Forside:Nidaros bispedømme

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Nidaros bispedømme
Nidarosdomen i høstsol.
Foto: Morten Dreier
(2005)

Nidaros bispedømme, fra 1152/1153 til reformasjonen Nidaros erkebispedømme, er et bispedømme i Den norske kirke som i dag (1983– ) omfatter Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Bispesetet er Nidarosdomen i Trondheim.

Nidaros er et av Norges fem opprinnelige bispedømmer. Det ble formelt grunnlagt av Olav Kyrre mellom 1070 og 1080, men allerede rundt 1015 omtales en «biskop i Trondheimen». I 1152/1153 ble det elevert til erkebispedømme, en status det hadde inntil reformasjonen. Dette betydde at Norge var en egen kirkeprovins, og ikke lenger underlagt Lund erkebispedømme. Frem til 1804 dekket Nidaros Nord-Norge, og så sent som i 1983 ble Nordmøre og Romsdal overført til det nye Møre bispedømme.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Aslak Bolts jordebok er ei jordebok fra 1430-årene med oversikt over Nidaros erkebispedømmes eiendommer. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i senmiddelalderen. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, Aslak Bolt.

Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra 1200 og 1300-tallet, men informasjonen i disse var utdatert på grunn av svartedauen på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etterhvert ble dyrket opp på nytt.

Innholdet er organisert i registre etter fylke og skipreide etter en rute fra Beitstad i Inderøy sørover til Sunnmøre og en annen rute fra Namdalen nordover til Hålogaland. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn, skylda før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til reformasjonen, med et register som hele tiden ble oppdatert.   Les mer …

Olav Engelbrektson begynte byggingen av Steinvikholm slott i 1525
Foto: Erik Fløan
Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaros fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil.

Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han ble i 1503 immatrikulert ved Universitetet i Rostock i Tyskland. Han var da allerede presteviet. Etter å tatt baccalaureuseksamen i 1505 og fullført sin magistergrad i 1507 arbeidet han i byen noen år. Det ser så ut til at han en tid var tilknyttet Universitetet i Louvain, før han så ble forstander for det norske studentkollegiet i Rostock, kalt St. Olavs regens. Under oppholdet der ble han kjent med blant annet de svenske brødrene Johannes og Olaus Magnus; førstnevnte var den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

I 1514 eller tidlig i 1515 kom han tilbake til Norge. Det ser ut til at han først ble kannik i Oslo, men allerede den 10. mai 1515 ble han kannik i Nidaros. Den 17. september samme år ble han utnevnt til dekanus ved domkapitelet av pave Leo X. Han ble også official, eller rettsvikar, det vil si erkebiskopens ombudsmann i kirkerettslige saker. Olav ble også utnevnt til økonom og regnskapsfører i erkebispedømmet, og han satt i redaksjonen for Missale Nidrosiense sammen med kantoren Peter Sigurdsson.   Les mer …

Aslak Harniktsson Bolt (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo av domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke diplomer. Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter Svartedauden. I 1432 fikk han framstilt Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på 1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant Nidarosdomen, og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i 1435 i Bergen og i 1436 i Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en frille.   Les mer …

Nidarosdomen i vintersol.
Foto: Morten Dreier
Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke (bm.) eller Nidaros domkyrkje nyn., er Norges viktigste kirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes både som Norges nasjonalhelligdom og som kroningskirke (selv om det ikke lenger foretas kongekroninger i Norge). I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges regent skal krones i Trondheim. Nidarosdomen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget avskaffet kroningsseremonien, i 1908, har kirken vært brukt til signing av regenten. De norske kronregaliene har vært oppbevart i kirken.   Les mer …

Kart over Trondhjems Stift / Nidaros bispedømme (med grenser frå føre 1983) som viser kvar Hemne prestegjeld låg.
Hemne prestegjeld, fram til 1918 skrive Hevne prestegjeld, var eit prestegjeld i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kyrkja. Hemne prestegjeld, som vart frådelt Hitra prestegjeld ved reskript av 5. desember 1765, dekkjer kommunane Hemne og Snillfjord og har fire sokn: Hemne, Vinje, Heim (frå 1884) og Snillfjord (frå 1899). Gardane Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen, som tidlegare høyrde til Rindal prestegjeld, vart lagt til Vinje sokn av Hemne prestegjeld ved kongeleg resolusjon av 4. desember 1862. Den noverande kyrkja i Hemne sokn vart innvigd den 29. juni 1817 etter at den gamle kyrkja, «Sancta Margrethæ», brann ned natt til 15. desember 1815. Kyrkja er åttekanta og har totalt 500 sitteplassar. Ved Vinjeøra har det vore kyrkje sidan føre reformasjonen. Den noverande kyrkja i Vinje sokn, ei åttekanta tømmerkyrkje, vart bygd i 1820 etter at den gamle kyrkja vart riven, men tårnet og preikestolen, så vel som den gamle altartavla frå 1712 i nederlandsk barokkstil, vart flytta over til nykyrkja.   Les mer …

 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nidaros bispedømme
 
Andre artikler