 Sigurd Kulseng Hansen var lege i Kvæfjord i 20 år før han flyttet til Harstad. (født 23. juni 1872 på Sama, død 21. februar 1955) var distriktslege. Han var gift med Ellen Kristine Holst, født i Tromsø 7. januar 1878, død 22. april 1965. De hadde åtte barn som alle ble født i Kvæfjord. To av dem, Arne og Kaare, ble også leger.
Sigurd Kulseng Hansen var nest eldst i en søskenflokk på 10. Faren, Lars Mikal Hansen, var en fremstående mann i Trondenes herred. Han bodde på Sama og kjøpte Kulseng gård i 1885 og flyttet dit med familien.
Hansen tok examen artium i Trondheim i 1891 og medisinsk embetseksamen 1898. Deretter ble han konstituert distriktslege i Steigen og assistentlege hos distriktslege Schiørn i Lofoten. I 1901 ble han kommunelege i Kvæfjord og bygdas første distriktslege fra 1910. Kontoret hadde han i begynnelsen på loftet til baker Pedersen på Borkenes, mens han og familien bodde hos Fochsens. Senere kjøpte han en eiendom på Borkenes på 50 mål som han dyrket, og i 1904 flyttet familien inn i egen bolig med fjøs og drengestue. Etter hvert ble gården bygd ut med en buskap på to hester, seks kyr, sauer, gris og høns. Gårdsbruket var mønstergyldig drevet og vakte interesse hos Stortingets landbrukskomité som besøkte gården i 1912. Hansen hadde også stor interesse for skogplanting og er kjent for å ha satt ut 400.000 gran og furu i Tennvassåsen.
Les mer …
 Snøskredet i Langvassdalen natt til 7. mars 1956 tok nesten hele huset til familien Kibsgård, bare deler av grunnmuren sto igjen. Snøskredtragedien i Langvassdalen i Kvæfjord kommune den 6. og 7. mars 1956 førte til at fem av seks mennesker i samme familie omkom. Denne tragedien nær druknet i ei større ulykke som skjedde i Sigerfjord natt til 7. mars, der 14 mennesker og flere hus ble feid på havet.
«Snøvinteren» 1956 lavet det ned med mengder av snø fra tidlig på høsten. På Forøysæter 8. desember 1955 måtte familien Liv og Ole Antonsen rømme fra huset da skredet gikk som feide med seg bislaget, uthuset og i tillegg slo inn begge lem-dørene på fjøset slik at den ble fylt med snø. Samme dag gikk det flere store skred fra Forøysæter til Gombogen, som feide både trær og telefonstolper på havet. Fjorden var full av snøsørpe og trær helt ut til Forøya. Det tok sju døgn før man klarte å åpne vegen igjen - med bulldoser. Les mer …
 Jac. Norman som elev på 6. Divisjons skole i 1919. (født 30. mars 1897 på Vebostad i Kvæfjord, død på Harstad sykehus 20. januar 1983) var lærer, skoleinspektør, offiser og ordfører i tre kommuner. Han må også kunne betegnes som en betydelig kulturpersonlighet med allsidige samfunnsinteresser. Selv forkortet han ofte navnet sitt til Jac. Norman, som også ble alminnelig for andre å omtale ham. Hele sitt voksne liv var han Arbeiderparti-politiker. Sitt ideologiske ståsted kan man tenke seg han fikk skjerpet da han ble engasjert i Mot Dag da han tok videreutdanning i Oslo i 1924/25. Hans politiske virksomhet resulterte i at han fikk verv som ordfører både i Bjarkøy, Sandtorg og Kvæfjord. Avholdssaken og det norske språket lå også hans hjerte nært, og han skrev for det meste på nynorsk. Innen Det Norske Totalavholdsselskap var han en ledende person. Les mer …
| 
