Kristofer Lange: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(58 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Kristofer Lange 70 år faksimile.jpg|Faksimile fra Morgenbladet 5. september 1956: utsnitt av omtale av Kristofer Lange i anledning hans 70-årsdag.}} | ||
'''Kristofer Andreas Lange''' (født [[6. september ]] [[1886]] i Kristiania, død [[27. april]] [[1977]]) var | '''[[Kristofer Lange|Kristofer Andreas Lange]]''' (født [[6. september ]] [[1886]] i [[Kristiania]], død [[27. april]] [[1977]]) var bygningsingeniør og [[arkitekt]] med virke i perioden 1915-1965. | ||
== Familie == | |||
Kristofer Lange var sønn av arkitekt [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]] (1854-1937) og Elise, født Kløcker (1857-1934). Han giftet seg i 1913 i Kristiania med Lill Marie Cathrine Bull (1890-1974). | |||
== Liv og virke == | |||
{{thumb|Kristofer Lange gravminne.jpg| Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen}} | |||
Lange tok examen artium ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania i 1905. Han gjennomgikk deretter [[Krigsskolen]]s nederste klasse før han begynte på [[Kristiania tekniske skole]], hvor han ble uteksaminert som bygningsingeniør i 1909. Han gjennomgikk samtidig noen klasser ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Deretter fulgte seks års assistentpraksis, hvorav ett år i Berlin, hvor han samtidig studerte ved [[Technische Hochschule Berlin|Technische Hochschule Charlottenburg]]. Fra 1915 hadde han egen arkitektpraksis i hovedstaden. | |||
I 1912 tegnet Lange et utkast til transformatorkiosk (nedstigningstårn) i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i [[art nouveau]] og ble premiert. Året etter ble flere slike [[nedstigningstårn]] oppført i byen, særlig i [[Frogner]]-området. | |||
Lange er | I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av [[Harstad]] (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Etter at byen var blitt bombet 27. mai 1940, var det naturlig for [[Brente steders regulering|BSR]] å engasjere Lange til å utarbeide planen for selve gjenoppbyggingen. I tillegg fikk han ansvaret for reguleringsplanen for [[Rognan]] etter at tettstedet var blitt bombet i 1940. | ||
Lange tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med [[Georg Greve]] tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygningen ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949. | |||
I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951. | |||
Blant hans øvrige arbeider kan særlig [[Nansenskolen|Villa Thallaug]] (nå Nansenskolens eldste del) på [[Lillehammer]] fra 1918, diverse tomannsboliger i [[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] i Kristiania 1922–1924 (sammen med [[Nicolai Beer]]), «Idrettens Hus» i [[Moss]] fra 1939, [[Horten kino]] fra 1936 nevnes. | |||
I Kristiania/Oslo tegnet han [[Sogn hageby]] (1920), [[Valkyrie plass stasjon]] (nedlagt, men bevart) 1928, [[Sinsenbyen]] (sammen med [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), [[Majorstuen stasjon]] i 1914, deretter [[Majorstuhuset]] i 1930 (med [[Bredo Berntsen]]), og et lite venteskur i betong på [[Slemdal stasjon]]. Han har laget også reguleringsplan for Nordre [[Nøtterøy]], og tegnet [[Tønsberg krematorium]] med kapell, sammen med [[Ørn Olavssøn Klingenberg]] (1937). | |||
== Ettermæle == | |||
I anledning Kristofer Langes 80-årsdag ble han beskrevet slik i ''Aftenposten'' 5. september 1966 (utdrag): | |||
{{sitat|Også utenbys har Kristofer Lange laget mange store byggverk, men det er først og fremst i hovedstaden han har satt spor efter seg og vunnet respekt og anerkjennelse. Ansvarsbevisst og med faglig sikkerhet, flittig og stillferdig har han under innflydelse av nye arkitektstrømninger videreført den faste klassiske form i sine arbeider.}} | |||
Kristofer Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''arkitekt'' er benyttet på gravminnet. | |||
== Arbeider == | |||
* 1913: Folkeskole i [[Kristiansund]] etter 1. premie i konkurranse, sammen med [[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]] | |||
* Reguleringsplaner: | |||
** 1917-1918: [[Skien]], etter konkurranse i 1916 | |||
** 1920: [[Sogn hageby]] etter 1. premie i konkurranse i 1920 | |||
** 1922: Tønsberg etter 1. premie i konkurranse i 1920 | |||
** 1923: [[Lund (Kristiansand)|Lund]] i [[Kristiansand]] | |||
** 1930: Gunnarsbø-området i [[Tønsberg]] | |||
** 1940-1943: [[Bodø]] | |||
* Leiegårder i Oslo: | |||
** 1928-1929: [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]] 57 - 63 | |||
** 1928-1930: [[Schives gate (Oslo)|Schives gate]] 1-3 (1929-1930) og 6-12 (1928-1930) | |||
** 1930: [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 84 - 86 | |||
** 1930: [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 20–24 | |||
** 1931: [[Schønings gate (Oslo)|Schønings gate]] 24 | |||
** 1933: [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 39 | |||
** 1931-1936: Bebyggelse på [[Dælenenga (strøk)|Dælenenga]], blant annet [[Christian Michelsens gate (Oslo)|Chr. Michelsens gate]] 2 og 9 (1934) og 15 - 17b (1935) og [[Dælenenggata]] 12 - 14 (1936), sammen med [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953), | |||
**1934-1939: [[Sinsenbyen]] (med [[Thoralf Christian Hauff]], dvs bebyggelsen i [[Bjørn Stallares vei (Oslo)|Bjørn Stallares vei]], [[Båhusveien (Oslo)|Båhusveien]], [[Knut Alvssons vei]], [[Olaf Schous vei (Oslo)|Olaf Schous vei]], [[Siloveien (Oslo)|Siloveien]], [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]], [[Sinsenterrassen]], [[Schouterrassen]] og [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. 157–177 | |||
** 1935: Trondheimsveien 172-182 | |||
** 1949-1950: [[Sørkedalsveien]] 15-17 og 21-23, funksjonærboliger for [[A/S Holmenkolbanen]] | |||
** 1951: [[Munkedamsveien]] 81 | |||
* Forretningsgårder og andre bygg: I Oslo når ikke annet er nevnt. | |||
** 1916: [[Borgenveien (Oslo)|Borgenveien]] 25 | |||
** 1916-1917: Kristiania Materialprøvningsanstalt, [[Fuglehauggata]] 11 | |||
** 1918: [[Nansenskolen|Villa Thallaug]], [[Lillehammer]] | |||
** 1921: Egen bolig, [[Charlotte Andersens vei]] 14 | |||
** 1922: Villaer i [[Thaulows vei (Oslo)|Thaulows vei]] 1, 3 og 5 for [[A/S Holmenkolbanen]] | |||
** 1922: Tønsberg Industri- og Sjøfartsbank, [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] 20, Tønsberg | |||
** 1923: Villa i [[Tyslevveien]] 38 | |||
** 1924: Villa i [[Risstubben]] 4 | |||
** 1928-1932: Majorstuhuset, [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64 og [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 | |||
** 1928: [[Valkyrie plass stasjon]] Undergrunnsstasjonen for [[A/S Holmenkolbanen]] | |||
** 1928: Ominnredning av villa til [[St. Olavs klinikk (Tønsberg)|St. Olavs klinikk]] i Tønsberg for [[St. Elisabethsøstrene]] | |||
** 1929: Lagerbygning på Herøya, [[Porsgrunn]] | |||
** 1929: Bananmodneri på [[Filipstad]] (ødelagt 1943) | |||
** 1932: Holtangården, [[Grønlandsleiret]] 25 | |||
** 1932: Treplantningsselskapets restaurant i Stenmalen, Tønsberg | |||
** 1933: Grand Hotell med kinolokale, Tønsberg | |||
** 1936: [[Storgaten (Tønsberg)|Storgaten]] 39, Tønsberg | |||
** 1936: Egenesgården, Tønsberg | |||
** 1936: Horten kino | |||
** 1937: [[Tønsberg krematorium]] sammen med Ø. O. Klingenberg | |||
** 1938: Fabrikkbygning, [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] 19 | |||
** 1938: Trondheimsvn. 139 | |||
** 1939: Oslo Frie Missionsforening, [[Mariboes gate]] 2b og [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 26 | |||
** 1943: Gjenoppbygging av [[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]], [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]] | |||
** 1946-1951: Skolekompleks ved [[Bankgata (Bodø)|Bankgata]], Bodø, sammen med [[Georg Greve]] | |||
** 1952: Norges Bank, Bodø | |||
** 1953: Horten tekniske skole og kommunale yrkesskole | |||
* Prosjekter: | |||
** 1911: Premie transformatorkiosk i Kristiania | |||
** 1912: 2. premie regulering og bebyggelse av [[Frydenberg (Oslo)|Frydenberg]] i Østre Aker | |||
** 1915: 1. premie regulering og utbygging av Årstad, Bergen, sammen med [[Oscar Hoff]] | |||
** 1915: Innkjøp, musikkpaviljong Stavanger | |||
** 1918: Premie [[Oslo rådhus|Kristiania Rådhus]] (1916), nytt utkast (1918) | |||
** 1917: 4. premie, Røde Kors-klinikk i Kristiania (medarbeider for Oscar Hoff) | |||
** 1918: 3. premie bebyggelse på Fastings Minde til bruk for et kommende universitet i Bergen | |||
** 1919: Premie regulering av [[Hammersborg]], Kristiania | |||
** 1919: 1. premie regulering av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen) | |||
** 1919: 1. premie regulering av Akershus-området i Kristiania (sammen med G. Oulie-Hansen), endelig prosjekt (1920) | |||
** 1920: 1. premie regulering av Ytre Sandviken, Bergen | |||
** 1920: 1. premie regulering av Bodø | |||
** 1922: Regulering av [[Tromsø]] | |||
** 1923: Innkjøpt regulering av [[Blindern (strøk)|Blindernområdet]], Kristiania | |||
** 1924: Tyholmen i Arendal | |||
** 1933: 1. premie regulering av [[Bakkehaugen (strøk)|Bakkehaugen]] i Vestre Aker | |||
** 1946: Administrasjonsbygning for [[A/S Holmenkolbanen]] på [[Vindern]] | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Nedstigningstårn Frognerveien Eckersbergs gate Oslo 2013.jpg| | Fil:Nedstigningstårn Frognerveien Eckersbergs gate Oslo 2013.jpg|Nedstigningstårn i [[art nouveau]] til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien) (1913).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Nansenskolen Lillehammer 2016.jpg|Villa Thallaug, eldste del av [[Nansenskolen]] på Lillehammer (t.v.), 1918. Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter. {{byline|Elin Olsen}} | Fil:Kristiania rådhus utkast Kristofer Lange 1916.jpg|Utkast til nytt [[Oslo rådhus|rådhus i Kristiania]] (1916). {{byline|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1916}} | ||
Fil:Nansenskolen Lillehammer 2016.jpg|Villa Thallaug, eldste del av [[Nansenskolen]] på Lillehammer (t.v.), (1918). Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter. {{byline|Elin Olsen}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 41 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 41 i Oslo (1924, s.m. [[Nicolai Beer]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Prestegårdsveien 45-47 230321.jpg|[[Prestegårdsveien (Oslo)|Prestegårdsveien]] 45-47 i Oslo (1924, s.m. [[Nicolai Beer]]). {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Oslo Vækerøåsen 9 230113.jpg|Villa i [[Vækerøåsen (vei i Oslo)|Vækerøåsen]] på [[Ullern (strøk)|Ullern]] i [[Oslo kommune|Oslo]] (1930).{{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2023}} | |||
Fil:Valkyrie plass stasjon.jpg|Selve stasjonsområdet på [[Valkyrie plass stasjon]] (1928) mens den var i drift.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Kirkeveien 64 i Oslo Majorstuhuset.JPG|[[Majorstuhuset]], [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64/ [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 8 (1928-1930).{{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Løvenskiolds gate 20 (Oslo).JPG|[[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]] 20 (1930){{byline|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2015}} | |||
Fil:Grønlandsleiret 25 i Oslo.JPG|[[Grønlandsleiret]] 25 (1932). {{Byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Rena Kartonfabrik Kristofer Lange.jpg|[[Rena kartongfabrikk|Rena Kartonfabrik A/S]] (1943). {{byline|Eirik Nustad/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder og lenker == | == Kilder og lenker == | ||
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]] | * [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]] | ||
* ''Norsk kunstnerleksikon'' | * [https://nkl.snl.no/Kristofer_Lange Kristofer Lange] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* [http://snl.no/Kristofer_Andreas_Lange biografi] hos Store | * [http://snl.no/Kristofer_Andreas_Lange biografi] hos [[Store norske leksikon]] | ||
* [http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/lange.kristofer.html Kristofer Lange] hos Arc! | |||
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/index.php?id=4683732 Om Bodø på nettstedet Gjenreisingsbyer] | |||
*''Studentene fra 1905''. Utg. Grøndahl. 1930. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018062248020}}. | |||
*''«80 år.» Omtale av Lange, redaksjonelt, usignert. Aftenposten 1966.09.05''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19660905_107_407_1}}. | |||
{{Gjenreisningsarkitekter}} | {{Gjenreisningsarkitekter}} | ||
{{DEFAULTSORT:Lange, Kristofer}} | {{DEFAULTSORT:Lange, Kristofer}} | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1886]] | [[Kategori:Fødsler i 1886]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1977]] | [[Kategori:Dødsfall i 1977]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 25. mai 2024 kl. 19:47
Kristofer Andreas Lange (født 6. september 1886 i Kristiania, død 27. april 1977) var bygningsingeniør og arkitekt med virke i perioden 1915-1965.
Familie
Kristofer Lange var sønn av arkitekt Balthazar Conrad Lange (1854-1937) og Elise, født Kløcker (1857-1934). Han giftet seg i 1913 i Kristiania med Lill Marie Cathrine Bull (1890-1974).
Liv og virke
Lange tok examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1905. Han gjennomgikk deretter Krigsskolens nederste klasse før han begynte på Kristiania tekniske skole, hvor han ble uteksaminert som bygningsingeniør i 1909. Han gjennomgikk samtidig noen klasser ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Deretter fulgte seks års assistentpraksis, hvorav ett år i Berlin, hvor han samtidig studerte ved Technische Hochschule Charlottenburg. Fra 1915 hadde han egen arkitektpraksis i hovedstaden.
I 1912 tegnet Lange et utkast til transformatorkiosk (nedstigningstårn) i Kristiania. Dette har et tydelig uttrykk i art nouveau og ble premiert. Året etter ble flere slike nedstigningstårn oppført i byen, særlig i Frogner-området.
I 1919 vant han konkurrasen om reguleringen av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen), og i 1920 vant han konkurransen om ny byplan for Bodø. Etter at byen var blitt bombet 27. mai 1940, var det naturlig for BSR å engasjere Lange til å utarbeide planen for selve gjenoppbyggingen. I tillegg fikk han ansvaret for reguleringsplanen for Rognan etter at tettstedet var blitt bombet i 1940.
Lange tegnet også noen bygninger i Bodø: Godtemplarhuset i Storgata 56, for Avholdslosjen Nordens Klippe og Den gode vilje, 1944 -1948, og sammen med Georg Greve tegnet han Bankgata ungdomsskole i Bankgata 24. Bygningen ble planlagt i 1940, men byggingen kunne først begynne i 1946, og skolen ble innviet i 1949.
I Narvik tegnet han Kolflaath-gården, en forretningsgård i Kongensgate 42 i 1950-1951.
Blant hans øvrige arbeider kan særlig Villa Thallaug (nå Nansenskolens eldste del) på Lillehammer fra 1918, diverse tomannsboliger i Prestegårdsveien i Kristiania 1922–1924 (sammen med Nicolai Beer), «Idrettens Hus» i Moss fra 1939, Horten kino fra 1936 nevnes.
I Kristiania/Oslo tegnet han Sogn hageby (1920), Valkyrie plass stasjon (nedlagt, men bevart) 1928, Sinsenbyen (sammen med Th. Chr. Hauff - Lange sto for reguleringen, Hauff for bygningene) (1934-39), Majorstuen stasjon i 1914, deretter Majorstuhuset i 1930 (med Bredo Berntsen), og et lite venteskur i betong på Slemdal stasjon. Han har laget også reguleringsplan for Nordre Nøtterøy, og tegnet Tønsberg krematorium med kapell, sammen med Ørn Olavssøn Klingenberg (1937).
Ettermæle
I anledning Kristofer Langes 80-årsdag ble han beskrevet slik i Aftenposten 5. september 1966 (utdrag):
Også utenbys har Kristofer Lange laget mange store byggverk, men det er først og fremst i hovedstaden han har satt spor efter seg og vunnet respekt og anerkjennelse. Ansvarsbevisst og med faglig sikkerhet, flittig og stillferdig har han under innflydelse av nye arkitektstrømninger videreført den faste klassiske form i sine arbeider. | ||
Kristofer Lange er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen arkitekt er benyttet på gravminnet.
Arbeider
- 1913: Folkeskole i Kristiansund etter 1. premie i konkurranse, sammen med Balthazar Conrad Lange
- Reguleringsplaner:
- 1917-1918: Skien, etter konkurranse i 1916
- 1920: Sogn hageby etter 1. premie i konkurranse i 1920
- 1922: Tønsberg etter 1. premie i konkurranse i 1920
- 1923: Lund i Kristiansand
- 1930: Gunnarsbø-området i Tønsberg
- 1940-1943: Bodø
- Leiegårder i Oslo:
- 1928-1929: Eckersbergs gate 57 - 63
- 1928-1930: Schives gate 1-3 (1929-1930) og 6-12 (1928-1930)
- 1930: Briskebyveien 84 - 86
- 1930: Løvenskiolds gate 20–24
- 1931: Schønings gate 24
- 1933: Hafrsfjordsgata 39
- 1931-1936: Bebyggelse på Dælenenga, blant annet Chr. Michelsens gate 2 og 9 (1934) og 15 - 17b (1935) og Dælenenggata 12 - 14 (1936), sammen med Henrik Nissen (1888–1953),
- 1934-1939: Sinsenbyen (med Thoralf Christian Hauff, dvs bebyggelsen i Bjørn Stallares vei, Båhusveien, Knut Alvssons vei, Olaf Schous vei, Siloveien, Sinsenveien, Sinsenterrassen, Schouterrassen og Trondheimsveien. 157–177
- 1935: Trondheimsveien 172-182
- 1949-1950: Sørkedalsveien 15-17 og 21-23, funksjonærboliger for A/S Holmenkolbanen
- 1951: Munkedamsveien 81
- Forretningsgårder og andre bygg: I Oslo når ikke annet er nevnt.
- 1916: Borgenveien 25
- 1916-1917: Kristiania Materialprøvningsanstalt, Fuglehauggata 11
- 1918: Villa Thallaug, Lillehammer
- 1921: Egen bolig, Charlotte Andersens vei 14
- 1922: Villaer i Thaulows vei 1, 3 og 5 for A/S Holmenkolbanen
- 1922: Tønsberg Industri- og Sjøfartsbank, Storgaten 20, Tønsberg
- 1923: Villa i Tyslevveien 38
- 1924: Villa i Risstubben 4
- 1928-1932: Majorstuhuset, Kirkeveien 64 og Valkyriegata 8
- 1928: Valkyrie plass stasjon Undergrunnsstasjonen for A/S Holmenkolbanen
- 1928: Ominnredning av villa til St. Olavs klinikk i Tønsberg for St. Elisabethsøstrene
- 1929: Lagerbygning på Herøya, Porsgrunn
- 1929: Bananmodneri på Filipstad (ødelagt 1943)
- 1932: Holtangården, Grønlandsleiret 25
- 1932: Treplantningsselskapets restaurant i Stenmalen, Tønsberg
- 1933: Grand Hotell med kinolokale, Tønsberg
- 1936: Storgaten 39, Tønsberg
- 1936: Egenesgården, Tønsberg
- 1936: Horten kino
- 1937: Tønsberg krematorium sammen med Ø. O. Klingenberg
- 1938: Fabrikkbygning, Lakkegata 19
- 1938: Trondheimsvn. 139
- 1939: Oslo Frie Missionsforening, Mariboes gate 2b og Møllergata 26
- 1943: Gjenoppbygging av Rena Kartonfabrik A/S, Rena i Åmot kommune
- 1946-1951: Skolekompleks ved Bankgata, Bodø, sammen med Georg Greve
- 1952: Norges Bank, Bodø
- 1953: Horten tekniske skole og kommunale yrkesskole
- Prosjekter:
- 1911: Premie transformatorkiosk i Kristiania
- 1912: 2. premie regulering og bebyggelse av Frydenberg i Østre Aker
- 1915: 1. premie regulering og utbygging av Årstad, Bergen, sammen med Oscar Hoff
- 1915: Innkjøp, musikkpaviljong Stavanger
- 1918: Premie Kristiania Rådhus (1916), nytt utkast (1918)
- 1917: 4. premie, Røde Kors-klinikk i Kristiania (medarbeider for Oscar Hoff)
- 1918: 3. premie bebyggelse på Fastings Minde til bruk for et kommende universitet i Bergen
- 1919: Premie regulering av Hammersborg, Kristiania
- 1919: 1. premie regulering av Harstad (senere bearbeidet av Sverre Pedersen)
- 1919: 1. premie regulering av Akershus-området i Kristiania (sammen med G. Oulie-Hansen), endelig prosjekt (1920)
- 1920: 1. premie regulering av Ytre Sandviken, Bergen
- 1920: 1. premie regulering av Bodø
- 1922: Regulering av Tromsø
- 1923: Innkjøpt regulering av Blindernområdet, Kristiania
- 1924: Tyholmen i Arendal
- 1933: 1. premie regulering av Bakkehaugen i Vestre Aker
- 1946: Administrasjonsbygning for A/S Holmenkolbanen på Vindern
Galleri
- Nedstigningstårn i art nouveau til transformatorer i Oslo (her ved Frognerveien) (1913).Foto: Stig Rune Pedersen
- Utkast til nytt rådhus i Kristiania (1916).Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum (1916).
- Villa Thallaug, eldste del av Nansenskolen på Lillehammer (t.v.), (1918). Skadet i brann i 1987 og gjenoppbygd året etter.Foto: Elin Olsen
- Selve stasjonsområdet på Valkyrie plass stasjon (1928) mens den var i drift.Foto: Nasjonalbiblioteket
- Løvenskiolds gate 20 (1930)Foto: Vidar Iversen (2015).
- Grønlandsleiret 25 (1932).Foto: Chris Nyborg (2013).
- Rena Kartonfabrik A/S (1943).Foto: Eirik Nustad/Norsk Teknisk Museum
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Kristofer Lange i Norsk kunstnerleksikon
- biografi hos Store norske leksikon
- Kristofer Lange hos Arc!
- Om Bodø på nettstedet Gjenreisingsbyer
- Studentene fra 1905. Utg. Grøndahl. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «80 år.» Omtale av Lange, redaksjonelt, usignert. Aftenposten 1966.09.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |