Forside:Andre verdenskrig

Om Andre verdenskrig Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940. Foto: Ukjent / Arbark Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land. Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England. En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...   Smakebiter Portrettbilde av Thorleif Andresen, fotografert av Leif Ørnelund og arkivert i digitalmuseum.no. Thorleif Andresen (født 30. desember 1906 i Oslo, død 6. juli 1981) var murer og politisk aktiv i en rekke organisasjoner og forbund. Han hadde blant annet vært forbundsleder i Norsk murerforbund og førstesekretær i LO i ti år.   Les mer … Oliver Møystad i hird-uniform. Foto: Fra Håndbok for Rikshirden, utg. 1943 Oliver Cappelen Møystad (født 15. juni 1892 på Hernes i Elverum, død 28. juni 1956 samme sted) var bonde, ingeniør, skogeier, politiker for Nasjonal Samling (NS) og ledet Sikkerhetspolitiet (1941–1943) og Hirden (1942–1944). Han var broren til Diderich Cappelen Møystad, som var motstandsmann og som bygget opp Milorg i Østerdalen.   Les mer … Viggo Hansteen da han var omkring 19 år gammel, året etter at han hadde avlagt examen artium og var fersk jusstudent. Foto: Ernest Rude (1919) Harald Viggo Hansteen (født 13. september 1900 i Kristiania, død 10. september 1941 i Østre Aker) var jurist og politiker. Han var sentral i Mot Dag og Norges Kommunistiske Parti i 1930-åra. Da Norge ble invadert april 1940, jobbet han som jurist i Landsorganisasjonen, og han deltok i organiseringa av den illegale fagbevegelsen. Som en følge av melkestreiken i Oslo i september 1941 ble han arrestert sammen med Rolf Wickstrøm. Begge ble dømt til døden og henrettet ved skyting på Østre skytterlags bane på Årvoll. I 1945 ble de to gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund. Han var sønn av lege Edvard Heiberg Hansteen og Engel Henriette Antonie Heiberg, sønnesønns sønn av Christopher Hansteen, brorsønn av Kristofer Hansteen, grandnevø av Aasta Hansteen og svoger til Karl Evang. Han gifta seg den 3. juli 1930 med Kirsten Hansteen, f. Moe. Oppveksten hadde han i et akademikermiljø i Kristiania. Det var en frilynt familie. Grandtanta Aasta Hansteen var en pioner for kvinnesaken, mens onkelen Kristofer Hansteen har blitt kalt «Norges første anarkist».   Les mer … Faksimile fra Nordlandsposten 11. juni 1951: utsnitt av omtale av bortgangen til Håkon Evjenth. Håkon Evjenth (1894–1951) var ein forfattar og jurist frå Bodø som særlig er kjent for barnebøkene sine frå nordnorsk natur. Håkon Evjenth vart fødd i Bodø onsdag den 26. desember 1894 som son av Martha Backer (1867–1906) og advokat og statsråd Håkon Martin Evjenth (1865–1934) frå Valle på Innstranda i Bodin. Han vaks opp i Bodø, med unntak av tida 1901–1908, då dei budde på Sveneng under Øver-Rønvika litt utanfor byen. Han tok examen artium i 1913. I 1917 vart han cand.jur., og han vart buande nokre år i Oslo. Under denne tida fikk han innført den første vorsteh-hunden til Noreg i 1919. Han kalla hunden Per Von Vulfenstein. I 1921 starta han eigen sakførarpraksis i Vadsø. Han gifta seg den 4. april 1923 med Solveig Bjerve (1900–1990). Sommaren 1925 (1927?) flytta dei til ein sjølvbygd gamme i Suonjo i Nesseby kommune på Varangerhalvøya. Evjenth debuterte som forfattar i 1927 med boka Finnmarksjakter. Gjennombrottet kom med ungdomsromanen 3 på to og 2 på fire i 1935.   Les mer … Yngvar Kjelstrup fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Yngvar Kjelstrup (født 16. mai 1887 i Norderhov i dagens Ringerike kommune, død 5. juni 1986) var sjøoffiser, senere mangeårig havnerådmann i Oslo. Som pensjonist var han en periode kaptein for skoleskipet «Christian Radich». Han deltok også i motstandarbeid under andre verdenskrig. Kjelstrup var en av 11 søsken, men faren døde tidlig, og som 16-åring dro han til sjøs. Han utdannet seg som marineoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten, og tjenestegjorde et par år på panserskipet «Norge». Kjelstrup var deretter ansatt i tollvesenet, før han etter utbruddet av første verdenskrig ble innkalt til nøytralitetstjeneste. Han var først nestkommanderende på mineleggeren «Brage», deretter sjef på bevoktningsfartøyene «Scott» og «Hobart». I 1917 ble han nestkommanderende på mineleggeren «Glommen» , senere på «Frøya», før han ble dimittert i 1918. I 1919 ble Kjelstrup sekretær i Kristiania havnevesen. Da stillingen som havnerådmann i Kristiania ble opprettet i 1923, fikk han denne. Fra 1935 var han også havnefogd i Oslo.   Les mer … Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940. Foto: Ukjent / Arbark Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land. Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England. En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer …		Se også Bibliografi:Andre verdenskrig Forside:Andre verdenskrig/Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver Kategorier for Andre verdenskrig Andre verdenskrig Angrepet på Norge 1940 Arbeidstjenesten Deltakermedaljen Falne under andre verdenskrig Falstadfanger Fangeleire under andre verdenskrig Fellesaviser Festung Norwegen Frigjøringsdagene 1945 Frontkjempere Frontsøstre Gjenreising etter krigen Grinifanger Haakon VIIs 70 årsmedalje Hirden Hjemmefronten Holocaust Hverdagsliv under andre verdenskrig Kirkenesfanger Konsentrasjonsleirfanger Krigsmedaljen Krigsseilere Lærerstriden Motstandsfolk Nasjonal Samling Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig Nortraship NS-forlagene Okkupasjonsmakta Operasjoner under andre verdenskrig Ravensbrückfanger Sonderabteilung Lola Tysklandsfanger Utefronten   Andre artikler Son under andre verdenskrig Oscarsborg festning Krigshistorie Hemnes i Nordland/03: Kvinner under ild Krigshistorie Hemnes i Nordland/22: «Hitler er død» Krigsminnesmerket i Reknesparken i Molde Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon Krigsminnesmerket på Feda kirkegård Albert Wiesener Flyhaugen (Bjorli) Kjellers bombehistorie i andre verdenskrig Borghild Oline Odland (1908–1944) Ole Færøvik Interneringen av Eivind Berggrav 1942–1945 Sabotasjeaksjonen mot jernbanebrua i Strømmen 1940 Wilhelm Heinemann (1891–1972) Forsyningsdepartementet NS (1940–1943) Forsynings- og gjenreisningsdepartementet Bombinga av Elverum 1940 Helgerud (gård i Bærum) Per Henry Bae (1910–1992) Hans Christen Mamen Leif Martinsen (1918–2016) Richard Varvin Jacob Rauan Leif Aasen (1918–1944) Våre falne 1939–1945 Kåre Anthonsen Sigrid Lund (1888–1944) Esther Johanne Arentzen (1916–1944)