Carta Marina
Carta Marina er et kart over Skandinavia som ble laget av Olaus Magnus (1490–1557) og trykt i Venezia i 1539. Det er det første kartet over Skandinavia som har en noenlunde rett form på området og som har fått plassert en rekke steder noenlunde riktig. Selv om vi i dag vet at det er et svært unøyaktig kart, som i stor grad må være tegna etter hukommelsen, var det en viktig kilde til interesse og forståelse for vår region. Som historisk kilde gir det oss også kunnskap om hva man hadde oversikt over på den tida.
Olaus Magnus var en svensk katolsk prest, som i 1523 forlot Sverige for å søke erkebispeembetet på broren Johannes Magnus' vegne. Samme år begynte Gustav Vasa å gjennomføre reformasjonen i Sverige, og fordi Olaus holdt seg til den katolske tro kunne han ikke vende tilbake. Han brukte en stor del av sitt liv i eksil på å skrive Historien om de nordiske folk (utgitt 1555), og å lage dette kartet.
Carta Marina ble påbegynt under ei reise i Polen i 1527. Ferdigstillinga fant sted i Venezia, som på den tida var et senter for kartproduksjon, en rolle som noe senere ble overtatt av nederlenderne. Det trykte og håndkolorerte kartet var stort i forhold til samtidige kart, 127 x 125 cm.
Som andre kart fra perioden inneholder det en rekke fantasielementer, som forskjellige sjøuhyrer langs norskekysten. Mer interessant i en historisk sammenheng er hva vi finner av stedsnavn og plassering av disse. Det er tydelig av Olaus hadde betydelig kunnskap om Norge. Han var i Oslo i et års tid omkring 1505, og har trolig også vært innom landet flere ganger. Han brevveksla også med en rekke geografer, og fikk opplysninger fra dem som han brukte. Noen få stedsnavn er skrevet slik vi gjør, som Bergen og Lindesnes. Andre er greie å kjenne igjen selv om de har en latinisert språkdrakt, som Voos, Scvtenes og Tilemarchia. Att andre er vanskelige å tolke, som Halimgalab - og enklere blir det ikke av at de ofte er plassert feil. Blant annet er både Hallingdal og Valdres plassert ved vestkysten, og ikke øst for Langfjella der det jo faktisk befinner seg. Det er nok ikke så rart at han gjorde den feilen, for begge disse dalførene tilhørte Gulatingslagen, og han assosierte dem derfor med Vestlandet. Et viktig hjelpemiddel for å forstå kartet er hans historiebok fra 1555, der han bruker samme eller liknende skrivemåte, og der man gjennom konteksten ofte kan finne ut av det.
I den følgende tabellen har vi samla stedsnavn som forekommer i kartet, sammen med moderne skrivemåte. Der vi ikke har klart å fastslå hva han mener står kolonna for moderne navn tom; der vi vet sikkert står stedsnavnet alene, og der vi mener å ha funnet rett tolkning står det med et spørsmålstegn. Stedsnavnene er satt opp alfabetisk ut fra Olaus' skrivemåte, uavhengig av om det er regionsnavn eller enkeltsteder. Ved å trykke i øverste rad kan de sorteres på moderne skrivemåte. Grensa mellom Norge og Sverige er uklar, og blant annet finner vi Caperdal langt inn i Norge, selv om dette ser ut til å vise til Kopparberg i Sverige. Svenske stedsnavn er utelatt i tabellen.
Alle stedsnavn er henta fra en utgave fra 1572, der det er noe lettere å lese navnene enn på originalen; blant annet er en del ligaturer skrevet helt ut. I noen tilfeller er det tydelig forskjell fra originalkartet, og da står originalens navn først, og så 1572-navnet.
En rekke steder er oppført flere ganger. I noen tilfeller kan det være for å markere hvor langt et område strekker seg; dette gjelder trolig Valders (Valdres) og Sologia/Sologier (Solør). I andre tilfeller er det trolig sammenblanding av steder, som når både Selsborg og Olsborg ser ut til å vise til Sarpsborg (Selsborg som forvanskning, og Olsborg som henvisning til Olav den helliges borg der).
| Navn på kart | Moderne navn |
|---|---|
| Alpes Dofrini | Dovrefjell |
| Andanes | Andenes |
| Aslogia | Oslo |
| Avver | |
| Baggaholm | Bakholmen |
| Bacca monste/morste | Bakke kloster |
| Ben | |
| Bergen | Bergen |
| Bestad | Beitstad |
| Bestada Vdden | Beitstadområdet ? |
| Brune/Brue | Brønnøy |
| Carmesud | Karmsundet |
| Castrum Arendi/Castra | Rein kloster ? |
| Cklebo | Klæbu |
| Dvvanes | |
| Edsdal/Fdzdal | Eidsvoll |
| Egge | Øyfjorden |
| Emporium maximum | stor markedsplass |
| Esterdal | Østerdalen |
| Felby/Felry | |
| Ferrum | gruvedrift |
| Festia | |
| Finmarchia | Finnmark |
| Fisca | Fauske |
| Fledere/Fledert | Flekkerøy ? |
| Fosó | Fosen |
| Frosten | Frosta |
| Gamblavik | Gamvik ? |
| Gigasund | Gisundet |
| Gillefiord | Gryllefjorden |
| Gilles | Gildeskål |
| Gisk | Giske |
| Goldal | Gauldalen |
| Gudbradsda | Gudbrandsdalen |
| Hamar | Hamar |
| Halimgalab | Hallingdal |
| Halsne | Halsne |
| Halsne | Halsnøya |
| Hardanger | Hardanger |
| Hasevog | Hasvågen |
| Hegalandia | Helgeland |
| Helganes | Helneset |
| Herdal | Herjedalen ? |
| Hero | Herøy |
| Hesimes | Hesnes |
| Hetmarchia | Hedmarken |
| Hielmeland/Hiermeland | Hjelmeland |
| Hildre | Tiller |
| Hilse | Hjelmsøya |
| Honavit | |
| Hornilla Buk | Hornelen |
| Huitingo | Kvitsøy |
| Humodal | Namdalen |
| Hytter | gruvedrift |
| Iatria | Jæren |
| Kind | Kifjord eller Kjøllefjord |
| Krakavad/Adkrakau | |
| La eyfr | Øyeren |
| Lada | Lade |
| Langanes | |
| Lerdal | |
| Lerdalhaddada | Lågendalen og Hadeland |
| Lesuger | Levanger |
| Lider | Hitterøy ? |
| Lindesnes | Lindesnes |
| Listra | Lista |
| Lofot | Lofoten |
| Lokhelle | Laukhella |
| Krabba kirxie | Korskirken i Bergen ? |
| Mandal | Marnardal ? |
| Mark/Markg | |
| Matkur | Magerøya |
| Midelfiord | Mefjorden |
| Mons altissimus | svært høyt fjell, Hornelen |
| Nerde | |
| Nidal | Nissedal |
| Nidrosia metropol | Nidaros erkebispesete |
| Normoria | Nordmøre |
| Note | Nautøy |
| Nygavik | |
| Ofrestrind | Strinda |
| Olsborg | Sarpsborg |
| Oster | Osterøy |
| Osterdalia | Østerdalen |
| Ostrafiord | |
| Qvedefiord | Kvæfjord ? |
| Qvivefiord | Kvinnherad |
| Rede/Dede | Rødøy |
| Redholm | |
| Rollen | Rolløy |
| Romarike | Romerike |
| Rotelvik | Repvåg |
| Ryst/Rost | Røst |
| Salbo | Selbu |
| Salten | Salten |
| Samavik | |
| Sandver | |
| Scorpe | Skorpa |
| Scvtenes | Skudenes |
| Segerver | Gjesvær ? |
| Selsborg | Sarpsborg |
| Siliedallar | Gudbrandsdalen ? |
| Skartasund | |
| Skerl | |
| Skidemi | Skien |
| Skogsberg | |
| Snlodal | Suledal |
| Sognia | Sogn |
| Soknadal | Soknedal |
| Sologia | Solør |
| Sologier | Solør ? |
| Sparabo | Sparbu |
| Sudmora | Sunnmøre |
| Sundardaland | Sunnhordland |
| Surendal | Surnadal |
| Stappen | Storstappen |
| Staveren | Støren |
| Stavager | Stavanger |
| Stek | Steigen |
| Styredal | Stjørdal |
| Suderhe | Sørum |
| Sula mons | Sylfjellet ? |
| Suluppa mons | Galdhøpiggen ? |
| Sundal | Sunndal |
| Tonsberg/Tonsrerg | Tønsberg |
| Troms | Tromsø |
| Trondanes | Trondenes |
| Trondem/Tronden | Trondheim |
| Trondo | Tranøy |
| Valdres/Valders | Valdres |
| Vardahus | Vardøhus festning |
| Vast | Vesterålen |
| Vbdal | Oppdal |
| Vernd | Værne kloster |
| Vichia | Vika |
| Vik | Vik i Sogn ? |
| Vikfiel | |
| Vmblovik | Hommelvik |
| Vnderval | |
| Ægdasida | Agdesiden |
| Æstre | Askøy |
Litteratur og kilder
- [Carta Marina]. 1572. Digital versjon på Nettbiblioteket.