Statens vegvesen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(26 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kumlokk Statens vegvesen 2012.jpg|Kumlokk med Statens vegvesen sin logo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Kumlokk Statens vegvesen 2012.jpg|Kumlokk med Statens vegvesen sin logo, eit vikepliktskilt med krone og venger.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
'''[[Statens vegvesen]]''' er ein statleg etat, med ansvar for bygging og vedlikehald av [[riksveg]]ar og [[fylkesveg]]ar, og for tilsyn med kjørety og trafikantar. Etaten vart oppretta i [[1864]]. I 1995 vart [[Biltilsynet]] slått saman med Vegvesenet. Etaten ligg under [[Samferdsdelsdepartementet]], men regionvegkontora ligg under fylkeskommunane når det gjeld fylkesvegar.
'''[[Statens vegvesen]]''' er ein statleg etat, med ansvar for bygging og vedlikehald av [[riksveg]]ar og [[fylkesveg]]ar, og for tilsyn med kjørety og trafikantar. Etaten vart oppretta i [[1864]]. I 1995 vart [[Biltilsynet]] slått saman med Vegvesenet. Etaten ligg under [[Samferdsdelsdepartementet]], men regionvegkontora ligg under fylkeskommunane når det gjeld fylkesvegar.  


Tidlegare bygde Statens vegvesen sjølv vegar, men i 2003 vart produksjonsverksemda skilt ut i det statlege aksjeselskapet [[Mesta]]. I 2016 vart òg ansvaret for utbygging og drift av ein del motorvegar overført til det statlege aksjeselskapet [[Nye Veier]].
Tidlegare bygde Statens vegvesen sjølv vegar, men i 2003 vart produksjonsverksemda skilt ut i det statlege aksjeselskapet [[Mesta]]. I 2016 vart òg ansvaret for utbygging og drift av ein del motorvegar overført til det statlege aksjeselskapet [[Nye Veier]].


Det var ved slutten av 2015 7585 tilsette i Vegvesenet, fordelt på 7313 årsverk.
Det var ved slutten av 2015 7585 tilsette i Vegvesenet, fordelt på 7313 årsverk.
==Historie==
{{thumb|Veidir Chr V Bergh av Bergslien.jpg|Landets første veidirektør, major [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]].|maler=[[Knud Bergslien]]/[[Oslo Museum]]}}
Før Statens vegvesen vart oppretta i 1864, låg ansvaret for vegane under juristane i [[Justisdepartementet]]. [[Frederik Stang]] oppretta i 1846 ei stilling som vegassistent under [[Indredepartementet]] for å få betre fagkunnskap om vegbygging inn på regjeringskontora. Ingeniørkaptein [[Henrik Christian Finne (1797-1870)|Henrik Christian Finne]] (1797-1870) fekk denne stillinga, og vart i 1852 etterfølgd av ingeniøroffiser [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]]. Det vart då oppretta et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 vart dette så til eit vegdirektorat, med Bergh som første vegdirektør.
Frå 1885 til 1944 låg direktoratet under [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]]. 1944–1945 var det under [[Trafikkdepartementet]], og frå 1946 under Samferdselsdepartementet.
Under [[andre verdskrigen]] samarbeidde Vegvesenet med den tyske okkupasjonsmakta. Dette førte til ei styrking av det norske vegnettet, men òg til at etaten vart innblanda i bruk av krigsfanger som tvangsarbeidarar. Dei jobba under særs dårlege tilhøve, og mange døydde. Vegdirektør [[Andreas Baalsrud]] skulle ha gått av då han fylte 70 i 1942, men vart sittande i stillinga ut krigen. For å oppretthalde ein viss standard på vegane, og for å reparere skadane etter felttoget i 1940, måtte han samarbeidde tett med tyskarane. Dei rekna Vegvesenet og vegdirektøren som særs samarbeidsviljuge. På tross av dette vart ikkje etaten eller Baalsrud granska etter krigen. Truleg skuldast dette at [[Londonregjeringa]] hadde kome til at det var særs viktig å halde vegnettet i stand, og at det ville vere verre for landet om ein nazist vart sett inn i stillinga; Baalsrud var ikkje medlem av [[Nasjonal Samling]].


==Organisering==
==Organisering==
{{thumb|Hans Hagerup Krag foto ca 1870.jpg|Hans Hagerup Krag (1829–1907) var vegdirektør frå 1874 til 1903.|Carl Christian Wischmann|omkr. 1870}}
{{thumb|Hans Hagerup Krag foto ca 1870.jpg|Hans Hagerup Krag (1829–1907) var vegdirektør frå 1874 til 1903.|Carl Christian Wischmann|omkr. 1870}}
{{thumb|Vegdirektør Andreas Baalsrud.jpg|Andreas Baalsrud var vegdirektør 1919–1945.|Ukjent, hentet fra ''Kongelige norske St. Olavs orden'' (1934).}}
Den sentrale administasjonen, med ansvar for riksvegane, kallast Vegdirektoratet. Hovudkontoret ligg i [[Brynsengfaret]] 6A på [[Bryn (strøk)|Bryn]] i [[Oslo]].
Statens vegvesen har fem regionale hovudkontor:  
Statens vegvesen har fem regionale hovudkontor:  


Linje 16: Linje 28:
* Region nord i [[Bodø]].
* Region nord i [[Bodø]].


I tillegg har dei 72 trafikkstasjonar (per 2018) som tidlegare låg under Biltilsynet, og fem vegtrafikkstasjonar. Dei har òg ansvaret for [[Norsk vegmuseum]] og [[Norsk fjellsprengningsmuseum]] ved [[Hunderfossen]].
I tillegg har dei 72 trafikkstasjonar (per 2018) som tidlegare låg under Biltilsynet, og fem vegtrafikkstasjonar. Dei har òg ansvaret for [[Norsk vegmuseum]] og [[Norsk fjellsprengningsmuseum]] ved [[Hunderfossen]]. Sjå tabell over trafikkstasjonane under.


Etaten er leia av ein vegdirektør. Dei som har hatt denne stillinga er:
Etaten er leia av ein vegdirektør. Dei som har hatt denne stillinga er:


* [[Christian Wilhelm Bergh]], 1864–1874.
* [[Christian Vilhelm Bergh (1814–1873)|Christian Vilhelm Bergh]], 1864–1874.
* [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]], 1874–1903.
* [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]], 1874–1903.
* [[Johan Skougaard]], 1904–1918.
* [[Johan Skougaard]], 1904–1918.
* [[Anders Baalsrud]], 1919–1945.
* [[Andreas Baalsrud]], 1919–1945.
* [[Arne Korsbrekke]], 1945–1948.
* [[Arne Korsbrekke]], 1945–1948.
* [[Thomas Offenberg Backer]], 1948–1962.
* [[Thomas Offenberg Backer]], 1948–1962.
Linje 29: Linje 41:
* [[Eskild Jensen (1925–2013)|Eskild Jensen]], 1980–1992.
* [[Eskild Jensen (1925–2013)|Eskild Jensen]], 1980–1992.
* [[Olav Søfteland]], 1992–2007.
* [[Olav Søfteland]], 1992–2007.
* [[Terje Moe Gustavsen]], frå 2007.
* [[Terje Moe Gustavsen]], 2007–2019.
 
* [[Ingrid Dahl Hovland]], 2019–
==Historie==


Før Statens vegvesen vart oppretta i 1864 låg ansvaret for vegane under juristane i [[Justisdepartementet]]. [[Fredrik Stang]] oppretta i 1846 ei stilling som vegassisten under [[Indredepartementet]] for å få betre fagkunnskap om vegbygging inn på regjeringskontora. Ingeniørkaptein [[H.K. Finne]] fekk denne stillinga, og vart i 1862 etterfølgd av ingeniøroffiser [[Christian Vilhelm Bergh]]. Det vart då oppretta et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 vart dette så til eit vegdirektorat, med Bergh som første vegdirektør.
==Trafikkstasjonar==


Frå 1885 til 1944 låg direktoratet under [[Arbeidsdepartementet]]. 1944–1945 var det under [[Trafikkdepartementet]], og frå 1946 under Samferdselsdepartementet.
Tabellen er sortert geografisk etter fylke, og alfabetisk innafor kvart fylke. Trykk i øvste rad for å sortere etter andre felt. Oversikten viser tilstanden per januar 2018.


Under [[andre verdskrigen]] samarbeidde Vegvesenet med den tyske okkupasjonsmakta. Dette førte til ei styrking av det norske vegnettet, men òg til at etaten vart innblanda i bruk av krigsfanger som tvangsarbeidarar. Dei jobba under særs dårlege tilhøve, og mange døydde. Vegdirektør [[Andreas Baalsrud]] skulle ha gått av då han fylte 70 i 1942, men vart sittande i stillinga ut krigen. For å oppretthalde ein viss standard på vegane, og for å reparere skadane etter felttoget i 1940, måtte han samarbeidde tett med tyskarane. Dei rekna Vegvesenet og vegdirektøren som særs samarbeidsviljuge. På tross av dette vart ikkje etaten eller Baalsrud granska etter krigen. Truleg skuldast dette at [[Londonregjeringa]] hadde kome til at det var særs viktig å halde vegnettet i stand, og at det ville vere verre for landet om ein nazist vart sett inn i stillinga; Baalsrud var ikkje medlem av [[Nasjonal Samling]].  
{|class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Fylke
!Kommune
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Hafslund trafikkstasjon]]
|[[Østfold]]
|[[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]
|
|
|-
|[[Mysen trafikkstasjon]]
|[[Østfold]]
|[[Eidsberg kommune|Eidsberg]]
|
|
|-
|[[Billingstad trafikkstasjon]]
|[[Akershus]]
|[[Asker kommune|Asker]]
|
|
|-
|[[Drøbak trafikkstasjon]]
|[[Akershus]]
|[[Frogn kommune|Frogn]]
|
|
|-
|[[Jessheim trafikkstasjon]]
|[[Akershus]]
|[[Ullensaker kommune|Ullensaker]]
|
|
|-
|[[Lillestrøm trafikkstasjon]]
|[[Akershus]]
|[[Skedsmo kommune|Skedsmo]]
|
|
|-
|[[Risløkka trafikkstasjon]]
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|
|
|-
|[[Elverum trafikkstasjon]]
|[[Hedmark]]
|[[Elverum kommune|Elverum]]
|
|
|-
|[[Hamar trafikkstasjon]]
|[[Hedmark]]
|[[Hamar kommune|Hamar]]
|
|
|-
|[[Kongsvinger trafikkstasjon]]
|[[Hedmark]]
|[[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
|
|
|-
|[[Tynset trafikkstasjon]]
|[[Hedmark]]
|[[Tynset kommune|Tynset]]
|
|
|-
|[[Fagernes trafikkstasjon]]
|[[Oppland]]
|[[Nord-Aurdal kommune|Nord-Aurdal]]
|
|
|-
|[[Gjøvik trafikkstasjon]]
|[[Oppland]]
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|
|
|-
|[[Lillehammer trafikkstasjon]]
|[[Oppland]]
|[[Lillehammer kommune|Lillehammer]]
|
|
|-
|[[Otta trafikkstasjon]]
|[[Oppland]]
|[[Sel kommune|Sel]]
|
|
|-
|[[Drammen trafikkstasjon]]
|[[Buskerud]]
|[[Drammen kommune|Drammen]]
|
|
|-
|[[Gol trafikkstasjon]]
|[[Buskerud]]
|[[Gol kommune|Gol]]
|
|
|-
|[[Hønefoss trafikkstasjon]]
|[[Buskerud]]
|[[Ringerike kommune|Ringerike]]
|
|
|-
|[[Kongsberg trafikkstasjon]]
|[[Buskerud]]
|[[Kongsberg kommune|Kongsberg]]
|
|
|-
|[[Larvik trafikkstasjon]]
|[[Vestfold]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|
|
|-
|[[Tønsberg trafikkstasjon]]
|[[Vestfold]]
|[[Tønsberg kommune|Tønsberg]]
|
|
|-
|[[Notodden trafikkstasjon]]
|[[Telemark]]
|[[Notodden kommune|Notodden]]
|
|
|-
|[[Rjukan trafikkstasjon]]
|[[Telemark]]
|[[Tinn kommune|Tinn]]
|
|
|-
|[[Skien trafikkstasjon]]
|[[Telemark]]
|[[Skien kommune|Skien]]
|
|
|-
|[[Arendal trafikkstasjon]]
|[[Aust-Agder]]
|[[Arendal kommune|Arendal]]
|
|
|-
|[[Setesdal trafikkstasjon]]
|[[Aust-Agder]]
|[[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]]
|
|
|-
|[[Flekkefjord trafikkstasjon]]
|[[Vest-Agder]]
|[[Flekkefjord kommune|Flekkefjord]]
|
|
|-
|[[Kristiansand trafikkstasjon]]
|[[Vest-Agder]]
|[[Kristiansand kommune|Kristiansand]]
|
|
|-
|[[Mandal trafikkstasjon]]
|[[Vest-Agder]]
|[[Mandal kommune|Mandal]]
|
|
|-
|[[Egersund trafikkstasjon]]
|[[Rogaland]]
|[[Eigersund kommune|Eigersund]]
|
|
|-
|[[Haugesund trafikkstasjon]]
|[[Rogaland]]
|[[Haugesund kommune|Haugesund]]
|
|
|-
|[[Sauda kundesenter (Statens vegvesen)|Sauda kundesenter]]
|[[Rogaland]]
|[[Sauda kommune|Sauda]]
|
|
|-
|[[Stavanger trafikkstasjon]]
|[[Rogaland]]
|[[Stavanger kommune|Stavanger]]
|
|
|-
|[[Bergen trafikkstasjon - Førarkort]]
|[[Hordaland]]
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|
|
|-
|[[Bergen trafikkstasjon - Køyretøy]]
|[[Hordaland]]
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|
|
|-
|[[Odda trafikkstasjon]]
|[[Hordaland]]
|[[Odda kommune|Odda]]
|
|
|-
|[[Stord trafikkstasjon]]
|[[Hordaland]]
|[[Stord kommune|Stord]]
|
|
|-
|[[Førde trafikkstasjon]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Førde kommune|Førde]]
|
|
|-
|[[Nordfjordeid trafikkstasjon]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Eid kommune|Eid]]
|
|
|-
|[[Sogndal trafikkstasjon]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[Sogndal kommune|Sogndal]]
|
|
|-
|[[Kristiansund trafikkstasjon]]
|[[Møre og Romsdal]]
|[[Kristiansund kommune|Kristiansund]]
|
|
|-
|[[Molde trafikkstasjon]]
|[[Møre og Romsdal]]
|[[Molde kommune|Molde]]
|
|
|-
|[[Sunndalsøra trafikkstasjon]]
|[[Møre og Romsdal]]
|[[Sunndal kommune|Sunndal]]
|
|
|-
|[[Ålesund trafikkstasjon]]
|[[Møre og Romsdal]]
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|
|
|-
|[[Brekstad trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Ørland kommune|Ørland]]
|
|
|-
|[[Levanger servicekontor (Statens vegvesen)|Levanger servicekontor]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Levanger kommune|Levanger]]
|
|
|-
|[[Namsos trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Namsos kommune|Namsos]]
|
|
|-
|[[Oppdal trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Oppdal kommune|Oppdal]]
|
|
|-
|[[Orkdal trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Orkdal kommune|Orkdal]]
|
|
|-
|[[Røros trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Røros kommune|Røros]]
|
|
|-
|[[Steinkjer trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Steinkjer kommune|Steinkjer]]
|
|
|-
|[[Stjørdal trafikkstasjon]]
|[[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
|[[Stjørdal kommune|Stjørdal]]
|
|
|-
|[[Bodø trafikkstasjon]]
|[[Nordland]]
|[[Bodø kommune|Bodø]]
|
|
|-
|[[Brønnøysund trafikkstasjon]]
|[[Nordland]]
|[[Brønnøy kommune|Brønnøy]]
|
|
|-
|[[Fauske trafikkstasjon]]
|[[Nordland]]
|[[Fauske kommune|Fauske]]
|
|
|-
|[[Leknes servicekontor (Statens vegvesen)|Leknes servicekontor]]
|[[Nordland]]
|[[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]]
|
|
|-
|[[Mo i Rana trafikkstasjon]]
|[[Nordland]]
|[[Rana kommune|Rana]]
|
|
|-
|[[Mosjøen servicekontor (Statens vegvesen)|Mosjøen servicekontor]]
|[[Nordland]]
|[[Vefsn kommune|Vefsn]]
|
|[[Fil:Vegvesenet Oeya i Mosjoeen.jpg|120px]]
|-
|[[Narvik trafikkstasjon]]
|[[Nordland]]
|[[Narvik kommune|Narvik]]
|
|
|-
|[[Sandnessjøen servicekontor (Statens vegvesen)|Sandnessjøen servicekontor]]
|[[Nordland]]
|[[Alstahaug kommune|Alstahaug]]
|
|
|-
|[[Sortland trafikkstasjon]]
|[[Nordland]]
|[[Sortland kommune|Sortland]]
|
|
|-
|[[Svolvær servicekontor (Statens vegvesen)|Svolvær servicekontor]]
|[[Nordland]]
|[[Vågan kommune|Vågan]]
|
|
|-
|[[Finnsnes trafikkstasjon]]
|[[Troms]]
|[[Lenvik kommune|Lenvik]]
|
|
|-
|[[Harstad trafikkstasjon]]
|[[Troms]]
|[[Harstad kommune|Harstad]]
|
|
|-
|[[Storslett trafikkstasjon]]
|[[Troms]]
|[[Nordreisa kommune|Nordreisa]]
|
|
|-
|[[Tromsø trafikkstasjon]]
|[[Troms]]
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|
|
|-
|[[Alta trafikkstasjon]]
|[[Finnmark]]
|[[Alta kommune|Alta]]
|
|
|-
|[[Hammerfest trafikkstasjon]]
|[[Finnmark]]
|[[Hammerfest kommune|Hammerfest]]
|
|
|-
|[[Kirkenes trafikkstasjon]]
|[[Finnmark]]
|[[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]
|
|
|-
|[[Lakselv trafikkstasjon]]
|[[Finnmark]]
|[[Porsanger kommune|Porsanger]]
|
|
|}


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kjelder==


* {{WP-lenke|Statens vegvesen|nb}}.
* {{WP-lenke|Statens vegvesen|nb}}.


[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Vegvesen|  ]]
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
[[Kategori:Samferdsel og transport]]
[[Kategori:Etableringer i 1864]]
[[Kategori:Etableringer i 1864]]
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 21. apr. 2023 kl. 07:02

Kumlokk med Statens vegvesen sin logo, eit vikepliktskilt med krone og venger.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Statens vegvesen er ein statleg etat, med ansvar for bygging og vedlikehald av riksvegar og fylkesvegar, og for tilsyn med kjørety og trafikantar. Etaten vart oppretta i 1864. I 1995 vart Biltilsynet slått saman med Vegvesenet. Etaten ligg under Samferdsdelsdepartementet, men regionvegkontora ligg under fylkeskommunane når det gjeld fylkesvegar.

Tidlegare bygde Statens vegvesen sjølv vegar, men i 2003 vart produksjonsverksemda skilt ut i det statlege aksjeselskapet Mesta. I 2016 vart òg ansvaret for utbygging og drift av ein del motorvegar overført til det statlege aksjeselskapet Nye Veier.

Det var ved slutten av 2015 7585 tilsette i Vegvesenet, fordelt på 7313 årsverk.

Historie

Landets første veidirektør, major Christian Vilhelm Bergh.

Før Statens vegvesen vart oppretta i 1864, låg ansvaret for vegane under juristane i Justisdepartementet. Frederik Stang oppretta i 1846 ei stilling som vegassistent under Indredepartementet for å få betre fagkunnskap om vegbygging inn på regjeringskontora. Ingeniørkaptein Henrik Christian Finne (1797-1870) fekk denne stillinga, og vart i 1852 etterfølgd av ingeniøroffiser Christian Vilhelm Bergh. Det vart då oppretta et vegingeniørkontor i Indredepertementet. I 1864 vart dette så til eit vegdirektorat, med Bergh som første vegdirektør.

Frå 1885 til 1944 låg direktoratet under Arbeidsdepartementet. 1944–1945 var det under Trafikkdepartementet, og frå 1946 under Samferdselsdepartementet.

Under andre verdskrigen samarbeidde Vegvesenet med den tyske okkupasjonsmakta. Dette førte til ei styrking av det norske vegnettet, men òg til at etaten vart innblanda i bruk av krigsfanger som tvangsarbeidarar. Dei jobba under særs dårlege tilhøve, og mange døydde. Vegdirektør Andreas Baalsrud skulle ha gått av då han fylte 70 i 1942, men vart sittande i stillinga ut krigen. For å oppretthalde ein viss standard på vegane, og for å reparere skadane etter felttoget i 1940, måtte han samarbeidde tett med tyskarane. Dei rekna Vegvesenet og vegdirektøren som særs samarbeidsviljuge. På tross av dette vart ikkje etaten eller Baalsrud granska etter krigen. Truleg skuldast dette at Londonregjeringa hadde kome til at det var særs viktig å halde vegnettet i stand, og at det ville vere verre for landet om ein nazist vart sett inn i stillinga; Baalsrud var ikkje medlem av Nasjonal Samling.

Organisering

Hans Hagerup Krag (1829–1907) var vegdirektør frå 1874 til 1903.
Foto: Carl Christian Wischmann (omkr. 1870).
Andreas Baalsrud var vegdirektør 1919–1945.
Foto: Ukjent, hentet fra Kongelige norske St. Olavs orden (1934).

Den sentrale administasjonen, med ansvar for riksvegane, kallast Vegdirektoratet. Hovudkontoret ligg i Brynsengfaret 6A på Bryn i Oslo.

Statens vegvesen har fem regionale hovudkontor:

I tillegg har dei 72 trafikkstasjonar (per 2018) som tidlegare låg under Biltilsynet, og fem vegtrafikkstasjonar. Dei har òg ansvaret for Norsk vegmuseum og Norsk fjellsprengningsmuseum ved Hunderfossen. Sjå tabell over trafikkstasjonane under.

Etaten er leia av ein vegdirektør. Dei som har hatt denne stillinga er:

Trafikkstasjonar

Tabellen er sortert geografisk etter fylke, og alfabetisk innafor kvart fylke. Trykk i øvste rad for å sortere etter andre felt. Oversikten viser tilstanden per januar 2018.

Stasjon Fylke Kommune Merknader Bilde
Hafslund trafikkstasjon Østfold Sarpsborg
Mysen trafikkstasjon Østfold Eidsberg
Billingstad trafikkstasjon Akershus Asker
Drøbak trafikkstasjon Akershus Frogn
Jessheim trafikkstasjon Akershus Ullensaker
Lillestrøm trafikkstasjon Akershus Skedsmo
Risløkka trafikkstasjon Oslo Oslo
Elverum trafikkstasjon Hedmark Elverum
Hamar trafikkstasjon Hedmark Hamar
Kongsvinger trafikkstasjon Hedmark Kongsvinger
Tynset trafikkstasjon Hedmark Tynset
Fagernes trafikkstasjon Oppland Nord-Aurdal
Gjøvik trafikkstasjon Oppland Gjøvik
Lillehammer trafikkstasjon Oppland Lillehammer
Otta trafikkstasjon Oppland Sel
Drammen trafikkstasjon Buskerud Drammen
Gol trafikkstasjon Buskerud Gol
Hønefoss trafikkstasjon Buskerud Ringerike
Kongsberg trafikkstasjon Buskerud Kongsberg
Larvik trafikkstasjon Vestfold Larvik
Tønsberg trafikkstasjon Vestfold Tønsberg
Notodden trafikkstasjon Telemark Notodden
Rjukan trafikkstasjon Telemark Tinn
Skien trafikkstasjon Telemark Skien
Arendal trafikkstasjon Aust-Agder Arendal
Setesdal trafikkstasjon Aust-Agder Evje og Hornnes
Flekkefjord trafikkstasjon Vest-Agder Flekkefjord
Kristiansand trafikkstasjon Vest-Agder Kristiansand
Mandal trafikkstasjon Vest-Agder Mandal
Egersund trafikkstasjon Rogaland Eigersund
Haugesund trafikkstasjon Rogaland Haugesund
Sauda kundesenter Rogaland Sauda
Stavanger trafikkstasjon Rogaland Stavanger
Bergen trafikkstasjon - Førarkort Hordaland Bergen
Bergen trafikkstasjon - Køyretøy Hordaland Bergen
Odda trafikkstasjon Hordaland Odda
Stord trafikkstasjon Hordaland Stord
Førde trafikkstasjon Sogn og Fjordane Førde
Nordfjordeid trafikkstasjon Sogn og Fjordane Eid
Sogndal trafikkstasjon Sogn og Fjordane Sogndal
Kristiansund trafikkstasjon Møre og Romsdal Kristiansund
Molde trafikkstasjon Møre og Romsdal Molde
Sunndalsøra trafikkstasjon Møre og Romsdal Sunndal
Ålesund trafikkstasjon Møre og Romsdal Ålesund
Brekstad trafikkstasjon Trøndelag Ørland
Levanger servicekontor Trøndelag Levanger
Namsos trafikkstasjon Trøndelag Namsos
Oppdal trafikkstasjon Trøndelag Oppdal
Orkdal trafikkstasjon Trøndelag Orkdal
Røros trafikkstasjon Trøndelag Røros
Steinkjer trafikkstasjon Trøndelag Steinkjer
Stjørdal trafikkstasjon Trøndelag Stjørdal
Bodø trafikkstasjon Nordland Bodø
Brønnøysund trafikkstasjon Nordland Brønnøy
Fauske trafikkstasjon Nordland Fauske
Leknes servicekontor Nordland Vestvågøy
Mo i Rana trafikkstasjon Nordland Rana
Mosjøen servicekontor Nordland Vefsn Vegvesenet Oeya i Mosjoeen.jpg
Narvik trafikkstasjon Nordland Narvik
Sandnessjøen servicekontor Nordland Alstahaug
Sortland trafikkstasjon Nordland Sortland
Svolvær servicekontor Nordland Vågan
Finnsnes trafikkstasjon Troms Lenvik
Harstad trafikkstasjon Troms Harstad
Storslett trafikkstasjon Troms Nordreisa
Tromsø trafikkstasjon Troms Tromsø
Alta trafikkstasjon Finnmark Alta
Hammerfest trafikkstasjon Finnmark Hammerfest
Kirkenes trafikkstasjon Finnmark Sør-Varanger
Lakselv trafikkstasjon Finnmark Porsanger

Litteratur og kjelder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Statens_vegvesen&oldid=1864822»