er gjenskapt etter Pinsebrannene i 1988.Foto: Stig Rune Pedersen
Gul sårsalve fra Kongsberg Apotek.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra 17. mai gata i Kongsberg sentrum.Foto: Stig Rune Pedersen
Gamlebrua over Numedalslågen.Foto: Stig Rune Pedersen
Myntrull med 50 øre i ett-ører fra Den Kongelige Mynt på Kongsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Nybrua, som er dekorert med store kopier av norske Kongsberg-produserte mynter.Foto: Stig Rune Pedersen
Storgata 11 i Kongsberg sentrum, med veggmaleri.Foto: Stig Rune Pedersen
Kongsberg jernbanestasjon på Sørlandsbanen er fra 1917.Foto: Stig Rune Pedersen
Efteløt kirke i Sandsvær.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder