Amtsdyrlege Hveems gravminne på Gjerdrum kirkegård. (2009)
Laurits Hjalmar Hveem (født 14. mars 1865 i Nannestad, død 23. oktober 1915) var veterinærkaptein og amtsdyrlege, bosatt i Nannestad på Romerike. Hveem var interessert i travsport og aktiv i Nannestad travselskap. Eidsvold Blad hadde 24. mars 1915 et referat fra travselskapets kjøring på Harstadtjernet i Holter. Her var Laurits Hveem dommer (sammen med dyrlegekollegaen Elton), og han hadde til og med satt opp en egen premie, nemlig «Veterinærkaptein Hveems ekstrapræmie, frit for 3 aarige hester». Avisa meldte at stevnet ble avslutta med at «dyrlæge Hveem takket for deltagelsen og alle som hadde vist travsporten sin opmerksomhet». Les mer …
Generalløytnant Hans Christopher Gedde. Hans Christopher Gedde (født 1738, død 9. mars 1817) var generalmajor og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1793 til 1802. Han var født i Oldenburg, sønn av Samuel Christoph Gedde.
Gedde begynte allerede som tiåring i fortifikasjonsetaten, og i 1754 ble han utnevnt til sekondløytnant. Under syvårskrigen (1756-1763) var han med som observatør i den franske hæren. Han fortsatte i ingeniørkorpset og kom i 1769 til Norge, først som kommandant ved Kongsvinger festning, senere som festningsingeniør i Fredrikstad. Han steg i gradene og ble oberst i 1785, deltok i felttoget i 1788 og ble interimskommandant ved Fredrikstad festning i 1793. I 1794 ble han utnevnt til generalmajor og i 1805 ble han kommandant over byfestningen København. Les mer …
Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherre på Eiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.
Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens. Les mer …
Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre. Foto: Jens Raabes bok En storbygd
Børge Johan Schultz (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona. Les mer …
|